Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten Karita Bekkemellem Orheim til justisministeren, vil bli besvart av samferdselsministeren på vegne av justisministeren.

Karita Bekkemellem Orheim (A): Jeg har stilt følgende spørsmål til justisministeren:

«Det meldes stadig om en økende mengde barnepornografisk materiale på Internett. Dette er gjerne nettverk med forgreininger i mange land. Det er en økende tendens til at bilder, tegninger og tekst fremstiller barn som seksuelle objekter, selv om ikke bildene viser overgrep. Når det gjelder straff for publisering av slikt materiale, er det i dag milde dommer.

Hva gjør Regjeringen for å ramme alle former for bevisst befatning med barnepornografi?»

Statsråd Torild Skogsholm: Bekjempelse av seksuelle overgrep, herunder barnepornografi, er – og skal være – et prioritert område for politiet. Barnepornografi er i mange tilfeller også filmede overgrep mot forsvarsløse barn.

Det er viktig å kunne ramme alle former for bevisst befatning med barnepornografi. Derfor har justisministeren foreslått at strafferammen for organisert befatning med barneporno økes fra to til fire år, og spørsmålet om strafferammer på dette området vil bli tatt inn i arbeidet med å utarbeide ny straffelov. I denne forbindelse vil justisministeren også vurdere om det er mulig å utforme et bedre lovverk, som kan møte de tekniske utfordringene man står overfor når det gjelder barneporno på Internett, og om det kan være mulig å fange opp huller som fortsatt finnes i lovverket. Blant annet synes det fullt mulig i dag straffritt å surfe rundt og se på barnepornografisk materiale forsettlig, uten å betale og uten å lagre dette på harddisken. Dette er med på å opprettholde et marked gjennom produksjon og distribusjon av barnepornografi.

Ved Kripos er det etablert mottak for håndtering av tips om barnepornografi. Tips mottas via både telefon og e-post. Kripos bearbeider tipsene og sender informasjon til rett politidistrikt, som følger opp tipsene. Om tipsene gjelder nettsider i andre land, sendes informasjonen til politimyndighetene i de respektive land. Politiet i Norge samarbeider med kolleger internasjonalt med sikte på å finne fram til distributører av materialet og slik kunne avsløre overgripere og eventuelt hjelpe ofrene.

For å bekjempe seksuelt misbruk av barn mer effektivt er det nødvendig at politiet hele tiden oppdaterer sin kompetanse, både på sedelighetskriminalitet og på IKT-kriminalitet. Kripos har også utviklet en god spisskompetanse når det gjelder avdekking og etterforskning av seksuelle overgrep overfor barn.

Videre besitter Politiets datakrimsenter under Økokrim teknisk kompetanse knyttet til etterforskning av bilder på Internett samt analyseverktøy for bruk i forbindelse med elektroniske beslag. Politiets datakrimsenter er nå i ferd med å utvikle en ny datatjeneste når det gjelder databeslag i denne type kriminalitet. Tjenesten utvikles i nært samarbeid med Kripos.

Dessuten må næringslivet selv ta et større ansvar for å bekjempe distribusjon av barneporno. Dette gjelder ikke minst de ulike nettilbydere som formidler digitale bilder over Internett, og betalingskortselskaper som tar seg betalt for kjøp av bilder over nettet. Justisministeren hadde i går et møte med disse to bransjene og representanter fra andre berørte departementer, hvor det ble diskutert hvordan man kunne gripe fatt i denne utfordringen. Eksempler på dette kan være mer aktivt å filtrere uønskede tjenester og å ha et nært samarbeid med politiet om videre straffeforfølging av barnepornografisk materiale.

Karita Bekkemellem Orheim (A): Først har jeg lyst til å takke statsråden for et grundig svar.

Statsråden pekte i sitt svar på at det er veldig viktig at politiet har kompetanse og hele tiden blir oppdatert, slik at de er på høyden og klarer å etterforske disse vanskelige sakene på en best mulig måte.

