Ranveig Frøiland (A): Eg vil stilla følgjande spørsmål til olje- og energiministeren:

«Ved anlegget på Mongstad er det mange anleggsarbeidarar frå bl.a. Polen som Statoil har ansvaret for under utbygginga. Det vart opplyst i NRK at dei ikkje kjente til kva løner underleverandørane deira gav arbeidstakarane sine, og heller ikkje hadde dei rett på innsyn i desse tilhøva. Desse tilhøva minner om sosial dumping av utanlandske arbeidstakarar.

Vil statsråden ta initiativ overfor Statoil for å få openheit i arbeidsvilkåra?»

Statsråd Einar Steensnæs: Så vidt jeg har brakt i erfaring, har spørsmålet fra representanten Frøiland utgangspunkt i Statoils prosjekt for bygging av et avsvovlingsanlegg for bensin på Mongstad. Cirka halvparten av dette arbeidet utføres av norske arbeidstakere, mens ca. 7 pst. av arbeidsomfanget er satt ut til arbeidere utenfor EØS-området, nærmere bestemt en gruppe polske arbeidstakere fra et datterselskap til en norsk leverandør.

For å ta inn arbeidskraft utenfor EØS-området må arbeiderne i henhold til utlendingsloven ha en arbeidstillatelse i Norge. I utlendingsloven er det en forutsetning for å få godkjent en slik arbeidstillatelse at betingelser og rammer for de ansatte ikke skal

«være dårligere enn etter gjeldende tariffavtale, regulativ eller det som ellers er normalt for vedkommende sted og yrke».

Statoil opplyser at de i sine kontraktsbetingelser har inntatt disse forhold som krav, og at selskapet har mottatt skriftlig bekreftelse fra hovedkontraktor Aker Kværner om at disse forhold er videreført i inngåtte avtaler med dennes underleverandører. Jeg har videre fått opplyst at kontraktsformatet og bruk av fastpris og enhetspriser for de utførte arbeider normalt begrenser partenes tilgang til lønnsinformasjoner for de aktuelle arbeidstakere.

Med bakgrunn i oppmerksomheten rundt denne saken har Aker Kværner som hovedkontraktor fått innhentet ytterligere dokumentasjon fra det aktuelle firma som er underleverandør. Ifølge Statoil bekrefter denne informasjonen at lønnsnivået er satt med basis i aktuelle tariffavtaler, og dette skal være dokumentert ved timelønnsnivå for aktuelle arbeidstakergrupper. Basert på dette underlaget gir Statoil uttrykk for at det så langt de kan se, ikke er påvist noe som underbygger påstanden om sosial dumping.

Statoil påpeker videre at det er et uttrykt krav fra selskapet at gjeldende bestemmelser overholdes i all dets virksomhet, og at det samme kravet også gjelder i forhold til deres underleverandører. Jeg har fått signaler om at som et resultat av oppmerksomheten om denne konkrete saken, vurderer nå Statoil tiltak som bedre kan sikre selskapet rett til tilsyn og verifikasjon av bl.a. lønnsvilkårene i forhold til framtidige kontrakter.

Ranveig Frøiland (A): Eg takkar for svaret, som eg synest er positivt.

Det var eit skremmande innslag, vil eg seia, på Dagsrevyen, der arbeidstakarar ikkje ville eller kunne – det veit eg ikkje – seie kva dei hadde i løn, fordi dei følte at her ville det verta represaliar dersom dei sa noko. Statsråden viser her til utlendingsloven, og det er jo det som er problemet, at det ikkje er ei forvaltingsstyresmakt som fører kontroll med at UDI sine vedtak og føresetnader vert følgde. Det er det som er problemet.

Norske tillitsvalde som ein normalt har godt kontakt med, kjem heller ikkje i posisjon når det gjeld utanlandsk arbeidskraft, for i dei store prosjekta er det òg utanlandske arbeidsgjevarar, og dei har ikkje norske tillitsvalde. Det er klart at det er vanskeleg å få innsyn, og difor er det heilt nødvendig at Statoil, som er hovudleverandør, veit kva dei betalar.

Statsråd Einar Steensnæs: I denne konkrete saken mener jeg både Statoil og Aker Kværner har foretatt den avklaring som er nødvendig for å forsikre seg om at alle regler vedrørende lønns- og arbeidsvilkår er oppfylt i tråd med utlendingslovens bestemmelser. Generelt er jeg enig med Ranveig Frøiland i at det skal være åpenhet og nødvendig innsikt i arbeidsforhold, slik at en kan holde kontroll med at det er like lønnsvilkår, uansett tilsettingsforhold.

Når det gjelder innslaget på Dagsrevyen, kan jeg ikke kommentere det ettersom jeg ikke så det innslaget, men jeg ser ikke bort fra at når en stiller utenlandske arbeidere foran et TV-kamera eller intervjuer utenlandske arbeidere, vil det utløse en frykt for at en gjør noe som er feil i forhold til de forventninger som vertslandet stiller. I hvert fall er jeg glad for at i denne konkrete saken har vi fått den nødvendige avklaring.

Ranveig Frøiland (A): Det som er trist, er at sånne ting skjer i ettertid. Det skal ikkje vera nødvendig at ein må stilla spørsmål når eit så stort, godt selskap som Statoil står for denne utbygginga. Eg er veldig glad for det arbeidet som er gjort av statsråden, som har undersøkt dette, og ikkje minst for at Statoil no seier at dei skal sjå på korleis dei kan sikra selskapet sin rett til innsyn. Men eg vil ha bekrefta frå statsråden at Statoil ikkje berre skal sjå på det, men òg sikra seg at det skal gjerast i framtida, slik at det ikkje vil bli stilt nye spørsmål ved retten for Statoil til å ha innsyn i kontraktar til underleverandørar, for det må eit selskap som Statoil ha.

Statsråd Einar Steensnæs: Jeg vil understreke at Statoil har gjort det som er nødvendig å gjøre i en sak hvor det ble satt spørsmålstegn ved tilsettings- og lønnsforhold for underleverandører, og at de har tatt det ansvaret. Jeg påpeker videre at de som resultat av denne spesielle saken også har iverksatt tiltak, slik at man for ettertiden skal kunne ha enklere prosedyrer og på en ubyråkratisk måte få tilgang til alle opplysninger som vedrører ansattes lønnsvilkår og arbeidsvilkår, og dermed ikke gi grunnlag for tilsvarende oppslag i media.