Rolf Reikvam (SV): Jeg vil stille følgende spørsmål til utdannings- og forskningsministeren:

«Stortinget har vedtatt at ordningen med landslinjer skal opprettholdes. Det er viktig at landslinjene på samme måte som de fylkeskommunale utdanningstilbudene tilpasses etterspørsel og samfunnets behov for kompetanse. Det er bred politisk enighet om økt satsing på realfagene.

Vil statsråden bruke landslinjene til å øke tilbudet innenfor prioriterte fagområder, f.eks. ved å øke utdanningskapasiteten ved romteknologilinjen ved Andøy videregående skole?»

Statsråd Kristin Clemet: Jeg er enig i at det er viktig at landslinjetilbudene, på samme måte som de fylkeskommunale utdanningstilbudene, må tilpasses etterspørsel og samfunnets behov for kompetanse. Jeg vil derfor vurdere om det kan være grunnlag for å omfordele landslinjeplasser. Slik jeg ser det, må det først og fremst være søkning og kapasitetsutnyttelse ved linjene som gir grunnlag for en eventuell økning eller reduksjon av landslinjeplassene.

Fylkeskommunene har i årlige rundskriv blitt informert om at der det er stor forskjell mellom landslinjeplasser og kapasitetsutnyttelse, kan departementet endre kapasiteten ved tilbudet fra neste skoleår. I noen tilfeller har da også kapasiteten blitt noe redusert. Jeg vil også vise til at fylkeskommunene, for å ivareta en rekke opplæringstilbud, har etablert et samarbeid om kjøp og salg av elevplasser. Disse tilbudene betegnes som landsdekkende linjer. Ordningen med landsdekkende linjer har mange likhetstrekk med landslinjeordningen. Begge omfatter kurs i fag som det ikke er grunnlag for å etablere i samtlige fylker, og som er åpne for elever fra hele landet. Gjennom ordningen med landsdekkende linjer viser fylkeskommunene evne og vilje til å finne samkjørte og fleksible løsninger. Dette er et samarbeid jeg vil oppfordre til.

Når det gjelder realfagene, vil jeg vise til at Utdannings- og forskningsdepartementet har utarbeidet en femårig tiltaksplan for å snu den negative utviklingen. Hovedmålet med strategien er å skape økt kvalitet på realfagsutdanningen i alle ledd, både i grunnopplæring, i høyere utdanning og i forskning. Bakgrunnen for den nasjonale satsingen er sviktende kompetanse og middels resultater innen realfag i grunnskolen, liten obligatorisk matematikkundervisning i videregående opplæring og svak realfaglig kompetanse hos begynnerstudenter. Strategien skal bidra til et helhetlig perspektiv når det gjelder utdanningsløpet innen realfag fra barnehage til høyskole og forskning.

Rolf Reikvam (SV): Jeg takker for svaret.

Jeg er enig med statsråden i at det er viktig å stimulere til landsdekkende tilbud. Det er en god ordning. Statsråden og jeg har tidligere vært enige om at de landsdekkende tilbudene sannsynligvis er en bedre ordning enn landslinjene. Men den saken er foreløpig tapt. Uansett er det viktig at en stimulerer til akkurat det.

Dessuten vil jeg gi ros til fylkeskommunene, for de er ganske flinke til å tilpasse tilbudet etter behovet og snu seg ganske kjapt. Det kan en ikke alltid si om de landsdekkende linjene, som er blitt rimelig stive, rimelig permanente, og det har ikke vært god nok fleksibilitet i tilbudet.

Så lenge vi har landslinjene, er det viktig at statsråden går inn og tar et ansvar for å påse at det er samsvar mellom det vi tilbyr innenfor landslinjene, og den etterspørselen som er der. Så det å gjøre en del grep i forhold til disse tror jeg er viktig. Jeg oppfatter vel også statsrådens svar dit hen at hun vil ta fatt i dette. Tross alt bruker vi nærmere 150 mill. kr på landslinjene. Kan statsråden bekrefte at hun vil gå inn og vurdere tilbudet og tilpasse det etter etterspørselen?

Statsråd Kristin Clemet: Jeg kan bekrefte at jeg er enig i representanten Reikvams beskrivelse, at de landsdekkende tilbudene er en bedre ordning enn landslinjene. Det er også et faktum at det er vedtatt at landslinjene skal eksistere, men at de har en tendens til å stivne litt og bli litt rigide, fordi de ikke har sin bakgrunn i fylkeskommunenes strategiske prioriteringer.

Svaret mitt er positivt. Det er litt forbeholdent, idet jeg ikke legger skjul på at erfaringene fra den politiske behandlingen, bl.a. i dette hus, kan gi indikasjoner på at omprioriteringer er vanskelig, samtidig som det ikke er noe mål verken for representanten Reikvam eller meg generelt å utvide systemet med landslinjer veldig, ettersom vi egentlig støtter et system med landsdekkende tilbud. Likevel mener jeg at poenget fra representanten Reikvam er viktig. Jeg vil forsøke å se om det er mulig å foreta slike justeringer som spørreren er opptatt av.

Rolf Reikvam (SV): Jeg takker for svaret.

Jeg har lyst til å gå videre til den andre delen av mitt spørsmål, nemlig det som gjelder Andøy videregående skole. Dette er et tilbud som ligger nærmest opp til det vi kan definere som en landslinje. De rekrutterer stort sett fra hele landet. Dette tilbudet er veldig spesielt, og det er vel det eneste tilbudet vi har i landet akkurat på dette området. Vi vet at etterspørselen er stor. Det er oversøking. Tilbudet dekker ikke behovet. Dessuten vet vi at dette er et tilbud som går midt inn i det som er satsingsområdet i forhold til realfagene.

Mitt konkrete spørsmål til statsråden blir da: Vil statsråden fra og med neste skoleår prøve å legge til rette for at skolen kan øke opptakskapasiteten, helst ved omfordeling, og vil hun, i verste fall, hvis så galt skulle skje at vi ikke får til det, eventuelt se om man kan finne ekstramidler? Det er jo snakk om relativt få plasser og ikke dramatisk store kostnader. Det var et konkret spørsmål i forhold til denne spesielle skolen med dette spesielle tilbudet.

Statsråd Kristin Clemet: I tråd med mitt generelle svar, og i og for seg fordi det er i samsvar med vår realfagssatsing, vil jeg bekrefte at jeg også vil vurdere det. Dersom etterspørselen etter akkurat dette utdanningstilbudet øker og dette er et uttrykk for økt realfagsinteresse hos ungdom, mener jeg, i likhet med representanten Reikvam, at det er viktig å lete etter løsninger som muliggjør en utvidelse av antall elevplasser. Jeg vil da søke å få det til ved omprioritering. Dersom det ikke lykkes, er det naturligvis i hvert fall en teoretisk mulighet for at det kan skje ved at landslinjeordningen tilføres friske midler. Men her kan jeg ikke love noe, ettersom det hører inn under budsjettbehandlingen.