Magnhild Meltveit Kleppa (Sp): Eg skal få stilla følgjande spørsmål til sosialministeren:

«Nederlandske forskarar spreier djup uro når det gjeld verknadene av rusbrus blant ungdom. Nederlandske sjukehus melder om ei rekkje akutthjelpssituasjonar der ungdom har fått overdose av alkohol. Salstala etter at den norske Regjeringa frigjorde rusbrus for sal i butikkane, har stige langt raskare enn handelsstanden forventa.

Kva vil Regjeringa føreta seg?»

Statsråd Ingjerd Schou: Jeg kan forsikre representanten Meltveit Kleppa om at Regjeringen arbeider aktivt for at salg av nye alkoholsvake produkter i dagligvareforretningene skal få så få negative konsekvenser som mulig. Jeg har klart og tydelig formidlet mine forventninger til importører, produsenter og selgere av slike produkter, og jeg har også bedt kommunene om å være seg bevisst sitt særlige kontrollansvar. Jeg har bl.a. hatt to møter med representanter fra alkoholnæringen og salgsstedene, og har også sendt brev til landets ordførere der jeg har minnet dem på deres kontrollansvar. Både Statens institutt for rusmiddelforskning og Sosial- og helsedirektoratet har fått i oppgave å følge utviklingen nøye.

Det er ennå altfor tidlig å si hvilke konsekvenser den nye situasjonen vil få. Ifølge analyseselskapet ACNielsen ble det solgt 845 000 liter rusbrus i januar, noe som utgjør ca. 7 pst. av totalsalget i butikkene. Samtidig viser tall fra Norsk Bryggeri- og Mineralvannindustris Forening at butikksalget av øl gikk ned med 5,5 pst. i januar sammenlignet med tilsvarende måned i 2002. Dette kan tyde på at det til nå først og fremst har vært en vridning fra øl over til de nye alkoholsvake produktene.

Uavhengig av dette har ulike medieoppslag vist at mindreårige har fått kjøpt alkohol i butikkene. Dagligvarebransjen selv både kan, skal og må løse de praktiske problemene med å overholde forbudet mot salg til mindreårige. Direktoratet vil i år også prioritere kontroll av dagligvaregrossistene og produsentene av de nye alkoholsvake produktene og vil senere i år lansere en kampanje med fokus på 18-årsgrense for kjøp av alkoholholdige produkter. Jeg må også minne om at dette ikke er en ny situasjon. Ungdomsorganisasjonen Juvente har i flere tiår gjennomført såkalte ølkjøpsaksjoner. Kommunene mottar 16 øre pr. solgte liter alkohol, og dette gebyret kan brukes til å finansiere nettopp kontroll av bevillingshaverne.

Når det gjelder informasjonen fra Nederland, har eksperter ved Folkehelseinstituttet vurdert undersøkelsen om virkningen av rusbrus på ungdom. Instituttet har meldt tilbake til meg at studien indikerer at de aktuelle forsøkspersonene ca. 1,5 time etter inntak av tre såkalte rusbrus oppnår en blodalkoholkonsentrasjon på ca. 0,56 promille, mot ca. 0,41 promille dersom de drakk samme alkoholmengde utblandet i vann. Undersøkelsen er beheftet med en rekke svakheter. Jeg vil imidlertid følge den videre forskningen i Nederland nøye og vurdere om norske fagmiljøer også skal foreta undersøkelser på området.

Fra Nederland får jeg opplyst at det på det nåværende tidspunkt ikke er mulig å koble akutthjelpssituasjonene som er nevnt i spørsmålet, med introduksjonen av nye alkoholprodukter, eller å påvise at det har vært en økning i slike situasjoner som følge av nye alkoholprodukter.

Det er for tidlig å dra noen bastante konklusjoner. Det er imidlertid all grunn til å være årvåken i forhold til dette. Det skal både jeg og Regjeringen være.

