John I. Alvheim (FrP): Jeg har følgende spørsmål til den ærede helseminister:

«Statens helsetilsyn har kartlagt mulighetene for å få legehjelp på dagtid i norske kommuner, som gav som resultat at under halvparten av kommunene har tilbud om legetjeneste på dagtid. Dette skaper store problemer for pasientene.

Finner statsråden dette tilfredsstillende, og hva vil i tilfelle statsråden gjøre med dette?»

Statsråd Dagfinn Høybråten: Norsk Gallup har på vegne av Statens helsetilsyn gjennomført en kartlegging av tilgjengelighet til kommunal legetjeneste på dagtid. Undersøkelsen tok utgangspunkt i telefonnummeret på side to i telefonkatalogen under rubrikken «Dersom hjelpen kan vente litt», dvs. i situasjoner der det ikke er nødvendig å kontakte medisinsk nødnummer, 113. Undersøkelsen var en test på hvor enkelt det var å få kontakt med lege i kommunen med vakt den aktuelle dagen. Tilgang til legevakt på dagtid kan bl.a. være aktuelt for tilreisende og innbyggere som ikke har tilgang til fastlege i kommunen, og i tilfeller hvor fastlegen av ulike grunner ikke er tilgjengelig.

Det oppgitte telefonnummer for hver kommune ble forsøkt ringt opp inntil tre ganger med inntil ett minutts varighet. Undersøkelsen ble gjennomført i ukene 47–49 og skjedde i tidsrommet kl. 0900–1100 og kl. 1200–1500. Kartleggingen har dermed et begrenset omfang, og resultatene må tolkes deretter.

Representanten Alvheim trekker den konklusjon at under halvparten av kommunene har tilbud om legetjenester på dagtid. Jeg mener det ikke er grunnlag for å trekke en slik konklusjon. Innbyggere som har behov for legehjelp på dagtid, vil normalt ta kontakt med sin fastlege. Fastlegen skal ivareta sitt ansvar i denne sammenheng i samsvar med det som er regulert i avtaleverket mellom Den norske lægeforening og Kommunenes Sentralforbund.

Jeg er imidlertid ikke tilfreds med at resultatet fra kartleggingen viste problemer med å komme i kontakt med lege på vakt i over halvparten av landets kommuner. Derfor har jeg skrevet brev til landets kommuner. I brevet har jeg bedt kommunene om å gjennomgå sitt system og sørge for nødvendige forbedringer slik at innbyggerne kan komme gjennom på telefon til legekontor som har vakt. Videre har Statens helsetilsyn oversendt rapporten om kartleggingen til fylkeslegene og bedt om at de iverksetter nødvendig oppfølging av kommunene i sitt fylke.

Jeg vil understreke kommunenes ansvar for å sørge for at innbyggere som bor eller midlertidig oppholder seg i kommunen, har tilgang til nødvendige helsetjenester. Kommunen plikter å organisere øyeblikkelige hjelpetilbud både i og utenom legekontorets kontortid. Det er igangsatt et arbeid med å utarbeide felles forskrift om den akuttmedisinske kjede. I den sammenheng vil jeg vurdere å tydeliggjøre krav om tilgjengelighet til kommunal legevakttjeneste på dagtid. Men i første rekke er dette et spørsmål om å sikre gode rutiner når det gjelder informasjon og tilgjengelighet. Det er i hovedsak ikke et ressursspørsmål eller et regelspørsmål.

John I. Alvheim (FrP): Jeg takker statsråden for svaret og for at han har tatt fatt i denne rapporten og de konsekvensene den synes å peke på.

Fastlegeordningen ble innført i 2001 og skulle sikre oss alle en fast lege, kontinuitet i lege/pasient-forholdet og bedre legehjelp når vi trengte det. Slik har det dessverre ikke blitt, i alle fall ikke i de fleste av landets kommuner. Dette har skapt problemer for mange pasienter, og det er dokumentert at enkeltpasienter i akutte faser har avgått ved døden fordi de ble kasteballer i et system som ikke tar ansvar. Kartleggingen fra Helsetilsynets side viser at det i hele 31 pst. av kommunene ikke var mulig for pasienten å få kontakt med lege.

Mitt oppfølgingsspørsmål til helseministeren blir da: Hvorfor ble ikke kommunene pålagt en legevaktordning på dagtid da fastlegeordningen ble iverksatt?

Statsråd Dagfinn Høybråten: Kommunene har hatt og har et ansvar for legevakttjeneste på dagtid. Det vi her taler om, er måten kommunene følger opp dette ansvaret på.

Jeg er uten videre enig med representanten Alvheim i at det denne undersøkelsen indikerer, er at tilgjengeligheten til slik hjelp på dagtid er for dårlig. Jeg mener at det er noe kommunene med utgangspunkt i de avtaler og de forpliktelser de har, må bringe på plass. Jeg ser da bort fra de kommunene der man har problemer med legedekningen. Men heldigvis er det etter at fastlegeordningen ble innført, langt færre kommuner som har slike problemer. Det er i seg selv et uttrykk for at man har fått en bedre tilgjengelighet. De konklusjoner representanten Alvheim trekker om utviklingen etter at fastlegeordningen ble gjennomført, er det i hvert fall ikke i denne rapporten noe grunnlag for.

John I. Alvheim (FrP): Jeg takker igjen statsråden for svaret.

Jeg forstår at det kan være vanskelig og nær sagt umulig for en fastlege å reise på sykebesøk fra et fullsatt pasientkontor på dagtid. Men jeg har ingen forståelse for at kommunene og KS har utnyttet denne situasjonen når det gjelder fastlegeordningen, og dermed har unnlatt å etablere akuttilbud på dagtid i kommunens regi. Vi kan ikke ha en ordning der det kan være livsfarlig å bli syk i fastlegens kontortid.

Jeg er kjent med at det nå skal utarbeides nye forskrifter i forbindelse med akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus. Vil helseministeren da sørge for at kommunene blir pålagt å etablere legevaktordning på dagtid, slik at pasienter for fremtiden kan være trygge på at akutthjelp vil være å få i kommunene når behovet melder seg? Det er en dårlig løsning at AMK-sentralene skal belastes med ordinær legevakttjeneste.

Statsråd Dagfinn Høybråten: La meg gjenta at det er kommunenes ansvar at det er en tilgjengelig legevakttjeneste på dagtid. Jeg vil i forbindelse med den felles forskriften om akuttmedisinsk tjeneste som representanten Alvheim nå refererer til, vurdere om det er behov for å tydeliggjøre kravene til dette.

Denne undersøkelsen dreier seg altså om tilgjengeligheten av dette tilbudet på telefonen, og ikke om kommunene har unnlatt å oppfylle sin plikt til å ha en slik legevakttjeneste. Det er ikke dokumentert i denne undersøkelsen, og det er det heller ikke grunnlag for her. Jeg mener at kommunene med enkle midler kan sørge for god informasjon og god tilgjengelighet til de legene som faktisk har dette ansvaret på dagtid. Det er også mitt hovedbudskap i det brevet jeg har sendt til samtlige ordførere.