Hill-Marta Solberg (A): Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til nærings- og handelsministeren:

«Staten er norsk næringslivs største eier og kan bruke sin posisjon til å begrense lederlønnsutviklingen. Nå har det vist seg at ledere i selskap der staten har store eierandeler, har mottatt høye lønnstillegg og høye bonuser. I januar i år uttalte statsråden at han ville styre slikt med hard hånd.

Hva konkret vil statsråden nå gjøre med de høye tilleggene for å forhindre ytterligere lønnshopp til ledere i de selskapene hvor staten er en stor eier?»

Statsråd Ansgar Gabrielsen: Staten har en absolutt interesse av å begrense lønnsveksten ved vårens lønnsoppgjør. Begrunnelsen for et slikt standpunkt er å bedre norsk næringslivs konkurransekraft. Derfor har Regjeringen inngått en avtale med partene i arbeidslivet som har en slik målsetting. I denne avtalen har Regjeringen også forpliktet seg til å bruke eiermakt hva gjelder lederlønninger. Det er mitt hovedansvar å følge dette opp, og det har jeg også tenkt å fortsette å gjøre.

Som kjent er det styrets ansvar å vedta lønn og annen kompensasjon for selskapets daglige leder. En eier kan gi uttrykk for synspunkter overfor styret i denne sammenheng, men kan ikke gripe direkte inn. Disse ansvarsstillingsprinsippene, som er nedfelt i selskapslovgivningen, innebærer at også staten respekterer den rolle man har som eier i henhold til denne lovgivningen. Den praktiske oppfølgingen må derfor skje innenfor disse rammene. Selv om jeg har meget klare oppfatninger om behovet for at de som sitter i styre og ledelse i selskapene hvor staten er tungt inne som eier, følger lønns- og kompensasjonspolitikk som anses rimelig i forhold til samfunnet rundt dem, har jeg ikke tenkt å gå utover de formelle rammene.

Jeg har ved flere anledninger fulgt opp det jeg uttalte i januar. Jeg tok dette opp overfor en rekke av selskapene i den konferansen jeg arrangerte som het «Bedre eierstyring og god selskapsledelse» i februar. Jeg har sendt brev til styrene og bedriftsforsamlingene i selskaper der staten ved Nærings- og handelsdepartementet har aksjer, og jeg har innkalt alle de samme selskapene til et møte den 9. april, hvor lederlønningene og kompensasjonsordningene igjen vil være tema.

Når det gjelder de heleide statlige selskapene, vil jeg for øvrig også vise til de veiledende retningslinjene som er fastsatt hva gjelder ansettelsesvilkår for ledere, som departementet har gitt, og som har gyldighet.

Når representanten Solberg spør hva jeg konkret nå vil gjøre, vil svaret være at jeg vil fortsette det jeg har gjort så langt, og gi klart uttrykk for hva jeg forventer av dem som i henhold til lovverket treffer de vedtak som det her er snakk om. Så vil jeg selvsagt ha disse forhold med i vurderingen sammen med andre relevante forhold når departementet fastlegger sitt syn på hvilke personer som er best egnet til å sitte i selskapenes styrende organer. Dette vil vi også drøfte med representantene for de øvrige eierne i selskapene, hvor staten ikke er eneeier.

La meg avslutningsvis understreke at vi alle er opptatt av disse forholdene. Vi bør ikke tillate at én gruppe personer, som er liten i forhold til de store lønnstakergruppene i dette landet, ved sin opptreden setter i fare et nødvendig samarbeid for å få til en kontroll med lønnsutviklingen, som hele vår økonomi er avhengig av. Enkelte har også påpekt at denne regjeringen har gått lenger enn tidligere regjeringer i å påpeke behovet for at næringslivets ledere skal bidra med sin del. I lys av de enorme verdiene som de selskapene vi her snakker om, representerer, føler jeg imidlertid et tungt ansvar for å påse at staten opptrer ansvarlig som eier. Det kommer jeg også til å gjøre i fortsettelsen.

Hill-Marta Solberg (A): Jeg takker for svaret. Det er helt klart at med den økende arbeidsledigheten vi nå ser, og de store problemene som ikke minst norsk industri har, vil det å lykkes med et moderat lønnsoppgjør framover være viktig for å trygge norske arbeidsplasser. For å klare dette må lederne i næringslivet skjønne sitt ansvar og gå foran.

Næringsministeren har vært prisverdig klar i dette spørsmålet, og jeg er også fornøyd med det svaret han gir her i dag. Men det er også slik at andre departementer er eiere i statlige selskaper. Så mitt spørsmål er om statsråden nå kan forsikre at det som fremstår som hans klare linje i dag, også følges opp fra alle statsråders og departementers side.

Statsråd Ansgar Gabrielsen: Jeg tror vi er grunnleggende enige om – og det tror jeg gjelder hele det politiske miljøet – vårens lønnsoppgjør. Det er nødvendig at vi får til en lavere lønnsvekst, mer på linje med våre konkurrenter for at norsk industri skal opprettholde minimum den konkurransekraften vi har. Helst burde vi jo forbedre den.

Nå er det slik at store deler av de selskap som staten eier andeler i, er overført til Nærings- og handelsdepartementet, men det er riktig, som antydet av spørreren, at det også er en del selskaper som ikke er under Nærings- og handelsdepartementet – jeg holdt på å si foreløpig.

Men det er slik at eierskapspolitikken ligger fast forankret i den eierskapsmeldingen vi presenterte. Det som er politikken på dette området, og som jeg har gitt nokså klart uttrykk for, gjelder i alle selskap som er Regjeringens ansvar, uavhengig av hvilket departement de måtte sortere under. I så måte synes jeg at jeg vil føye til at jeg synes den beslutning styret i Statoil tok hva gjaldt sin konsernsjef, var klok.

Hill-Marta Solberg (A): Jeg takker igjen for svaret.

For kort tid siden ble det også kjent at nok en leder, administrerende direktør i Norsk Tipping – et selskap som er heleid av staten, der Kulturdepartementet er eier – hadde fått sin årslønn økt med 64,6 pst. Begrunnelsen fra styret var positive regnskapsresultater. Siden næringsministeren representerer den klart største eieren i Regjeringen når det gjelder statlige virksomheter, vil jeg stille følgende spørsmål: Mener statsråden at godt regnskapsresultat i seg selv, i virksomheter der staten er betydelig eier, er en god nok begrunnelse for slike lønnshopp?

Statsråd Ansgar Gabrielsen: På et prinsipielt grunnlag vil jeg si helt stjerneklart nei. Regnskapsresultat i seg selv, og dets tørre tall, vil aldri være en tilstrekkelig begrunnelse for å snakke om lønnsvekst i dette området som det her er snakk om. Nå kjenner jeg ikke til saken konkret i Norsk Tipping, og hva som lå til grunn, men som et generelt utsagn tviler jeg på at det også i Norsk Tipping var utelukkende regnskapsresultatet.

Vi har i mange av de selskapene som staten har store eierposter i, hvor regnskapsresultatene kan ha vært bra, delvis bra og måtelige, sett at aksjonærverdien har falt betraktelig i det året som gikk. Det er mange forhold som skal spille inn når man skal foreta en endelig vurdering av hva som skal bli lønnsveksten til administrerende direktør.

Igjen en referanse til Statoil. Jeg så at Statoil i sin begrunnelse hadde sagt at de hadde tatt andre samfunnsmessige hensyn ved lønnsfastsettelsen. Jeg synes det var en klok tilnærming. Jeg vil oppfordre til, gjennom det møtet jeg nå skal ha med de andre selskapene, at det skal være en del av begrunnelsen.