Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten Torbjørn Andersen til miljøvernministeren, vil bli besvart av fiskeriministeren som rette vedkommende.

Torbjørn Andersen (FrP): Jeg har følgende spørsmål til vår fiskeriminister:

«I Skagerrak utenfor Arendal i Aust-Agder ligger et av verdens største deponi for kjemiske masseødeleggelsesvåpen. Rundt 40 skip med om lag 170 000 tonn livsfarlig tysk giftgassammunisjon av ulike typer ble dumpet her i 1945-47. Det er snakk om uhyre livsfarlig kjemisk ammunisjon, som selv ikke Hitler torde ta i bruk. Enkelte frykter nå at alvorlige ulykker kan skje med den rustne ammunisjonen, ved f.eks. fiske i området.

Har myndighetene god nok kontroll med dette, og garanterer man for sikkerheten?»

Statsråd Svein Ludvigsen: I 2002 gjennomførte Statens forurensningstilsyn, SFT, i samarbeid med Forsvarets forskningsinstitutt, FFI, en tilstandsundersøkelse av skip med kjemiske stridsmidler dumpet i Skagerrak etter den andre verdenskrig. Antall skip som ble senket, er noe uklart, men mest sannsynlig er det 36 skip i den norske delen av Skagerrak. Hittil er 15 vrak funnet.

Tilstandsundersøkelsen viste av vrakenes tilstand er stabil og lite endret i forhold til den siste undersøkelsen som ble foretatt i 1989. Analyser viser ingen spor av kjemikalier i de vannprøver som ble tatt lokalt rundt vrakene. Det er minst risiko både for mennesker og miljø dersom skipsvrakene blir liggende i ro. Dette er hovedkonklusjonen som SFT og FFI har trukket i sin sluttrapport, som altså er fra i fjor.

Etter overføringen av ansvaret for statens beredskap mot akutt forurensning fra SFT til Kystverket 1. januar 2003, er det Kystverket som er ansvarlig myndighet for den videre oppfølging av denne saken. Ut fra dette vil jeg følge opp denne saken og be Kystdirektoratet nå vurdere nærmere de tiltakene SFT har anbefalt.

SFT anbefaler som nevnt at de undersøkte vrakene og ammunisjonen med kjemiske stridsmidler bør bli liggende der de nå befinner seg. Skipene er dumpet på 600 til 700 meters dyp. Det er liten sannsynlighet for at kjemiske stridsmidler lekker ut fra granater som blir liggende i ro inne i skipsvrak på havbunnen. Det er derimot stor risiko forbundet med aktiviteter som kan forflytte eller påvirke vrakene og ammunisjonen som ligger spredt utover havbunnen.

SFT anbefaler videre at aktivitet på havbunnen, bl.a. fiske, må forbys i et 18 km x 6 km stort område. Jeg vil be Kystdirektoratet i nært samarbeid med Fiskeridirektoratet og andre berørte å vurdere etablering av en forbudssone som er noe større enn det området på 14 km x 4 km som i dag er avmerket på sjøkartene.

I tillegg vil jeg be Kystdirektoratet vurdere hvordan man bør gå fram med hensyn til lokalisering av de øvrige vrakene, antakelig 21 i norsk sone, slik at en oppdatert risikosone kan vurderes.

Det vil også være naturlig å vurdere undersøkelser av sedimenter og marine organismer på lokaliteter der ødelagte vrak og ammunisjon er eller blir påvist på havbunnen.

Under forutsetning av at skipsvrak og ammunisjon blir liggende i ro på havbunnen, vurderer SFT det ikke som nødvendig med ytterligere tilleggsundersøkelser med det første. Korrosjonsprosessen går sakte dersom vrakene ligger i ro. Sakte korrosjon av granater og gradvis utlekking av stoff til vann og sedimenter kan ifølge fagekspertisen skje uten særlig risiko for miljøet, da de fleste stridsmidlene brytes raskt ned til ufarlige stoffer eller de er tungtløselige.

