Stortinget - Møte onsdag den 26. mars 2003 kl. 10
President: Inge Lønning
Spørsmål 12
Morten Høglund (FrP): Jeg vil få lov å stille følgende spørsmål til nærings- og handelsministeren:
«Deler av norsk næringsliv sliter med konkurranseevnen. Samtidig er det uavklart hva som blir resultatet av pågående EØS-forhandlinger. Norsk næringsliv generelt og havbruksnæringen spesielt vil kunne ha store fordeler av frihandelsavtaler med land utenfor EØS-området.
Hvilken strategi har statsråden for å bidra til at norsk næringsliv får bedre tilgang til markedene i f.eks. Asia og Nord- og Sør-Amerika?»
Statsråd Ansgar Gabrielsen: Det overordnede målet i handelspolitikken er å legge til rette for at våre ressurser kan utnyttes mest mulig effektivt. Et viktig virkemiddel for å oppnå dette er å redusere sentrale handelsbarrierer nasjonalt så vel som internasjonalt.
For eksportbedriftene er god internasjonal markedsadgang en forutsetning for lønnsom drift. Samtidig er god markedsadgang for andre lands bedrifter til det norske markedet viktig for å stimulere til effektiv ressursbruk nasjonalt, noe som bl.a. kommer forbrukerne til gode gjennom lavere pris og større vareutvalg.
WTO er vårt fremste redskap for å sikre bred markedsadgang for norske eksportører. 145 land forhandler i dag om betingelsene for å få bedre handelsregelverk på en rekke områder, som bl.a. tjenester, landbruk, markedsadgang for industrivarer, herunder fisk og fiskeprodukter, bedre regelverk for antidumping og subsidier.
GATT-avtalen oppfordrer til ytterligere frihandel gjennom regionale og bilaterale avtaler. Parallelt med forhandlingene i WTO ser vi en rask utbredelse på verdensbasis av slike frihandelsavtaler, og utviklingen har akselerert de siste årene. Regionale og bilaterale frihandelsavtaler inngått mellom andre land hindrer norske eksportører like konkurransevilkår på viktige markeder. Utviklingen tilsier derfor at Norge hele tiden bør vurdere potensialet ved å inngå nye eller videreutvikle eksisterende frihandelsavtaler.
EFTA-landene fulgte i EUs kjølvann da frihandelsavtalene med landene i Sentral- og Øst-Europa ble inngått tidlig på 1990-tallet. De siste årene har vi imidlertid forhandlet frem mer ambisiøse avtaler som også omfatter tjenester, investeringer og offentlige anskaffelser med land utenfor EØS-området. Vi har nettopp fullført forhandlinger med Chile. Avtalen sikrer bl.a. markedsadgang for norsk maritim transport og fiskeprodukter. EFTA vil i mai åpne forhandlinger med Sør-Afrika, som er et interessant marked for flere norske sektorer. Videre vurderer EFTA-landene muligheten for en frihandelsavtale med Sør-Korea. Dette vil bl.a. sikre tollfri adgang for norsk laks, som nå er underlagt en toll på mellom 10 og 20 pst.
Vi arbeider altså aktivt med å sikre norsk næringsliv tilgang til nye markeder gjennom regionale frihandelsavtaler i EFTA-regi. EFTA-landene utgjør et betydelig marked som andre land er interessert i. Derfor ser vi at WTO og EFTA-sporet utfyller hverandre. Vi etterstreber altså en balanse mellom regionale frihandelssystemer og det multilaterale systemet som fremmer norsk verdiskaping både på kort og lang sikt.
Morten Høglund (FrP): Jeg takker statsråden for svaret.
Det er tilfredsstillende at man gjennom EFTA søker å få til ytterligere frihandelsavtaler. Siden 1992 har handelen med våre handelspartnere som vi har frihandelsavtaler med, økt med i gjennomsnitt 8 pst., mens handelen med de handelspartnere vi ikke har frihandelsavtaler med, bare har økt med 2,6 pst. Så nytten av frihandelsavtaler er klar. Vi ser jo også det nå i EØS-forhandlingene når vi prøver å kompensere for bortfallet av frihandelsavtaler med søkerlandene.
At vi har fått en avtale på plass med Chile, er gledelig. At vi ser ut til å kunne gå i en posisjon hvor vi forhandler med Sør-Korea, er også gledelig. Ser statsråden for seg en horisont utover disse? Og kan vi tillate oss å strekke ambisjonene noe lenger og videre?
Statsråd Ansgar Gabrielsen: Det er helt riktig som representanten Høglund sier: Handelen med de land som vi har inngått frihandelsavtale med, har økt markert mer enn handelen med de land vi ikke har en slik avtale med.
Det er for enkelte bransjer dette er særlig viktig, og fisk – som det var nevnt – er en av disse. Selv om det i totalsum ikke er en stor del av norsk handel, er det en viktig og stor andel som går på handel med bl.a. fisk. Mexico er et av de landene vi har inngått avtale med, noe som definitivt har vært positivt. Nå er vi ferdige med Chile. Vi har samtaler gående i EFTA om Sør-Korea. De vurderingene vil vel antageligvis bli finalisert i det ministerrådsmøtet som vi skal ha i juni, for øvrig i Norge.
Representanten spør om vi har ambisjoner utover dette. Vel, det avhenger mye av hva andre land gjør, og av hva andre store handelsmakter gjør. Vi vet at eksempelvis USA har vært på banen og sondert muligheter mot andre land. Vi må følge den utviklingen nøye og ta de initiativ som er nødvendige for å ivareta våre interesser.
Morten Høglund (FrP): Jeg takker statsråden for svaret.
Nettopp det siste landet som ble nevnt fra statsrådens side, nemlig USA, er kanskje det største markedet som vi har ved siden av EU. Det å få et ordnet forhold til USA og en frihandelsavtale der tror jeg vil være av stor viktighet for mange næringer. Vi har en avtale med Mexico. Får vi på plass avtalen med Canada, er det USA som mangler imellom der. Jeg tolker statsrådens svar slik at man i hvert fall vil undersøke grunnlaget for en frihandelsavtale mellom EFTA og USA.
Statsråd Ansgar Gabrielsen: Det var særlig to land som var nevnt. Det var Canada, som vi har holdt på med veldig lenge, og som de fleste av oss hadde både trodd og håpet at vi skulle ha vært ferdig med. Der står det i realiteten på ett punkt, og det er det som går på skipsbygging og canadiske tollmurer for import av skip. Det er forhold vi jobber intenst med på mange nivåer.
Når det gjelder USA, vet vi at USA har inntatt flere spor, i betydning av WTO som et hovedspor, men at de også ser på muligheten for andre avtaler bilateralt. I den sammenheng er det naturlig at vi også fra norsk side vurderer om det er grunnlag for å ta initiativ av mer konkret art knyttet til forhandlinger. Slike vurderinger pågår.