Mitt første tilleggsspørsmål går på hvilke ressurser Kripos vil få, og hvilke ressurser Kripos har i dag for å holde tritt med den eksplosjonen vi nå ser i antall internettbrukere og den tilsvarende økte spredningen av bilder av seksuelle overgrep mot barn. Dette er på mange måter noe nytt som er kommet etter at vi fikk Internett. Spørsmålet er om politiet klarer å holde tritt med alle de nye oppgavene de blir pålagt av oss politikere.

Vi har hørt om Barne-Kripos, og jeg stiller et konkret spørsmål: Hvor blir det av Barne-Kripos? Er det der? Og hva innebærer det helt konkret?

Statsråd Torild Skogsholm: Det som gjelder arbeid med barnepornografi, er, som jeg sa i svaret mitt, en prioritert oppgave for politiet. Likeledes er det ved Politihøgskolen det siste tiåret gjennomført jevnlige etter- og videreutdanningskurs om ulike sider ved etterforskning og iretteføring av seksuelle overgrepssaker. Kurs i IKT-kriminalitet, som er en viktig bit av bevisstgjøringen i barnepornosaker, arrangeres også. Det betyr at opplæring er veldig viktig, og det jobbes det aktivt med. Videre besitter Politiets datakrimsenter under Økokrim teknisk kompetanse knyttet til etterforskning av bilder på Internett samt analyseverktøy for bruk i forbindelse med elektroniske beslag. Dette er en viktig innsats, og teknisk satses det på dette.

Når det gjelder Barne-Kripos, vil jeg sende den etterspørselen videre til justisministeren. Mitt svar på denne problemstillingen generelt er at det arbeides aktivt på et bredt område.

Karita Bekkemellem Orheim (A): Strafferammen er også veldig viktig i denne saken. Etter det jeg er kjent med, er strafferammen for barneporno så lav at politiet faktisk ikke har muligheten til å benytte de samme etterforskningsmetodene som i alvorlige narkotikasaker, som har en strafferamme på ti år. Dette vil si at metoder som utsatt underretning ved ransaking, elektronisk sporing og kommunikasjonskontroll, som politiet fikk mulighet til å bruke gjennom den bestemmelsen som kom 3. desember 1999, kunne ha ført til en mye bedre etterforskning i barnepornosaker, men er i dag ikke mulig å benytte.

Kunne det da være en idé for Regjeringen å gjøre unntak for etterforskning av barneporno eller heve strafferammen enda mer? Vi vet at statsråden går inn for å øke strafferammen til fire år. Vi vet at EU har et forslag om utvidelse til fem år, og jeg har lyst til å spørre statsråden: Hvorfor har vi kommet til nettopp fire år? Hvorfor følger vi ikke i hvert fall den linjen som EU har, med forslag om en strafferamme på fem år?

Statsråd Torild Skogsholm: Her opplevde jeg at det var mange spørsmål. Det kunne vært interessant å gå i dybden på mange av dem.

Jeg vil for det første si at jeg er helt enig i at strafferammen bør økes, og det er noe vi arbeider med, også i en større lovsammenheng. Det er mange måter å avdekke barnepornografi på, og det Regjeringen er opptatt av, er at vi skal gå inn på alle de områdene. Etterforskning er ett område som vi selvfølgelig er opptatt av. Men vi er også opptatt av at alle aktørene i samfunnet må være med og bidra, for her er det svært mange som faktisk og i praksis er berørt av dette, ikke minst, som jeg var innom i stad, de som har ansvaret for telenettet i Norge. Men det er viktig at de er med og bidrar til å avdekke dette, og at de ser et ansvar her. Slik jeg opplever bransjen, er de interessert i å være med og bidra til å løse dette samfunnsproblemet.

Presidenten: Vi går da til spørsmål 13.