Knut Storberget (A): «Østlandsforskning har i en nylig presentert rapport (01/2003) om rammebetingelser for Rørosbanens transport av tømmer og trevarer påpekt banens betydning for transport av gods. Det transporteres dog ikke trelast eller andre skogindustriprodukter på bane, til tross for at volumet for dette bare få år tilbake var betydelig. Dette er en utvikling stikk i strid med hva EU krever og ønsker.

Hva vil statsråden gjøre for at man kan få økt transport av gods, og da særlig skogindustriprodukter, på Rørosbanen?»

Statsråd Torild Skogsholm: For meg er det en målsetting å få mer godstransport over på jernbane. Derfor har jeg fokusert på rammevilkårene for denne transportgrenen. Rammevilkårene for jernbanen vil være et viktig tema i den kommende Nasjonal transportplan for 2006–2015, som legges fram i vårsesjonen 2004. Som en del av dette arbeidet ser Samferdselsdepartementet nå nærmere på sammenhengen mellom eksterne kostnader og avgifter for de ulike transportgrenene.

Videre kan det nevnes at CargoNet AS kontinuerlig jobber med å effektivisere driften for å kunne være konkurransedyktig i forhold til biltransport når det gjelder frakt av gods. Selv om konkurransekraften til CargoNet er størst innen containerfrakt og kombinerte transporter av store volum over lengre avstander, har selskapet etablert Systemtog, som inkluderer frakt av tømmer som et eget satsingsområde. Rørosbanen er av stor betydning for frakt av tømmer og flis. CargoNet frakter om lag 700 000 –800 000 kubikk tømmer og 150 000–200 000 kubikk flis pr. år. Store deler av denne transporten går på Rørosbanen, siden de som selger tømmer og flis, holder til langs denne banestrekningen. CargoNet har til bestilling nye vogner for tømmer- og flistransport, og selskapet er i forhandlinger med kundene angående kontraktsmessige forhold før endelig bestilling besluttes.

Jeg kan for øvrig nevne at det norske jernbanenettet fra og med 15. mars i år er åpnet for jernbaneforetak med norsk tillatelse som ønsker å drive innenlandsk godstransport. Dette går lenger enn det EU krever, da det kun åpner for konkurranse på internasjonal godstransport på det såkalte TERFN-nettet, Trans European Rail Freight Network. Økt konkurranse om godstransport på jernbanenettet i Norge er et viktig virkemiddel både for å styrke jernbane som transportmiddel gjennom økt effektivitet og for en bedre utnyttelse av ledig kapasitet på dagens jernbanenett.

Knut Storberget (A): Jeg vil aller først få lov å gi honnør til statsråden for hennes utgangspunkt. Der tror jeg vi er helt enige når det gjelder betydningen ikke bare for Rørosbanen og Solørbanen, men også for andre banestrekninger i forhold til skogen i Norge. Det blir ofte glemt når man diskuterer toget. Vi vet at hvis vi bare fikk flyttet den tømmermengden som i dag går på Rørosbanen, over på veiene i Hedmark og innlandet, ville det innebære mellom 40 000 og 60 000 vognlass på allerede trafikkbelastede veier. Dette betyr trafikkmessig stor belastning og har også med trafikksikkerheten å gjøre.

Det som er paradokset, er at vi fortsatt ikke har klart å sikre at skogindustriproduktene blir fraktet med tog. Der har utviklingen gått i gal retning for oss som ønsker å ta vare på Rørosbanen, og jeg vil også formode at for en Venstre-statsråd er det trist å se at man ikke lykkes med det. Det er jo der EU kommer inn og vil stille framtidige krav til oss. Hva kan statsråden nå i dag konkret gjøre for å sikre at utviklingen vil snu?

Statsråd Torild Skogsholm: Det er helt riktig at det er viktig når vi har infrastrukturen liggende der, at vi evner å bruke den effektivt, ikke minst på godstransportsiden. Dette har flere årsaker, ikke minst hensynet til miljøet og hensynet til sikkerheten på de vegene som vil være alternativet.

Rammebetingelsene vi legger på området, er viktige. Jeg kan nevne ett eksempel. For en tid siden var spørsmålet oppe om vi skulle gjøre det lovlig å kjøre med 25 m lange vogntog på norske veger. Det bestemte vi oss for ikke å gjøre. Det motsatte ville ha vært en avgjørelse som ville kunne hatt betydning for tømmertransporten og ville vært til nytte for dem som ønsket å ha tømmertransport på veg framfor på jernbane. Det at vi gikk inn og besluttet det, skulle gjøre det mer gunstig å kjøre tømmer på tog framfor på veg. Og som jeg nevnte i svaret mitt: CargoNet jobber med dette området, for også de ser at her ligger det et potensial.

Knut Storberget (A): Jeg er redd for at det vil bli for sent hvis man skyver dette arbeidet inn under den framtidige transportplanen, og at man faktisk må ta grep nå, fordi vi i løpet av de siste årene har sett en utvikling hvor man nærmest har radert ut skogindustriproduktene på tog, og at selv ikke CargoNet har klart å ivareta den målsettinga som vi politikere kanskje ønsker oss for skogindustriprodukter. Så spørsmålet er om statsråden evner å se noen muligheter for at vi kan få flere skogindustriprodukter, ikke bare tømmer og flis, over på toget, før vi begynner å sette oss ned med et ganske vanskelig planarbeid.

Statsråd Torild Skogsholm: Vi har allerede, som jeg nevnte, tatt grep i forhold til dette. Vi har åpnet for konkurranse på området godstransport, som gjør det mulig for andre enn CargoNet å utføre transporter på denne jernbaneinfrastrukturen som vi har. Det er noe vi allerede har åpnet for.

Jeg nevnte dette med lange vogntog som vi allerede har tatt en beslutning om, og ikke minst at CargoNet er opptatt av å prøve å finne ytterligere løsninger her. Det betyr at det skjer mye på dette området, som jeg selvfølgelig ønsker å stimulere til i den grad jeg kan.

Nå kan jeg selvfølgelig ikke diktere alle som jobber i bransjen, om at de skal velge å kjøre tog framfor å kjøre biler på veg, men jeg skal gjøre det som er mulig for meg, for at vi skal legge til rette for det. Jeg mener vi er på veg dit nå.