Berit Brørby (A): Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til nærings- og handelsministeren:

«Nedsalget av Raufoss ASA har strandet, og mye tyder på at bedriften er i nærheten av konkurs og trenger innsprøytning av ny kapital. Flere hundre arbeidsplasser er i fare. Staten er fortsatt en betydelig eier i bedriften, og har hovedansvaret for dens videre skjebne.

Hva vil statsråden gjøre?»

Statsråd Ansgar Gabrielsen: Raufoss ASA har i lengre tid arbeidet for et salg av mesteparten av sin gjenværende virksomhet til nederlandske Euralcom NV. Som ledd i dette arbeidet fra selskapets side innhentet jeg de nødvendige fullmakter fra Stortinget til at Nærings- og handelsdepartementet kunne slutte seg til et slikt opplegg for salg av aktiviteter i Raufoss ASA. Jeg viser i den sammenheng til St.prp. nr. 39 for 2002-2003 om eierskapssaker vedrørende Raufoss ASA med flere, som gav en bredere redegjørelse for saken. Stortinget sluttet seg til opplegget i hovedtrekkene. Det har etter dette vært forhandlet videre mellom partene, bl.a. basert på en såkalt due dilligence-gjennomgang.

I børsmeldingen datert 14. mars i år heter det imidlertid følgende:

«Styret i Raufoss har besluttet å avbryte forhandlingene med Euralcom om salg av Chassis-virksomheten, da det ikke var mulig å bli enige om betingelser som var akseptable for Raufoss" aksjonærer og kreditorer. Egenkapitalsituasjonen anses ikke tilfredsstillende og styret arbeider med en plan for refinansiering av selskapet for å sikre et langsiktig grunnlag for videre drift. Interne tiltak for å tilpasse virksomheten ytterligere til de utfordringer en står ovenfor vil bli iverksatt.»

Raufoss-konsernet er for tiden i en krevende finansiell situasjon. Det har lenge vært kjent. Årsresultatet for 2002 viste et underskudd på minus 362 mill. kr, og det ble gjennomført betydelige engangsnedskrivninger av anleggsaktiva. Selskapets brutto og netto gjeld økte betydelig gjennom året.

Som aksjonær i Raufoss ASA må departementet avvente styrets forslag om tiltak før jeg kan ta stilling til hvordan staten skal opptre. Styrets forslag foreligger ikke ennå, og det blir derfor vanskelig å spekulere i tiltak fra statens side. Det er også andre større aksjonærer som må ta stilling til hva som bør gjøres. Selskapets styre og ledelse ser nå, så vidt jeg forstår, på muligheten for å finne andre løsninger, og jeg vil altså vente på de vurderingene styret selv foretar, før det blir tatt nye skritt fra min side.

Et forhold vi vil se nærmere på, er eventuelle miljøforpliktelser som måtte påhvile Raufoss, bl.a. knyttet til den tidligere forsvarsbedriftens og Forsvarets dumping av gammel ammunisjon i Mjøsa både under siste verdenskrig og på 1950- og 1960-tallet. Dette er forhold som kan ha betydning for det videre arbeidet med å sikre selskapets videre utvikling.

Berit Brørby (A): Jeg vil takke statsråden for svaret.

Jeg er selvfølgelig klar over hva Stortinget har sagt, og hvilke ønsker Stortinget har hatt for nedsalget av Raufoss ASA, men jeg er i likhet med statsråden også opptatt av hva som nå skjer for å få et langsiktig grunnlag for den videre driften. Jeg tolker det statsråden sa til slutt om miljøforpliktelsene, positivt. Jeg vil spørre statsråden om han nå ser noe grunnlag for å rydde unna de miljøforpliktelsene som ligger på Raufoss ASA for nettopp å gjøre et nedsalg av bedriften enklere. Det er det ene. Det andre jeg gjerne vil utfordre statsråden på, og som kan bidra til det han selv sa om å få et langsiktig grunnlag for videre drift, ikke bare for denne bedriften, men for hele Raufoss–Gjøvik-området, er det å ta et initiativ til å støtte et innovasjonsselskap som kan bidra til å øke utviklingen i området.

Statsråd Ansgar Gabrielsen: Den saken som går på nedsalg av vesentlige deler av Raufoss ASA, føres selvfølgelig først og fremst av styret selv i og med at staten ikke er eneeier lenger. I Raufoss ASA ligger det betydelige miljøforpliktelser. Dette er miljøforpliktelser som er omtalt i det prospektet som ble lagt ut i 1990, da man delprivatiserte Raufoss. Jeg har orientert Stortinget om det og har sagt til Stortinget at jeg i den sammenheng vil måtte opptre som en aksjonær som sitter på ca. 50 pst. Ut fra eierposisjonen betyr det at det er en felles forpliktelse på aksjonærene.

Når det gjelder de totale miljøforpliktelsene som ligger her, avklares det ganske klart i norsk miljøvernlovgivning. Hvis staten skal påta seg forpliktelser ut over det som følger av miljølovgivningen i forhold til selskap, vil det være en sak for miljøvernmyndighetene.

Berit Brørby (A): Jeg takker igjen for svaret.

Jeg registrerer at statsråden ikke har noen kommentarer til et statlig initiativ til å få laget et innovasjonsselskap i området. Det synes jeg er noe defensivt. Jeg har lyst til å si at det nå er veldig mange i dette området som venter på gode, offensive svar fra statsråden og Regjeringen. De ansatte og deres familier er svært utrygge. Jeg mener at staten, som er en stor aksjonær i Raufoss ASA, har et spesielt ansvar for å vise veg med hensyn til hvordan denne bedriften kan reddes, og hvordan dette samfunnet kan se framtiden noe lysere i møte. Så jeg utfordrer igjen statsråden på dette med innovasjonsselskapet, men også på at staten bidrar til å rydde unna de miljøforpliktelsene som ligger der, nettopp for å gjøre et salg av bedriften enklere, og at man kommer fram til en noe mer offensiv politikk for dette området, for det forventes.

Statsråd Ansgar Gabrielsen: Når jeg ikke svarte på det i første runde, var det fordi jeg visste at jeg ville få en ny mulighet.

Bare for å kvittere helt ut i forhold til miljø: Det er klart at det er viktig og interessant også både for staten som eier og for staten som sådan å få sortert det ut slik at eventuelle kjøpere vet eksakt hvilken risiko som ligger i Raufoss. Det skal jeg ta med meg.

Når det gjelder spørsmålet om staten skal delta som en mulig aktør og bidragsyter i et innovasjonsselskap, er det definitivt noe man må komme tilbake til. Jeg vil si det slik at det kanskje ville være naturlig å se disse tingene i sammenheng.

Hvis man får til en løsning som er så god som jeg håper at den blir, nemlig at vi kan fortsette virksomheten, men med nye, industrielle, trygge, gode og kapitalsterke eiere, blir det behovet litt annerledes enn hvis det ikke skulle skje.

Jeg vil også bare for ordens skyld gjøre oppmerksom på at Oppland fylke faktisk er blant de fylkene som har lavest arbeidsledighet, og at vi selvfølgelig må se hele landet i sammenheng før vi deler ut midler til innovasjonsselskap eller såkornselskap.