Øyvind Korsberg (FrP): «I avisen Nordlys 25. februar 2003 fremkommer det at blant de strafferettslig utilregnelige i Tromsø er det fem–seks personer som daglig begår lovbrudd på oppdrag fra andre kriminelle. Blir de tatt, slipper de ut igjen etter et kort avhør og kan i neste øyeblikk begå nye lovbrudd uten strafferettslig reaksjon.

Hva vil statsråden gjøre for å sette en stopper for denne type kriminalitet, utført av utilregnelige personer?»

Statsråd Odd Einar Dørum: La meg på bakgrunn av avisartikkelen det vises til, først få understreke at den som ber utilregnelige personer om å begå lovbrudd, som regel vil kunne straffes for medvirkning. Man kan altså ikke slippe unna straff ved å oppfordre utilregnelige personer til å begå handlingen. Medvirkningsansvaret er selvstendig og ikke betinget av at hovedmannen kan straffes. Straffeprosessloven åpner også for at medvirkeren kan pågripes og eventuelt varetektsfengsles, dersom det antas å være påkrevd for å hindre at personen på ny medvirker til en straffbar handling som kan medføre høyere straff enn fengsel i seks måneder.

Så til reaksjoner mot utilregnelige lovbrytere. Stortinget vedtok den 11. juni 2001 følgende:

«Stortinget ber Regjeringen vurdere en endring i straffeloven, slik at utilregnelige lovbrytere som begår klart samfunnsskadelig kriminalitet i større grad enn i dag skal kunne idømmes tvungent psykisk helsevern eller tvungen omsorg.»

I Stortingets spørretime den 13. mars 2002 stilte representanten Gjul spørsmål til meg som justisminister om hvordan jeg ville følge opp vedtaket. Jeg svarte bl.a. dette:

«Vilkårene er strengere enn før, men jeg vil understreke at samfunnet fortsatt kan beskytte seg mot dem som er farlige. Utilregnelige lovbrytere som ikke er farlige, men plagsomme, kan imidlertid ikke ilegges en særreaksjon. Slik sikringsreglene ble praktisert, er ikke forskjellen fra tidligere rett særlig stor.

Jeg vil følge opp Stortingets vedtak på flere måter. For det første vil jeg ta et initiativ overfor helseministeren i løpet av kort tid. Videre vil jeg drøfte saken med riksadvokaten på neste kontaktmøte. Jeg vil parallelt følge utviklingen nøye for å se hvordan bestemmelsene om særreaksjoner for utilregnelige fungerer i praksis. Jeg tror det kan være grunn til å vurdere dette spørsmålet før den generelle etterkontrollen etter om lag tre år.»

Den 16. april 2002 bad Justisdepartementet Helsedepartementet om å vurdere om det kan gjøres endringer i psykisk helsevernloven som kan sikre at psykotiske lovbrytere som begår klart samfunnsskadelig kriminalitet, kan tas hånd om av det psykiske helsevernet. Helsedepartementet svarte da at det ikke kan gjøres noe innen dette departementets lovgivning.

Den aktuelle gruppen kriminelle representerer et problemområde som angår både helsevesenet og strafferettspleien. Dialogen med helsesiden bør derfor fortsette, og for politiet er det en prioritert oppgave å gjennomføre forebyggende arbeid rettet mot denne målgruppen. Erfaringene så langt tilsier imidlertid at det vil være aktuelt – slik jeg ser det – å gå gjennom særreaksjonsreglene før den ordinære etterkontrollen for å vurdere på nytt om anvendelsesreglene for forvaring og tvungen omsorg bør utvides. Med andre ord: Jeg synes det er aktuelt å gjennomføre det jeg ved svar i fjor sa at jeg ville vurdere å gjøre.

Anne Berit Andersen hadde her overtatt presidentplassen.

Øyvind Korsberg (FrP): Jeg takker statsråden for svaret.

Jeg må ærlig talt si at jeg er litt skuffet over svaret. Her blir fra justisministerens side fremdeles mye prat, men veldig lite handling. Det har altså gått et år siden sist dette spørsmålet ble reist i Stortinget, og det har fremdeles ikke skjedd noe som helst. Det er et problem som øker i styrke. Også andre kriminelle ser muligheten til å benytte de strafferettslig utilregnelige til å begå kriminalitet. Det synes jeg er beklagelig.

Politimester Truls Fyhn i Tromsø har også tatt opp dette en rekke ganger og advarer mot det økende problemet. Når vil statsråden komme med konkrete tiltak for å få disse kriminelle ut av samfunnet, for å si det sånn, slik at man kan få lov og orden igjen i Tromsø?

Statsråd Odd Einar Dørum: For det første har jeg inntrykk av at lov og orden gjelder i Tromsø. For den gruppen som vi snakker om her, som er såkalt ufarlige og som faller mellom forskjellige lovverk, er det et system som ikke er tilfredsstillende. Det har representanten helt rett i.

Det er også slik at det Stortinget i sin tid bad om, var at man skulle se på hva man kunne gjøre i henhold til helselovgivningen. Der er det avklart at det er lite man kan gjøre. Da akter jeg å gjennomføre det jeg sa, nemlig en etterkontroll i forbindelse med strafferettslige særreaksjoner før etterkontrolltiden, for nettopp å kunne reagere.

Så sa jeg videre i mitt første svar, som jeg synes må være viktig, at den som bidrar til at noen som er utilregnelige, på denne måten begår en kriminell handling, kan rammes ved hjelp av medvirkningsbestemmelsen. Og medvirkningsbestemmelsen i norsk lovgivning er streng. Den bør man da også kunne benytte aktivt fra politiets side. Men jeg ser ingen grunn til å vente med etterkontrollen, bl.a. av de grunner som representanten tar opp i sitt spørsmål, og fordi jeg følger opp det svaret jeg gav i fjor, på den måten som jeg har gjort i det første svaret til representanten.

Øyvind Korsberg (FrP): Jeg takker statsråden for svaret.

Det viktigste her er jo å få bort de strafferettslig utilregnelige, for da har man også eliminert at andre kriminelle kan bruke dem som et verktøy for å begå kriminalitet.

Oppfattet jeg statsråden rett, at det er et mangelfullt ansvarsforhold mellom det som har med justis og det som har med helse å gjøre, ber jeg i alle fall statsråden om å gripe fatt i det øyeblikkelig. Jeg vil også gjerne vite om Regjeringen kommer til å ta høyde for dette i revidert statsbudsjett, for det har jo også en økonomisk side som må følges opp. Det hjelper jo ikke å vedta lover hvis man ikke følger dette opp i praksis ved hjelp av økonomiske midler. Jeg vil gjerne ha et svar på det.

Statsråd Odd Einar Dørum: Det som blir lagt fram i revidert nasjonalbudsjett, vil komme der. Det vil i alle fall komme noe som er i slekt med dette, som Stortinget tidligere er gjort kjent med, nemlig det å kunne overføre noen som er dømt til forvaring, og det er ikke denne gruppen, som deretter da skal kunne behandles og hjelpes lokalt. Det skal, som det er omtalt tidligere i forbindelse med budsjettet til Stortinget, overføres fra Sosialdepartementet til Justisdepartementet. Det betyr at vi kommer sterkere inn i dette feltet. Det synes jeg er riktig.

Når det gjelder dette feltet, har jeg hatt en dialog med helsemyndighetene. Vi har konstatert at de mener at lovgivningen ikke rekker lenger. Da er det min plikt nettopp å bore i denne grenseflaten, slik at jeg skal være sikker på at denne grenseflaten ikke blir en gråsone. Det var derfor jeg svarte det allerede i mitt første svar.

Når det gjelder medvirkning, er medvirkning til kriminalitet alvorlig. Det er allerede straffbelagt. Det er all mulig grunn til å ta dem som bidrar til medvirkning, enten det gjelder i forhold til strafferettslig utilregnelige eller barn. Det har Stortinget markert ved en rekke sammenhenger, og det har også jeg gjort som justisminister. Men representanten og jeg har en felles oppfatning: Vi bør ikke ha gråsoner, og derfor bør vi gå inn i det. Det akter jeg å gjøre ved å iverksette etterkontroller.