La meg avslutningsvis understreke at området hvor de senkete vrakene ligger, er tegnet inn på sjøkartene, og fiskerne er gjennom dette orientert om de farvann hvor det kan medføre fare å utøve fiske. Jeg har i tillegg bedt Kystverket sørge for at det gis best mulig informasjon til fiskerne og andre berørte om hvorledes en skal forholde seg dersom fiskeredskap likevel kommer i kontakt med kjemiske stridsmidler.

Torbjørn Andersen (FrP): Jeg takker for svaret.

Grunnen til at jeg tar denne saken opp med statsråden, er at mye tyder på at det har foregått trålfiske midt i denne livsfarlige dumpingplassen for kjemisk stridsammunisjon, der anslagsvis 170 000 tonn kjemisk stridsammunisjon ligger strødd utover havbunnen. Det viser seg altså at det midt i kanskje et av verdens største deponier for kjemisk stridsammunisjon har foregått trålfiske. Samtlige vrak som ble undersøkt, hadde rester av trålnøter på seg, og jeg synes det er særdeles alarmerende. Man kan jo bare tenke seg hva som kan komme til å skje hvis dette får fortsette.

Risikonivået ved fiske i dette området er etter mitt syn ikke godt nok avklart. Her ligger det altså 36 eller 40 skip, eller hvor mange det måtte være, men bare 18–19 av dem er lokalisert.

Mitt spørsmål til statsråden er: Hva vil statsråden gjøre for å lokalisere også de skipene som vi ennå ikke eksakt vet hvor befinner seg på havbunnen i Skagerrak?

Statsråd Svein Ludvigsen: Først er det kanskje viktig å ha klart for seg at der hvor vrak er kjent, har man på kartene avmerket at her er det risiko. Derfor forutsetter jeg at fiskerne har respekt for dette, men jeg skal bringe videre de opplysninger som her er kommet, om at man mener å kunne dokumentere at det har foregått trålfiske. Det er i så fall sett fra min side uansvarlig når det på kartene er avmerket at her er det risiko. Samtidig viste altså de siste undersøkelsene at det er ikke er påvisbar forurensning, hvilket man jo skulle tro ville være sannsynlig hvis det har foregått utstrakt tråling i disse områdene.

Når det så gjelder hva som vil bli gjort for å klargjøre hvor eventuelt de 21 skipene som man tror mangler, er, viser jeg til det jeg sa: Vi har bedt Kystdirektoratet og Kystverket om å vurdere hvordan man kan sette i verk tiltak for å avdekke det.

Torbjørn Andersen (FrP): Jeg vil gjerne få stille et oppfølgingsspørsmål. Jeg ble litt i tvil med hensyn til om statsråden er klar over at det faktisk ble funnet trålposer på samtlige av de fire skipsvrakene som ble undersøkt sist høst. Det viser klart at her har det vært et til dels betydelig, om ikke omfattende, fiske, og det er det som er årsaken. Vi er alle enige om at dersom dette ligger i ro på havbunnen, vil det ikke utgjøre noen stor fare, men når det er muligheter for at denne stridsammunisjonen eventuelt kan komme inn i en trålpose, og det er påvist ved at det faktisk har foregått trålfiske her, synes jeg det er meget alarmerende. Jeg mener at her må noe gjøres. Jeg vil da spørre: Kjenner ikke statsråden til at det er funnet trålposer på samtlige av de fire vrakene som ble undersøkt? Kjenner statsråden til dette, eller gjør han det ikke?

Statsråd Svein Ludvigsen: Jeg kjenner til disse påstandene. Min konklusjon gikk på at så lenge det ikke er påvisbar forurensning, har ikke dette hatt en skadevirkning som de facto har gitt negative konsekvenser. Men enhver aktivitet på disse feltene øker risikoen. Som jeg sa i mitt første svar: Det beste som kan skje, er at dette ligger i ro.

Som jeg redegjorde for i mitt første svar, har jeg satt i gang en rekke prosesser i forhold til Kystverket, som er ny myndighet, til å vurdere også de anbefalinger som SFT kom med, om dette er tilfredsstillende. Vi skal iverksette tiltak for å vurdere hvordan vi eventuelt skal avdekke de fartøyene som ikke er funnet. Dette tas svært på alvor, og i så måte har spørreren og jeg felles interesser.

Presidenten: Da er dagens spørretime avsluttet.