Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden
Til forsiden

Stortinget - Møte onsdag den 26. februar 2003 kl. 10

Dato:
President: Jørgen Kosmo
Tilbake til spørretimen

Spørsmål 12

Asmund Kristoffersen (A): Jeg skal få lov til å stille følgende spørsmål til helseministeren:

«Rehabilitering av kronisk syke gir gode resultater både for den enkelte og for samfunnsøkonomien. Mange kommer i arbeid i stedet for uføretrygding. Det blir færre innleggelser etter rehabilitering. Dette gjelder ikke minst hjertepasienter. Undersøkelser om Feiringklinikkens hjerterehabilitering viser at hele 80 pst. av de i yrkesaktiv alder kommer tilbake til arbeidslivet. Mangel på offentlig godkjenning og finansiering av dette tilbudet kan føre til nedlegging av dette tilbudet.

Vil statsråden godkjenne tilbudet?»

Statsråd Dagfinn Høybråten: Feiringklinikken er et spesialsykehus for utredning og behandling av hjertesyke. Klinikken eies av Landsforeningen for Hjerte- og Lungesyke og drives som et aksjeselskap, hvor driftsutgiftene i all hovedsak dekkes av offentlige midler. Landsforeningen for Hjerte- og Lungesyke etablerte i 2001 en hjerterehabiliteringsavdeling ved Feiringklinikken. Det er søkt om en godkjenning av den allerede etablerte rehabiliteringsavdelingen som egen sykehusavdeling innen fagområdet spesialisert hjerterehabilitering med 24 senger.

Pasientene ved rehabiliteringsavdelingen ved Feiringklinikken kommer hovedsakelig fra Helse Øst, ca. 30 pst. kommer fra andre helseregioner. Helse Øst uttaler at de støtter søknaden om godkjenning, men presiserer at de av budsjettmessige årsaker ikke har anledning til å inngå avtale om kjøp av tjenester på det nåværende tidspunkt.

Sosial- og helsedirektoratet har på oppdrag fra departementet foretatt en faglig gjennomgang av søknaden fra Feiringklinikken. Direktoratet peker på at rehabiliteringstilbudet ved Feiringklinikken har mange likhetstrekk med tilbudet ved opptreningsinstitusjoner. Direktoratet mener at rehabiliteringstilbudet ved Feiringklinikken bør ses i sammenheng med det pågående arbeidet med overføring av bestiller- og finansieringsansvaret for opptreningsinstitusjonene til de regionale helseforetakene, og at godkjenningen derfor bør avventes. Direktoratet uttaler for øvrig at rehabiliteringsopplegget ved Feiringklinikken synes å gi positiv helsegevinst, og at det kan være et godt supplement til rehabiliteringstilbudet lokalt. Direktoratet har imidlertid ikke funnet sikker dokumentasjon på hvilke behandlingsopplegg som gir størst helsegevinst ved rehabilitering av hjertepasienter.

Jeg ser det som viktig at rehabilitering av hjertepasienter blir sett i sammenheng med øvrige helsetjenester i regionen. For noen pasienter vil rehabiliteringsopplegg i kommunen med veiledning fra spesialisthelsetjenesten være det rette. For andre pasienter vil et institusjonsopphold kunne være best egnet. De regionale helseforetakene skal i løpet av 2003 inngå avtaler med opptreningsinstitusjonene. I denne sammenheng vil de vurdere hvilke oppgaver disse institusjonene kan dekke.

Søknaden fra Feiringklinikken vil bli behandlet på grunnlag av bl.a. vurderingen fra Sosial- og helsedirektoratet og uttalelsen fra Helse Øst, som jeg her har referert til. Videre vil jeg måtte vurdere denne søknaden i forhold til andre søknader, og i forhold til at de regionale helseforetakene i løpet av 2003 skal inngå avtaler med opptreningsinstitusjonene.

Asmund Kristoffersen (A): Jeg takker for svaret. Når jeg reiste spørsmålet, var det i grunnen ut fra to forhold. Det ene er den betydning god rehabilitering har for livskvaliteten hos pasienter og den samfunnsøkonomiske betydning det har at folk kommer i arbeid. Det andre forholdet retter seg konkret til rehabiliteringsopplegget ved Feiringklinikken. Som helseministeren var inne på, har Helse Øst sett positivt på dette tilbudet, men en avventer åpenbart et svar fra departementet når det gjelder godkjenning.

Spørsmålet, i og med at dette er et tilbud som tydeligvis kommer svært mange pasienter til gode, blir da: Hvor lang tid vil det ta før en får svaret, ja eller nei, på en slik søknad? Det tror jeg er ganske viktig også for dette tilbudet å få klarhet i.

Statsråd Dagfinn Høybråten: Jeg er, i likhet med representanten Asmund Kristoffersen, sterkt opptatt av at vi får en bedre sammenheng mellom behandling og rehabiliteringstjenester i den samlede kjeden av helsetjenester i landet. Jeg er svært bevisst på at dette har stor betydning, først og fremst for den enkeltes opplevelse av mestring av egen tilværelse, men også for samfunnet og samfunnsøkonomien. Derfor er det å få etablert en god kjede av rehabiliteringstjenester i sammenheng med spesialisthelsetjenesten viktig.

Når det gjelder denne konkrete søknaden, har jeg redegjort for hvor saken står i dag. Jeg kan ikke behandle den her og nå, men jeg skal love at den skal bli behandlet i departementet uten unødig opphold. Noe mer spesifikt når det gjelder tidsangivelse, kan jeg ikke gi her og nå.

Asmund Kristoffersen (A): Vi er jo nå inne på et ganske generelt, men veldig viktig, spørsmål, altså hvordan en kan få fokusert mer på rehabilitering i vårt helsevesen. Og det blir det spørsmålet jeg nå stiller, men la meg få begrunne det kort.

Fersk statistikk fra Trygdeetaten viser at av de personer som har gått sykmeldt i mer enn seks måneder, kommer i gjennomsnitt bare 20 pst. tilbake i sin opprinnelige jobb. De tallene som jeg refererte til fra Feiringklinikken, som selvfølgelig gjelder en spesiell pasientgruppe, viste at de aller fleste kommer tilbake til sin opprinnelige jobb. Jeg synes dette understreker viktigheten av at vi greier å få til et godt rehabiliteringsopplegg i Norge, og spørsmålet blir, som jeg sa, hvordan en skal greie å få fokusert mer på rehabilitering i vårt helsevesen.

Statsråd Dagfinn Høybråten: Det er et stort, men veldig viktig spørsmål. Jeg tror at noe av fokuset i medisinen, og dermed i velferdsetatene og helsetjenesten, må endres – vekk fra fokus på diagnoser og over til fokus på mestring og funksjonsevne. Det er intet mindre enn et paradigmeskifte som må skje på det punktet, men jeg tror at vi fra politiske organer kan bidra til det gjennom de ordninger vi legger til rette. Avtalen om inkluderende arbeidsliv er jo et grep for å prøve å få til det. Det samme er den nye finansieringsordningen for opptreningsinstitusjoner.

Jeg har vært på Feiringklinikken og rehabiliteringsavdelingen der, og noe av det jeg merket meg som de gjør, som jeg tror er veldig viktig, det er at de har en tjeneste som er opptatt av å koble pasienten med lokalmiljøet, arbeidsplassen, tjenestene i kommunen når man kommer hjem. Den type meglervirksomhet, om man kan kalle det det, tror jeg er veldig viktig for å skape en helhet i det samlede tilbudet.

: