Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten Rita Tveiten til fiskeriministeren, vil bli tatt opp av representanten Leif Lund.

Leif Lund (A): «Fiskerinæringa sitt kompetansesenter, Finko, har arbeidd i heile fiskerinæringa med rekruttering og kompetansebygging. No er Finko under nedbygging. Dette skjer i ei tid då norsk fiskerinæring er nede i ein bølgjedal og har bruk for all drahjelp den kan få.

Kven meiner statsråden skal fylla tomrommet etter Finko, og har departementet noko ansvar på dette feltet?»

Statsråd Svein Ludvigsen: Departementet har siden 1991 bidratt med nærmere 200 mill. kr til arbeidet med kompetanse og rekruttering, kanalisert gjennom Fiskerinæringens Kvinneutvalg og Fiskerinæringens Felles Kompetansestyre. 1. januar 2000 ble disse organene slått sammen til Fiskerinæringens Kompetansesenter – Finko. I budsjettforliket i fjor høst besluttet stortingsflertallet å kutte overføringene til Finko.

Finko og dets forløpere har gjort et svært viktig arbeid for fiskeri- og havbruksnæringen i forhold til rekruttering, kompetanse og likestilling gjennom disse årene. Når det gjelder rekruttering og kvinnerettede tiltak overfor marin sektor, er etter mitt skjønn tiden nå inne til å innarbeide disse i de generelle tiltakene Regjeringen gjennomfører på disse områdene, og det er også gjort. Jeg mener videre at næringen i økende grad bør ta ansvar for å gjøre seg attraktiv og framstå som interessant for arbeidskraft av begge kjønn nå, og i kommende generasjoner.

Den situasjon som oppstod i forbindelse med budsjettforliket sist høst, representerte helt klart en utfordring for Finko. Om lag 2,6 mill. kr av Finkos bevilgning i 2002 er overført til 2003 for å finne fram til en smidig overgangsordning. I tillegg har Fiskeridepartementet stilt seg velvillig til å bruke 1,5 mill. kr over fiskeriavtalen, på oppfordring fra Norges Fiskarlag. Disse midlene vil dekke inngåtte forpliktelser som lønn, husleie, telefonavgift og andre inngåtte avtaler som sekretariatet i Finko har påtatt seg. I tillegg gir midlene rom for å sikre videre drift i et visst omfang i en overgangsperiode i 2003.

Jeg er tilfreds med at næringens organer nå tar initiativ til videreføring av arbeidet med kompetanseoppbygging overfor næringens ulike grener på den måten de ser det som strategisk riktig. Det har vært en holdning som jeg har tilkjennegitt også tidligere, som stortingsrepresentant og i min tid som statsråd. Jeg er da også kjent med at styret i Finko har vært i kontakt med ulike instanser for å få økonomisk støtte, og at det er tatt flere organisatoriske grep for å videreføre driften.

For Fiskeridepartementets del vil arbeidet med kompetanse til fiskeri- og havbruksnæringen nå fokusere på marin kunnskapsoppbygging, med vekt på FoU, og vi har funnet at tiden er moden til å vri virkemidlene fra 1990-tallet – jeg viste til at vi brukte ca. 200 mill. kr – til en kanalisering gjennom forskning og utvikling. Utfordringen vil bestå i å fremme en politikk som fører til kompetente kandidater på alle nødvendige områder. Under Regjeringsutvalget for marin verdiskaping er det satt i gang et arbeid for å vurdere framtidens kompetanseutfordringer i næringen. Resultatene av dette arbeidet vil bli lagt fram mot slutten av 2003.

Øyvind Halleraker hadde her gjeninntatt presidentplassen.

Leif Lund (A): Statsråden sier i sitt svar at «næringen i økende grad bør ta ansvar for å gjøre seg attraktiv og framstå som interessant for arbeidskraft av begge kjønn nå, og i kommende generasjoner».

Fiskerinæringen er jo utpekt som et nasjonalt satsingsområde, og nye krav fra markedet og utvikling i hele verdikjeden gjør at det er behov for kompetanse på en rekke nye områder. Hvordan ser statsråden på en offentlig medfinansiering sammen med næringen når det gjelder Finko, for å styrke arbeidet med kompetanseheving og rekruttering framover?

Statsråd Svein Ludvigsen: Jeg håper vi er enige om at Finko har gjort et viktig arbeid, men når det gjelder kompetanse og rekruttering, er det snakk om et mye større arbeid enn det som alene har vært gjort gjennom Finko. Det er derfor vi – fra min side, fra departementets side og fra Regjeringens side – nå ønsker å fokusere i stadig større grad på forskning og utvikling og gjennom det gjøre næringen interessant, og at næringen selv må ta et større ansvar for å gjøre seg interessant. Det oppfatter jeg at næringen også gjør når den nå tydeligvis ønsker å videreføre Finko i et annet omfang og med en annen innretning. Men vi har altså på 1990-tallet brukt nærmere 200 mill. kr. Det er på en måte på tide at vi vurderer – og det er det som nå er gjort – om midlene kan brukes på en mer effektiv måte for å fremme kompetanse, likestilling, kunnskaper og rekruttering. Det arbeidet er gjort gjennom budsjettvedtaket, og jeg anser det ikke som aktuelt at vi skulle reversere det.

Leif Lund (A): Statsråden nevner faktisk to ganger i sitt innlegg disse 200 mill. kr som har vært brukt på dette prosjektet. Men de har jo vært brukt i samsvar med de retningslinjene som Fiskeridepartementet har trukket opp, og det er jo ikke penger som er bortkastet. Finko har hatt et nasjonalt ansvar for opplæringsmateriell til skoleverket og en koordineringsrolle når det gjelder de 17 opplæringskontorene i fiskerinæringen. Kontorene eies av 660 bedrifter langs kysten. Næringen har vært medfinansier til de prosjektene som har vært drevet. Hvordan ser statsråden på at man bruker erfaringer og resultater fra dette arbeidet de siste tolv årene, slik at man unngår å gjøre de samme tingene om igjen? Jeg håper dette Regjeringsutvalget for marin verdiskaping ikke gjør ting som er gjort tidligere, på nytt igjen.

Statsråd Svein Ludvigsen: Jeg vil bare slå helt klart fast at jeg synes de 200 mill. kr er brukt til nyttig innsats for rekruttering og kompetanse. Så det kan ikke herske noen tvil, slik det er gjort, om at de helt klart har vært brukt i tråd med det som har vært retningslinjene. Men som det også vises til i spørsmålet, er over 600 bedrifter knyttet til dette. Det understreker for meg at næringen og enkeltbedriftene i stadig større grad må ta på seg et ansvar for å gjøre seg attraktive, akkurat som man gjør i alle andre bransjer, og så får vi bruke skattebetalernes penger til nye innsatsområder. Jeg synes at løsningen for 1990-tallet ikke nødvendigvis er den beste for et nytt tiår. Derfor ønsker også Regjeringen å satse på forskning og utvikling både for å gjøre næringen interessant for kommende generasjoner og samtidig for å utvikle nye produkter. Så er det jo slik at rekruttering, kompetanse og likestilling er nå i mye større grad integrert i departementets totale arbeid enn det var tidligere.