Steinar Bastesen (Kp): Jeg har følgende spørsmål til helseministeren:

«Flere myndigheter planlegger å redusere antall legeskyssbåter og erstatte disse med langt færre hurtiggående ambulansebåter. Dette ser ut til å være en god idé for personer som ikke ser forskjellene mellom landtransport og sjøtransport. Realitetene er dessverre slik at man ofte ikke trenger en båt med ekstrem hurtighet, men en solid og robust båt som tåler dårlig vær og grov sjø.

Hvordan ser statsråden på dette problemet, og hva vil bli gjort for å sikre kysten et godt transporttilbud for leger og pasienter?»

Statsråd Dagfinn Høybråten: I styringsdokumentet for 2003 til de regionale helseforetakene har jeg bedt om at det blir foretatt en gjennomgang av den akuttmedisinske kjeden. Ambulansebåttjenesten er mange steder en svært viktig del av de akuttmedisinske tjenestene utenfor sykehus, og det er i tråd med mitt styringsbudskap at flere regioner nå foretar en gjennomgang av kvaliteten og strukturen også på denne tjenesten.

Det er mange forhold det må tas hensyn til når strukturen i ambulansebåttjenesten skal vurderes. Ambulansetjenesten skal være faglig forsvarlig som en medisinsk tjeneste, der man skal kunne stille en førstehånds diagnose, stabilisere og eventuelt gi behandling til pasienten, og bringe denne raskt til riktig behandlingsnivå i helsetjenesten. Det stiller krav både til kvalitet og hurtighet i tjenesten. Samtidig er det slik at det flere steder langs kysten ikke er grunnlag for å drive en ren ambulansebåttjeneste, men at tjenesten drives ved kombinerte båter, såkalte samfunnsbåter, som tar flere typer oppdrag, herunder skyss av leger og pasienter. Dette er i stor grad båter som ikke er spesielt tilpasset verken pasient- eller legetransport, bl.a. har de mange passasjerplasser og er lite egnet til å ta ambulanseoppdrag. Når ambulanse er nødvendig, kan rask transport være avgjørende for pasientens liv og helse. Mindre, hurtiggående båter med stor driftssikkerhet kan derfor enkelte steder egne seg bedre til transport av pasienter og skyss av helsepersonell. Det må selvsagt være en klar forutsetning at båtene er stabile og sjødyktige og tåler dårlig vær og grov sjø. Det pågår nå et prosjekt for å utvikle en ny type ambulansebåt som skal gi mer kostnadseffektiv drift og bedre kvalitet på tjenesten. Målsettingen er å få båter som er mer skreddersydd for å utføre ambulanseoppdrag til sjøs, bl.a. for å kunne gi avansert akuttmedisinsk hjelp om bord, og samtidig ivareta de krav til sjødyktighet som må stilles i ambulanse- og legeskysstjenesten langs den norske kysten.

De tilbakemeldingene jeg har fått om det pågående arbeidet i de regionale helseforetakene, viser at man finner lokale tilpasninger ved at det noen steder legges om til mer rendyrkede ambulansebåter, mens man andre steder vurderer å etablere samfunnsbåtmodellen. Tilbakemeldingene gir meg også trygghet for at både lokal medisinsk kompetanse og maritim kompetanse blir tatt med på råd når tjenesten planlegges.

Jeg vil følge med på utviklingen av den akuttmedisinske tjenesten i helseregionene, herunder ambulansebåttjenesten.

Steinar Bastesen (Kp): Jeg takker for svaret.

Det er riktig, som statsråden sier, at vi har en kombinasjon av tjenester, som ambulansetjenesten blir en del av i enkelte distrikter. Men det er et langt sprang fra det vi har i dag, hvor vi har ambulansebåter i hvert eneste distrikt og hvert eneste lite sted. Det er et langt sprang til en hurtiggående båt som går i 50 knops fart fra sted til sted, og som skal være en ren ambulansebåt, og det vi står i fare for å få, nemlig kombinerte båter – la oss kalle det samfunnsbåter. Men det som ligger på bordet, er at båten skal gå fra sted til sted. Det strider mot det vi har i dag, da vi har ambulansebåter, og folk er sikret en best mulig forbindelse til sykehus fra det stedet de bor.

Statsråd Dagfinn Høybråten: Representanten Bastesen har snarere en merknad enn et spørsmål i det han nå sa.

Jeg mener at vi har samfunnsbåter som er kombinerte båter og rene ambulansebåter, og jeg tror også i fremtiden at vi trenger en slik kombinasjon. Mange steder vil det ikke være grunnlag for rene ambulansebåter, uansett hvor fort de måtte gå, og hvor robuste de måtte være. Da vil det være et spørsmål om å avveie de lokale forhold mot kravene til kostnadseffektivitet og ikke minst til kvalitet, også hensyn tatt til den medisinske utviklingen som jo i stadig større grad gjør det mulig å yte medisinsk hjelp i denne prehospitale fasen.

Steinar Bastesen (Kp): Det vi har i dag, vet vi fungerer. De båtene går i stor grad i 25 knop. De har plass til lege, de har plass til den syke, og de kan gå fra sted til sted på null komma niks. Det det legges opp til i dag, er en helt annen type båt som skal gå fra sted til sted og på den måten samle opp, for så å gå til sykehus.

Hva vil statsråden gjøre for at vi skal bevare den strukturen vi har i dag? Vil statsråden gå inn for en helt ny type båt som skal gå fra sted til sted med ekstrem fart? Har statsråden noensinne prøvd å brekke en fot eller en arm og fått hjelp i en slik båt?

Statsråd Dagfinn Høybråten: Jeg tror ikke dette er stedet for å brette ut mine personlige erfaringer når det gjelder akuttmedisinske situasjoner, det kunne jeg nok gjøre i en annen sammenheng.

Det som er mitt hovedpoeng, og som er viktig for meg å få sagt tydelig her, er at det at man har et prosjekt for å utvikle en ny type ambulansebåt som ivaretar kravene til effektivitet og kvalitet på en bedre måte, innebærer ikke at man er i ferd med å legge om den totale strukturen når det gjelder ambulansebåter i Norge. Vi kommer til fortsatt å ha en blanding av rene ambulansebåter og kombinerte båter, samfunnsbåter, slik som representanten Bastesen har beskrevet det.

Det som nå skjer, er at vi foretar en gjennomgang av strukturen. Det tror jeg er helt nødvendig. Vi kan ikke bevare en struktur som et mål i seg selv til enhver tid, men vi må se på hvordan den kan utvikles og forbedres. Det er det foretakene gjør, og jeg vil se til at de gjør det med tilstrekkelig både medisinsk og maritim kompetanse i den prosessen.