Magnhild Meltveit Kleppa (Sp): Det er ille at Stortinget før jul måtte akseptera at ei vare som svært få ynskte ute i butikkane, no skulle tillatast på grunn av ein ESA-dom. Det er ekstra ille fordi Arbeidarpartiet, Høgre og Kristeleg Folkeparti ved inngåinga av EØS-avtalen i 1992 påstod at Noreg skulle ha høve til å føra ein sjølvstendig alkoholpolitikk.

I mange europeiske land vert det meldt om bekymring knytt til ungdom og rusbrus, lågare debutalder og auka alkoholinntak. Sveits førebur eit endra lovverk, Nederland og Frankrike har innført restriksjonar.

For den norske regjeringa synest det å ha vore overordna at vi fyrst skal imøtekoma ESA, så skal vi seinare følgja utviklinga og eventuelt koma med tiltak. Eg beklagar sterkt at det ikkje var meir vilje i Regjeringa til å ta omsyn til ungdomen, slik at ein kunne ha førebudd dette betre. Er det å følgja utviklinga det einaste statsråden vil føreta seg?

Kjell Engebretsen hadde her overtatt presidentplassen.

Statsråd Ingjerd Schou: Jeg hører at representanten Meltveit Kleppa er opptatt av at vi ikke skulle følge en ESA-dom. Det er flere enn vår regjering som har prøvd å unngå det. Jeg regner med at også tidligere regjeringer har måttet ta dommen til følge.

En annen ting å si er at jo, vi hadde et annet alternativ. Det var å ta ølet på Vinmonoploet sammen med rusbrusen innenfor den samme alkoholstyrken. Samtidig er det viktig å ha en realistisk alkoholpolitikk og en alkoholpolitikk som det er mulig å få oppslutning om. Jeg tror faktisk at det ikke hadde vært mulig i forhold til det andre alternativet, nemlig å likebehandle ved å føre alt inn på Vinmonopolet. Da er det viktig når vi legger til rette for at denne likebehandlingen skal skje i dagligvarehandelen, at vi følger alkoholloven, at vi håndhever alkoholloven, og at de virkemidler som ligger i alkoholloven, faktisk blir nyttet. Slik det er i dag, nyttes ikke alle virkemidlene, og jeg har vært opptatt nettopp av at man også ved brudd på alkoholloven, særlig i forhold til aldersgrensen, ved salg til barn og unge under 18 år, bruker muligheten til å inndra bevillingen.

Magnhild Meltveit Kleppa (Sp): Regjeringa synest å vera på hælane i forhold til beredskap. Det synest eg er oppsiktsvekkjande i forhold til det som vart sagt i Stortinget då denne saka vart handsama. Då ynskte Arbeidarpartiet, SV og Senterpartiet handelsavgrensande tiltak. Det stemte til og med Kristeleg Folkeparti imot, fordi dei sa at Regjeringa arbeidde med handelsavgrensande tiltak. No hadde sosialministeren eit høve til å presentera slike handelsavgrensande tiltak. Eg synest det er trist å registrera at det ho no gjer, er å visa til importørane og det ansvaret dei har, og visa til kommunane og det ansvaret dei har. Sosialministeren kjenner meir enn mange den stramme kommuneøkonomien som no er. Ho kunne vel i det minste i alle fall ha sytt for, viss ho ynskte det, nokre fleire kontrollar, og sytt for at det følgde midlar med. Det ville vera å ta eit større ansvar enn å senda ungdomsorganisasjonar ut på kontroll.

Statsråd Ingjerd Schou: Nå er det ikke statsråden som sender ungdomsorganisasjonene ut på kontroll. Det klarer de utmerket godt alene. Hvis det er slik at representanten tror at kommunene ikke har midler til å utføre denne kontrollen, så er det faktisk feil. Pr. solgte liter alkohol følger det 16 øre med tilbake til kommunene. Dette er ment å gå til kontroll av nettopp salg av alkohol. Dessverre er det slik at dess mer alkohol som blir solgt, dess mer går også inn til kommunekassen i forhold til å ha midler til nettopp kontrolltiltak. Så det å snakke om stram kommuneøkonomi her, faller på sin egen urimelighet.