Ulf Erik Knudsen (FrP): Jeg tillater meg å stille justisministeren følgende spørsmål:

«Det vises til artikkel i VG 6. mars d.å. på side 9. I artikkelen omtales en kvinnelig drosjesjåfør som i mars 2000 ble utsatt for grov vold. Den antatte gjerningsmannen er ikke innbrakt av politiet, og det er mye som tyder på at politiet ikke har anstrengt seg vesentlig for å finne ham. Politiet har imidlertid vært svært effektive i arbeidet med å straffeforfølge sjåføren for en fartsbot.

Hva synes statsråden om politiets prioriteringer i denne saken?»

Statsråd Odd Einar Dørum: Politidirektoratet har opplyst at den kvinnelige drosjesjåføren i 1998 ble ilagt et forelegg etter en fartsovertredelse. Forelegget ble vedtatt. Det er forsøkt inndrevet, men er ikke betalt. Så langt om dette forholdet.

Samme drosjesjåfør ble i mars 2000 utsatt for en voldsepisode der hun ble slått ned av en passasjer. Saken har vært under etterforskning ved Søndre Buskerud politidistrikt. En person er mistenkt for forholdet. Politiet har imidlertid ikke lyktes med å avhøre han, da han siden 1998 har oppholdt seg i utlandet og meldt utvandring fra Norge. Hans oppholdssted har fram til årsskiftet vært ukjent for politiet. Han har i perioden vært etterlyst i politiets interne registre, uten at dette har gitt resultat.

Mistenkte meldte flytting tilbake til Norge i november 2002, og politimesteren opplyser at vedkommende vil bli avhørt i nær framtid.

For ordens skyld: Drosjesjåførens brudd på vegtrafikklovens bestemmelser og den voldsepisoden hun ble utsatt for, er to saker uten noen sammenheng. Det forhold at en straffeforfulgt person på et senere tidspunkt selv blir utsatt for en kriminell handling, kan med andre ord i utgangspunktet ikke tillegges vekt i forhold til iretteføringen av den straffbare handlingen vedkommende selv har forøvet.

Men det er selvsagt slik at jeg ser meget alvorlig på den handling drosjesjåføren ble utsatt for, og voldssaker skal prioriteres høyt i alle politidistrikter. Det er derfor uheldig og beklagelig at etterforskningen i denne konkrete saken har pågått i så lang tid uten at gjerningsmannens identitet er blitt klarlagt. Politimesteren opplyser at saken har hatt høy prioritet, og at etterforskningen av saken ikke på noe tidspunkt har vært lagt bort.

Dette legger jeg grunn, og jeg understreker også det allmenne: Vi skal ikke ta lett på voldskriminalitet. Det som drosjesjåføren ble utsatt for, er selvfølgelig totalt uakseptabelt fra samfunnets side, og det er uakseptabelt uansett hvem som gjennomfører det.

Ulf Erik Knudsen (FrP): Jeg takker for svaret. Det er meget hyggelig å høre at justisministeren garanterer oss at det vil bli foretatt et avhør i nær fremtid.

Jeg har fulgt denne saken et års tid. I går var det faktisk tre år siden den kvinnelige taxisjåføren ble utsatt for denne voldsepisoden. Det er tre år som har vært preget av mye korrespondanse, mange møter, flere bytter av etterforsker og flere tips om hvor gjerningsmannen har vært å påtreffe – også lokale observasjoner – men minimalt med handling fra politiet. Man har, som det fremgikk av svaret, ikke fått brakt ham inn.

Når det gjelder fartsboten, har man imidlertid vist betydelig grad av handling, med et krav om fengsling.

Mitt spørsmål til statsråden er om han ser at det for et vanlig enkeltmenneske som utsettes for en så grov voldsepisode, kan være vanskelig å skille mellom politiets handlemåte i disse to sakene.

Statsråd Odd Einar Dørum: Jeg skal knytte noen kommentarer til spørsmålet. Men jeg vil ikke gå inn i saken, for den har jeg vært nødt til å innhente informasjon om på den måten som jeg skal. Men selvfølgelig kan jeg se at et enkeltmenneske som får en fartsbot, og som deretter opplever en voldshandling, kan oppleve det som krenkende. Det er slik at voldshandlinger er det ingen tvil om at vi skal reagere strengt på, uten at vi dermed skal se de to forholdene sammen.

Det er en spilleregel for alle som kjører, ikke minst for den som kjører drosje, at man følger vegtrafikkreglene. Men det skal selvfølgelig ikke være noe som helst argument for at man ikke med engasjement og iver gjør det man kan for å oppklare voldskriminalitet. Det har jeg sagt i et tidligere svar, og jeg gjentar det gjerne. Jeg har fått de fakta i saken at personen har vært utvandret fra Norge, men at han nå er her. Da legger jeg til grunn at han blir avhørt, og at man gjør det man kan for å komme til bunns i denne saken.

Ulf Erik Knudsen (FrP): Jeg oppfatter at det kan være vanskelig for enkeltmennesker å se forskjellen på slike saker. For øvrig kan jeg opplyse statsråden om at taxisjåføren, Kirsten Schei, er til stede som tilhører på galleriet her i dag. Hennes sak er ikke enestående. Den er tvert imot regelen, og ikke unntaket. Grov voldskriminalitet og vinningskriminalitet prioriteres ikke. Men kjører man litt for fort, kommer politiet veldig raskt i Norge. Jeg har selv opplevd førstehånds grov, uprovosert vold på Karl Johans gate – kjent gjerningsmann, saken henlagt av Oslo politikammer.

Det påhviler justisministeren et ansvar for de prioriteringer som gjøres av politiet. Hva vil ministeren konkret gjøre for å skjerpe politiets prioriteringer overfor grov vold?

Statsråd Odd Einar Dørum: For det første er det slik at når det gjelder etterforskning av kriminalitet og påtalemyndighet, er en justisminister ikke ansvarlig for det. Det er det Riksadvokaten som er. Men det er selvfølgelig en dialog mellom Riksadvokaten, Justisdepartementet og Politidirektoratet. Og det er ingen tvil om at Riksadvokatens føringer går på at man skal bekjempe både vinningskriminalitet og voldskriminalitet. Det er det ingen tvil om.

Det er heller ingen tvil om at det – bl.a. i departementets bevillingsbrev til Politidirektoratet – er lagt vekt på at man f.eks. i Oslo, men også ellers, nettopp skal ta fatt på den hverdagskriminaliteten som jeg oppfatter at representanten spør om. Det prøver politiet å gjøre gjennom det man kaller for problemorientert politiarbeid. Man gjør det også ved Sentrum politistasjon i Oslo, som jeg skjønner at representanten har vært i berøring med, nettopp ved å jobbe på den måten. Ved den sist tilgjengelige statistikk hadde det begynt å gi resultater. Det krever et tett samarbeid, og vi skal ha en nulltoleranselinje mot vold. Det er ikke noen tvil om at vi skal ha det. Jeg tar med meg representantens eksempler, for jeg oppfatter at de er alvorlig erfart og alvorlig ment. Og jeg kommenterer det på den måten jeg gjør her fra Stortingets talerstol.