Olaf Gjedrem (KrF): Eg vil stilla følgjande spørsmål til utviklingsministeren:

«Landbruk i utviklingsland er viktig for å skaffa innbyggjarane veldstandsvekst og sikker tilgang på mat og å redusera svolt. Til no har under 1 pst. av utviklingshjelpa vorte nytta til å stimulera landbruksutvikling.

Vil statsråden bidra til å realisera målsettinga om at inntil 15 pst. av bistanden vert innretta mot utviklingslanda sitt landbruk?»

Statsråd Hilde Frafjord Johnson: Landbruk er et sentralt virkemiddel for å nå FNs første tusenårsmål: å halvere andelen ekstremt fattige og sultende innen 2015. Økt satsing på landbruksutvikling i utviklingsland betyr økt vekt på matvaresikkerhet og en vei ut av fattigdommen. For fattige på landsbygda betyr landbruket både mat og inntektsmuligheter. Dette feltet har imidlertid vært altfor lavt prioritert hittil. Det er likevel ikke korrekt at kun 1 pst. av bistanden har gått til landbruksutvikling og matvaresikkerhet.

Betydningen av økt satsing på dette feltet er bakgrunnen for at jeg i fjor nedsatte en ekstern, rådgivende gruppe for å komme fram til forslag om hvordan vi kan styrke landbruksutviklingen gjennom utviklingssamarbeidet. Utvalget har nå presentert sin rapport. Forslagene innebærer langt mer enn økt pengebruk, men ett av forslagene er å innføre et mål om at 15 pst. av norsk bistand skal gå til landbruksutvikling.

Det er nettopp gjennomført en høring av den rådgivende gruppens rapport. Høringen har omfattet private organisasjoner innen utvikling, miljø og bondenæringen, i tillegg til departementer og NORAD.

Jeg har ennå ikke sett alle høringsuttalelsene og har derfor ikke tatt stilling til enkelthetene i rapporten. Retningen har jeg likevel allerede konkludert på. Vi skal bli klarere når det gjelder å fremme landbruksutvikling i vår bistandsplanlegging og i vår dialog med utviklingsland, og vi skal øke innsatsen. Hvor mye og med hvilke konkrete virkemidler vil jeg komme tilbake til når høringsuttalelsene er gjennomgått, og vi har behandlet saken.

På Johannesburg-toppmøtet varslet statsministeren en økning i bistandinnsatsen innenfor de såkalte WEHAB-områdene, vann, energi, helse, landbruk og biologisk mangfold, hvorav Norge håndterer helse separat. Det ble lagt opp til 375 mill. kr ekstra de tre neste årene. En økning i landbruksinnsatsen vil også måtte ses i en slik sammenheng.

I budsjettproposisjonen for neste år vil Stortinget bli orientert om på hvilken måte Regjeringen vil følge opp rapporten fra den rådgivende gruppen om bistand og landbruk.

Olaf Gjedrem (KrF): Eg takkar for eit positivt svar, som eg tolkar som ei klar støtte til den målsetjinga dette interne utvalet har om å fokusera meir på å få ein høgare støtteandel når det gjeld utviklinga av landbruket.

Det er jo kjent at helse, utdanning og kompetanse og andre viktige område har blitt veldig sterkt fokusert på av norsk utviklingshjelp. Men eg føler nok òg at ein bør prioritera slike basale behov som mat for å kunna redusera svolt og ikkje minst fattigdom, som WHO har ei offensiv målsetjing om å halvera på verdsbasis dei neste ti–tolv åra. Eg føler at ein treffer det veldig godt ved å effektivisera og gjera utviklingslanda i stand til å produsera meir av denne maten og energien sjølve. Då er det sikkert at det kjem fram til dei befolkningsgruppene som har bruk for det.

Statsråd Hilde Frafjord Johnson: Det er helt riktig at vårt utgangspunkt er å få til en sterkere satsing, slik også utvalget anbefaler, men vi vil da komme tilbake til hvor mye, og hvorvidt vi vil ha en prosentmålsetting og i dette omfang.

Når det gjelder betydningen av dette, er det absolutt ingen tvil. Det har nok dessverre vært slik at hele landbruks- og matvaresikkerhetsfeltet har vært nedprioritert de siste årene, både av nasjonale myndigheter i utviklingslandene og av internasjonale utviklingsaktører. Det er uheldig. Det må vi få analytisk kapasitet til å svare på. Vi spør oss i alle fall om slike faktorer har spilt inn under den sultkatastrofen vi har sett er under oppseiling i det sørlige Afrika og på Afrikas Horn, og om det også er strukturelle årsaker knyttet til manglende landbruksinnsats. Dette vil vi også, sammen med internasjonale aktører, etterprøve og analysere. Det er i hvert fall ingen tvil om at vi fra norsk side har en klar intensjon.

Olaf Gjedrem (KrF): Eg takkar igjen for svaret.

Eg vil i dette andre innlegget mitt etterlysa meir konkrete føremål i denne satsinga. Er det det verkemiddelapparatet som kan vera mest mogleg effektivt, ein vil analysera? Er det rådgiving, forsking, forskingsformidling, låneordningar, tilrettelegging av mekanisering og bruk av pensjonerte ressurspersonar, f.eks. i Noreg, som kan hjelpa med faglege råd som kan vera av stor nytte, ein vil analysera? Det er nokså mange verkemiddel som kan vera disponible på ein relativt avgjerande måte. Noreg som landbruksland har markert seg ved å vera i fyrste rekkje på verdsbasis på mange av desse områda, og eg vil tru at både kapasiteten og kvaliteten er til stades. Vil statsråden tenkja i desse banane?

Statsråd Hilde Frafjord Johnson: Jeg har gjennomgått utvalgets innstilling, og den omfatter i grunnen nesten alle de virkemidler som representanten Gjedrem er inne på. Det gjelder både spesifikke landbruksrelaterte tiltak innenfor rådgivende veiledning og de økonomiske, finansielle ordningene, f.eks. låneordninger og kredittordninger. Det gjelder også styrket kapasitet og kompetanse i det norske systemet, altså personell, for å kunne håndtere dette. Men det er også et forhold som representanten nevnte, som ikke drøftes, og det er mekanisering. Man er ikke opptatt av den delen av virkemidlene. Jeg tror vi har til dels dårlige erfaringer med det i en del land tidligere.

Det representanten ikke nevnte, men som er veldig sentralt i utvalgets innstilling, er det å sikre bedre markeder lokalt, regionalt, nasjonalt og internasjonalt for landbruksprodukter. Dette er sterkt knyttet til produksjon og muligheter til vekst i landbruket. Det legger man sterk vekt på, slik at vi vil få en helhetlig innfallsvinkel, og vi vil se på alle disse virkemidlene.