Arne Sortevik (FrP): Jeg har følgende spørsmål til statsråden:

«Krokeide yrkesskole er landets eneste landsdekkende attføringsskole for voksne. Staten dekker driftsutgifter etter § 26-2 i privatskoleloven. Det gis også tilskudd til internat. På grunn av økte personellutgifter innen pedagogikk og helse har skolen underskudd både i 2002 og 2003 fordi det da blir for lite budsjettmidler igjen til øvrige utgifter knyttet til driftsopplegget.

Hva vil statsråden gjøre for å sikre reell fullfinansiering for denne skolen som utfører en viktig samfunnsoppgave?»

Statsråd Kristin Clemet: Krokeide yrkesskole i Hordaland eies av Landsforeningen for Hjerte- og Lungesyke og driver yrkesmessig attføring for voksne. Skolen gir et tilbud som kombinerer opplæring, opptrening, attføringsfaglig hjelp, medisinsk vedlikeholdsbehandling og bolig. Elevgruppen består av voksne med bl.a. ryggproblemer, hjerte- og karsykdommer, psykiske lidelser og rusproblemer.

I dag er driften av Krokeide i sin helhet finansiert av tilskudd fra Utdannings- og forskningsdepartementet. For skoleåret 2002–2003 er tilskuddet fra departementet i sin helhet om lag 48 mill. kr. Dette utgjør i overkant av 342 000 kr per elev. Krokeide har beregnet at driften vil gå med underskudd i 2003, og har derfor søkt departementet om ekstra midler.

Når det gjelder skoledriften, får Krokeide midler etter samme tilskuddsregel som ti andre private skoler for funksjonshemmede. Disse skolene får tilskudd etter to ulike satser – avhengig av elevgrunnlaget. Et slikt fastlagt tilskuddsgrunnlag som tar utgangspunkt i elevenes ressursbehov, ble innført fra og med 1995. Satsene er pris- og lønnsjustert, og det er bl.a. disse satsene som ligger til grunn for statsbudsjettet i 2003.

Modellen for tildeling av ressurser til private skoler er basert på at skolene får et tilskudd per elev, men at ressursene samlet må betraktes som den økonomiske rammen skolen har til rådighet. Systemet for tildeling av ressurser til private skoler forutsetter at skolene tilpasser sine utgifter til inntektene. Særbehandling av enkeltskoler i form av at departementet tildeler ekstra ressurser fører til en presedens der stadig flere skoler vil søke om ekstra ressurser. Utdannings- og forskningsdepartementet har ikke budsjettmidler til dette.

Arne Sortevik (FrP): Jeg takker for svaret.

Systemet kan generelt sett være så godt det bare vil, men hvis sluttresultatet både for denne skolen og andre skoler er at de faktisk sitter igjen med en underfinansiering som truer tilbudet, er det kanskje grunn til å se på selve systemet. Her i dette tilfellet er det altså slik at det har vært høye lønns- og pensjonsutgifter knyttet til det personellet som skal gi det gode tilbudet – høye utgifter fordi kategorien personell gjør at mer enn 80 pst. av skolens totalbudsjett i 2003 går til lønninger, slik at det blir underdekning for de øvrige driftskostnadene som er knyttet til totaltilbudet, og derved altså underskudd for skolen. Da er spørsmålet: Mener statsråden at skolen enten skal redusere tilbudet, at elevene selv skal betale differansen, eller mener statsråden at det er Landsforeningen for Hjerte- og Lungesyke som skal dekke statens regning?

Statsråd Kristin Clemet: Som jeg sa, er skolen tildelt ressurser i henhold til de regler, det regelverk og de tilskuddssatser som er vedtatt i tidligere år, og også i forhold til statsbudsjettet for inneværende år. Da er det min oppfatning at de utgiftene skolen har, må tilpasses de inntektene man samlet har.

Når det gjelder den aktuelle situasjonen, er jeg likevel klar over at den er vanskelig. Jeg kan opplyse at vi har hatt møter med bl.a. Arbeids- og administrasjonsdepartementet og Sosialdepartementet fordi skolen utfører virksomhet som også kan sies å ligge innunder disse departementers ansvarsområder. Jeg vil vurdere om det er grunnlag for å fortsette disse drøftelsene, men jeg vil understreke at jeg tror muligheten er liten, fordi disse departementene heller ikke har tilskuddsordninger eller andre ordninger som kan omfatte Krokeide.

Men når det gjelder selve systemet, vil jeg henlede oppmerksomheten på nye lovforslag om frittstående skoler, hvor vi legger opp til et annet system som kanskje kan imøtekomme noen av de svakhetene representanten Sortevik her pekte på.

Arne Sortevik (FrP): Det håper jeg jo på vegne av skolen. Men når det gjelder eksisterende regelverk, har jeg forstått det slik at vi igjen står overfor et eksempel på at man bruker det ganske stivbent. Jeg har forstått det slik at man teller vekk elever som enten slutter av helsemessige årsaker eller på grunn av overgang til arbeidslivet. Begge deler er spesialoppgaver for denne skolen. Den har elever som den skal forsøke å føre tilbake igjen gjennom rehabilitering, som kanskje ikke klarer det, men som er innom skolen en kort periode og så forlater den. De får både opplæring og helsetilbud når de er inne, men de telles ikke med når grunnlaget for tilskuddet regnes ut. Og på samme måte: Elever ved skolen som er inne en kort tid og så går over til arbeidslivet, som nettopp er hovedhensikten med skolen, blir talt vekk fra selve tildelingsgrunnlaget.

Vil statsråden se nærmere på både beregnings- og tellingsgrunnlaget, for å sikre skolen nødvendig grad av stabilitet og forutsigbarhet?

Statsråd Kristin Clemet: I forhold til den aktuelle situasjon har vi vært ganske grundig inne i denne saken fordi det har vært rettet henvendelser til departementet, og vi mener at vi følger regelverket. Men det er ikke til å legge skjul på at gjeldende ordning medfører svakheter. Jeg tør ikke kommentere de svakheter representanten Sortevik nå nevnte, men det finnes andre svakheter, som at tilskuddet pr. elev antakelig i svært få tilfeller er i overensstemmelse med elevens faktisk behov. Det er ikke beregnet ut fra tilsvarende utgifter i offentlige skoler. Vi vet ingenting om hvorvidt ressursutnyttelsen er effektiv, og disse ordningene medfører en forskjellsbehandling i forhold til andre offentlige og private skoler som også gir spesialundervisning. Ordningen er heller ikke tilpasset en vurdering av den enkelte elev, altså en individuell vurdering. Disse svakhetene er til stede. Som sagt ligger det nå et forslag i Stortinget som innebærer at det vil bli et nytt system, som forhåpentligvis blir bedre for disse skolene, og som ikke har innebygd i seg alle disse skjevhetene.