Rune J. Skjælaaen (Sp): Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til samferdselsministeren:

«Styret i NSBs vedlikeholdsselskap Mantena foreslo den 13. februar d.å. å flytte vedlikeholdet på 9 av 26 togsett fra Skien til NSB-verkstedet i Lodalen i Oslo. NSBs konsernsjef Einar Enger skrev imidlertid i telemarksavisene den 7. november 2002: «Verkstedet i Skien står inne med full aktivitet i våre budsjetter for 2003.»

Ser statsråden det som god distriktspolitikk å samle alt vedlikehold av togsett i Lodalen i Oslo, og hva vil statsråden gjøre for å redde verkstedet i Skien, som kostet 300 mill. kr i 1997?»

Statsråd Torild Skogsholm: Jeg vil peke på at NSB er organisert som et aksjeselskap. Organiseringen av verkstedstrukturen i selskapet er en støttefunksjon som det er opp til styret i selskapet å beslutte endringer i. Dette ble fastlagt bl.a. ved stortingsbehandlingen av St. meld. nr. 48 for 2000-2001, Om NSB BAs virksomhet 2001-2003.

Anlegget i Skien er en del av verkstedstrukturen i NSB-konsernet og har i dag 51 ansatte. Som en følge av bl.a. innfasing av nye lokaltog tas 9 eldre togsett ut av produksjon. Dette får konsekvenser for verkstedet i Skien, som fra sommeren får redusert bemanning med om lag 10 årsverk. Vedlikeholdet av de gjenværende eldre vognsettene flyttes fra Skien til Oslo. I Lodalen kan vedlikeholdet utføres på dagtid, i motsetning til i Skien, hvor de samme togene bare kan vedlikeholdes på kvelds- og nattetid.

Vedlikehold er en stor kostnad i togdriften, og det er avgjørende for togets konkurransekraft i forhold til bl.a. privatbilen. Kostnaden etter flytting kan reduseres med 1 mill. kr pr. år fordi NSB sparer kvelds- og nattilleggene.

Det har vært lagt til grunn i NSBs langsiktige strategi at verkstedet i Skien skulle konsentrere sitt vedlikehold om intercitytogsettene etter at de eldre vognsettene er utfaset. NSB har ingen konkrete planer om å endre dette, men selskapet foretar for tiden en vurdering av den framtidige verkstedstruktur som helhet. De ansattes organisasjoner er involvert i dette arbeidet.

Rune J. Skjælaaen (Sp): Jeg takker statsråden for svaret.

Jeg vil minne om at det er fem år siden det ble gjort en investering på 300 mill. kr for å få et topp moderne verksted på plass. Statsråden sier at en har samtaler med de ansatte, men det er faktisk ikke bare de ansatte som oppfatter at det er en nedprioritering av NSB i dette viktige området. Vi ser at reisende velger buss framfor jernbane som et resultat av at en får et dårligere jernbanetilbud.

Spørsmålet mitt er: Er ikke statsråden urolig for den negative utviklingen som jernbanen har, som jeg opplever står i sterk kontrast til målet i Nasjonal transportplan om en mer miljøvennlig transport?

Statsråd Torild Skogsholm: Det er helt korrekt at jeg er opptatt av at folk skal reise med tog. Det betyr at vi må ha gode jernbanetilbud rundt om i landet. Det betyr at NSB må drive så rasjonelt som mulig. Derfor er jeg opptatt av at NSB, gjennom styret, skal ha mulighet til å ta beslutninger som gjør at driften av virksomheten blir mer lønnsom, og at de kan tilby gode tjenester for de reisende. På den måten kan vi oppnå de overordnede målene om jernbanetransport her i landet.

Rune J. Skjælaaen (Sp): Statsråden nevner lønnsomhetskravene. NSB er gjort om til et AS, og på en måte er mye av styringen over NSB flyttet bort fra statsråden og til styret. Jeg vil gjerne stille spørsmål om det ikke er andre ting enn lønnsomhetskrav som skal danne grunnlag for hvordan en velger å satse på en så viktig infrastruktur som jernbanen er i vårt land.

Jeg antar at statsråden også vet at jernbanen har en viktig funksjon, det håper jeg hun vil si, og at ikke lønnsomhetsbegrepet skal styre det som jernbanen gjør, fullt ut.

Statsråd Torild Skogsholm: Når vi bruker 1,4 milliarder kr til kjøp av tjenester hos NSB, er det fordi vi mener at jernbanetransport er viktig. Dette er et betydelig beløp. Det betyr at vi prioriterer jernbanen svært høyt. Det er en miljøvennlig transportform, som jeg ønsker at folk skal bruke. Men når vi faktisk bruker 1,4 milliarder kr, er det slik at vi legger til grunn at NSB skal drive så effektivt som mulig. De får altså 1,4 milliarder kr til kjøp av såkalte bedriftsøkonomisk ulønnsomme tjenester. Men de er lønnsomme sett i et større samfunnsmessig perspektiv.