John I. Alvheim (FrP): Mitt spørsmål til den ærede helseminister er som følger:

«Ifølge Aftenposten 17. februar d.å. reduserer mange fastleger antallet pasienter på sine lister. Årsaken til det kan man bare spekulere i. Opptil 70 000 pasienter skifter fastlege i kvartalet. Når pasientene strykes fra legens liste uten at de er blitt forespurt, kan dette få alvorlige konsekvenser, særlig for kronisk syke som har hatt sin faste lege i mange år.

Vil statsråden endre praksis og ta pasientene med på råd ved kutt i listene?»

Statsråd Dagfinn Høybråten: Fastlegeordningen er en rettighetsreform for befolkningen. Innbyggerne har også rett til å bytte fastlege. Når statistikken forteller at opp til 70 000 innbyggere bytter lege i løpet av et kvartal, viser det at denne retten blir brukt. Årsakene til at de bytter fastlege, er bl.a. flytting til en annen kommune. Antall innbyggere som har måttet bytte lege på grunn av at legen reduserte sin liste, har i 2002 variert mellom 4 000 og 9 000 i kvartalet. På landsbasis er dette relativt få. Jeg har imidlertid stor forståelse for at det oppleves som vanskelig for den som blir berørt.

Ved innføringen av fastlegeordningen var det usikkerhet knyttet til forholdet mellom oppgavemengde og listestørrelse. Flere leger har sett at oppgavemengden har blitt større enn forventet. Enkelte leger har av den grunn bedt om å få redusert antall innbyggere på sin liste. Det kan være ulike grunner til at en lege ønsker å redusere sin yrkesaktivitet for en kortere eller lengre periode.

Når en lege ønsker å redusere sin liste, gjøres dette av trygdeetaten ved tilfeldig uttrekk blant dem som står på listen til vedkommende fastlege. De som er registrert bosatt i samme husstand, skal likevel holdes samlet ved en slik listereduksjon. Løsningen med tilfeldig uttrekk ble i sin tid valgt særlig for å unngå at man fikk en situasjon der fastlegene selv kunne «plukke ut» hvilke pasienter de ville ha på sin liste.

Den som får beskjed om at fastlegen har redusert sin liste, og at man må bytte festlege, vil samtidig få en oversikt over hvilke allmennleger som har ledige plasser på sine lister. De vil dermed få mulighet til å velge hvem de vil ha som sin nye fastlege innenfor de mulighetene som ligger i kommunen.

I 2002 ble det vurdert alternative måter å gjøre dette på. På det tidspunktet konkluderte man med å fortsette dagens ordning. Jeg vil imidlertid se på regelverket på nytt sammen med Den norske lægeforening og representanter fra kommunesektoren. Pasientorganisasjonene vil bli tatt med på råd. Eventuelle endringer vil måtte gjennomføres i forskrift og avtaleverk. Dette vil bli ivaretatt i henhold til normale prosedyrer for dette.

Jeg vil gjøre oppmerksom på at regelverket ikke er til hinder for at en fastleges liste kan reduseres over tid. Et slikt alternativ kan benyttes hvis dette er ønskelig og til beste for både pasientene, fastlegen og kommunen. Det innebærer at kommunen og legen kan avtale å redusere listetaket gradvis over en viss tid, ved naturlig frafall ned til et nytt avtalt listetak.

John I. Alvheim (FrP): Jeg takker statsråden for svaret, og jeg er glad for at han vil gå inn og se på denne problematikken.

Det er et problem for mange pasienter plutselig å få en ny fastlege. Det er uforståelig for pasientene og også for meg – og jeg vil heller ikke akseptere det – at en datamaskin skal ta dette valget for mennesker som trenger legehjelp. For kronisk syke er dette spesielt vanskelig. Det er gjerne pasienter som har hatt sin fastlege over flere år, og familier blir plutselig tildelt ulike leger. Det er ikke vanskelig å skjønne at dette skaper problemer.

De norske helselovene har så langt lagt veldig stor vekt på brukerperspektivet. Men her har man overkjørt det i sin helhet. Disse helselovene er delvis fremlagt av nåværende helseminister, og jeg trodde at også Regjeringen var en varm tilhenger av at pasientene og brukerne skal få mest mulig innflytelse på sin situasjon. Er helseministeren tilhenger av de pasientrettighetene man kan få inntrykk av foreligger i helselovene?

Statsråd Dagfinn Høybråten: La meg først korrigere inntrykket av at det er datamaskinen som velger for pasienten. Det er det ikke. Men det er datamaskinen som velger hvilke pasienter som må ut av en legeliste når legen vil redusere omfanget av listen. Så skal pasienten ha mulighet til å velge mellom de leger som har åpne lister.

Jeg vil imidlertid si, og gjenta det jeg sa i mitt hovedsvar, at jeg synes ikke denne ordningen er tilfredsstillende. Nettopp derfor har jeg tatt initiativ til en ny gjennomgang av ordningen. Vi skal i løpet av en fjorten dagers tid ha det første møtet med Rikstrygdeverket, og vi vil følge opp i en prosess med Legeforeningen og med pasientorganisasjonene.

Jeg er i høyeste grad tilhenger av ikke bare å ivareta pasientrettighetene, men faktisk også å styrke pasientrettighetene. Regjeringen vil komme med et forslag om en styrket pasientrettighetslov i løpet av våren.

John I. Alvheim (FrP): Jeg takker statsråden for svaret.

Jeg tror ikke det er slik i praksis som helseministeren foredrog nå. Jeg kan bruke meg selv som et eksempel. Jeg mistet min fastlege og fikk oppgitt en ny fastlege i brevs form, uten noen valgmulighet i det hele tatt.

Jeg kunne tenke meg å spørre helseministeren om han har noen formening om hva som er grunnen til at så mange fastleger nå kutter i sine lister. Kan det faktisk skyldes at basisbetalingen til fastlegene er såpass høy at det ikke er av særlig interesse for legene å ha et betydelig antall pasienter, noe som gir som konsekvens at ventetiden for konsultasjon hos fastlege ikke blir redusert? Hva er egentlig grunnen? Til å begynne med var det viktig for den enkelte fastlege å få flest mulig pasienter på sin liste, men nå har det altså snudd om.

Statsråd Dagfinn Høybråten: Det vil selvfølgelig være forskjellige grunner til dette, avhengig av legens situasjon. Men jeg vil klart ta avstand fra at dette er et omfattende problem. Av de 70 000 legebytter som skjer i kvartalet, er det altså mellom 4 000 og 9 000 legebytter som skjer av denne årsak. Jeg tror det kan ha sammenheng med at fastlegeordningen må gå seg til, og den enkelte lege må venne seg til den arbeidsmengde som ligger i listen. Det kan man ikke gjøre før man har høstet en viss erfaring med dette.

Jeg tror imidlertid det er fullt mulig å få til en smidigere løsning når det gjelder akkurat det problemet som representanten Alvheim har tatt opp. Det er jeg altså innstilt på å utarbeide. Jeg vil i den forbindelse også gå igjennom de standardbrev som Trygdeetaten sender ut til pasienter i dette tilfellet, for å sikre at de får en fullverdig og god informasjon.