Bendiks H. Arnesen (A): Jeg har følgende spørsmål til helseministeren:

«Tilbudet til fødende er svært viktig i alle deler av landet. Det er nå kjent at fødeavdelinger planlegges stengt i forholdsvis store deler av kommende sommer. Dette skjer i deler av landet hvor avstandene er store, og hvor alternative tilbud for de fødende ligger geografisk langt unna.

Finner statsråden at slike midlertidige stengninger av fødetilbud er forsvarlig og i tråd med Stortingets mål om den akuttmedisinske beredskapen?»

Statsråd Dagfinn Høybråten: La meg aller først si at jeg forstår den bekymringen som representanten Arnesen gir uttrykk for. Det er knapt noe område hvor opplevelsen av nærhet og tilgjengelighet er et så sentralt kvalitetselement som ved fødsler. Samtidig må vi ikke glemme at kvalitet også handler om å ha et tilstrekkelig faglig nivå – det å vite at de legene og sykepleierne som er på vakt, kan sitt fag. Dette gjelder også for fødsler. Når så det samme personalet skal ha ferie – som de har rett til som alle oss andre, og vi kan vel si at de fortjener det mer enn de fleste – og dette skal skje i sommermånedene, oppstår det en del utfordringer. Da finnes det tre mulige løsninger. Den ene løsningen er å gjennomføre et samarbeid mellom to avdelinger som kan dekke opp for hverandre. Den andre er å pålegge dem som i øyeblikket ikke har ferie, hyppigere vakter, med de belastninger det innebærer, mens den tredje løsningen er å leie inn vikarer utenfra. Særlig den siste løsningen vet vi er kostbar, med en prislapp pr. vikar på kanskje 40 000 kr eller mer pr. uke. Og det er ikke gitt at dette er den beste måten å utnytte ressursene på.

Når de lokale helseforetakene nå vurderer hvordan man kan få til en forsvarlig drift i løpet av sommermånedene – som sykehusene til enhver tid har måttet gjøre – er det naturlig at også fødetilbudet blir gjenstand for vurderinger. I en situasjon der man må balansere mellom ulike hensyn, inklusiv konsekvensene av at det ikke er like lett som tidligere å finne kvalifiserte vikarer, kan jeg ikke se at en midlertidig stengning behøver å være det dårligste alternativet.

Men – som jeg allerede har understreket – den opplevelsen som befolkningen og ikke minst de gravide har av trygghet, er helt avgjørende. Derfor må det gis skikkelig og god informasjon rimelig tid i forkant. Det kan f.eks. gjøres ved at alle gravide får tilbud om grundige undersøkelser ved fødeavdelingen i god tid før selve fødselen, dersom de ønsker det. Den gravide og de pårørende skal få all den informasjon de trenger om de alternative tilbudene, inklusiv muligheten for å ta inn på hotell i nærheten av sykehuset før fødselen. Kommunehelsetjenesten i det aktuelle området må også få nødvendig informasjon for å kunne orientere de gravide i god tid i forkant om feriestengning og om hvilket tilbud de vil kunne få. Alle AMK-sentraler med tilhørende ambulanser, og også drosjer i det aktuelle området, må i tillegg være godt kjent med hvor de skal kjøre fødende som behøver slik transport i den aktuelle perioden.

La meg understreke ytterligere et poeng, samarbeidet med jordmortjenesten i kommunene. Denne tjenesten er etablert for å kunne bistå også ved transport. Særlig i de tilfeller der det er lange avstander og hvor fødselen allerede er i gang når transporten starter, kan det være hensiktsmessig at jordmor er med fram til fødeavdelingen. Selv om man ikke ønsker fødsel under transport, og man gjør det man kan for å unngå det, vil jeg likevel understreke hvor viktig det er at jordmor eller annet kompetent personell også benyttes som følgetjeneste ved transport av fødende.

Bendiks H. Arnesen (A): Jeg takker statsråden for svaret. Jeg registrer jo at statsråden viser forståelse, men også at han prater mer om kroner enn om trygghet.

Min vurdering er at når det er lagt en struktur for fødeavdelinger og fødestuer rundt om i landet, må vel dette vurderes som et minimum, altså en akseptabel standard for befolkningen. Når dette i deler av året brytes opp og blir dårligere, må man forstå at folk blir urolige og spør om dette er forsvarlig. Det er i alle fall ikke i tråd med målet om bedre tilgjengelighet av slike tilbud.

Vil helseministeren gripe inn når slike midlertidige og tilfeldige kutt finner sted og minimumstilbudet blir svekket? Jeg undres på om det nå på en måte bare er hoder som telles og ikke kilometer?

Statsråd Dagfinn Høybråten: Jeg vil avvise at jeg bare snakket om kroner og ikke om kvalitet. Vesentlige deler av mitt svar handlet om hvordan en kunne sikre kvalitet også i de tilfeller man må avvikle ferie, fordi personellet faktisk både har fortjent ferie og har rett til å ha det. Dette er ikke noe nytt, det er ikke noe som er kommet med sykehusreformen. Dette har faktisk vært en utfordring i sykehusdriften i all tid.

Det som imidlertid er viktig, er at de løsninger man velger, er faglig forsvarlige. Det vil jeg sterkt understreke. Det skal behandles i faglige organer, i tillegg til at det skal behandles i de ansvarlige organer, når man tar slike beslutninger. Vi har tilsynsmyndigheter ute i fylkene til å følge med på at løsningene som velges, faktisk er forsvarlige. Og er de ikke det, er det fylkeslegenes soleklare plikt å gripe inn og si fra, og det forutsetter jeg at de vil gjøre hvis det skulle være tilfellet.

Bendiks H. Arnesen (A): Jeg takker igjen for svaret.

Jeg forstår selvfølgelig at folk må ha ferie, men samfunnet kan ikke stoppe opp i feriehalvåret. Jeg synes det må gå an å løse dette. Jeg setter spørsmålstegn ved de regnestykkene som viser de store besparelsene ved midlertidig nedlegging av slike tilbud og det å ikke ta inn ferievikarer. Blir det regnet på merkostnader i form av ambulanse, annen transport, hotell, lange opphold på grunn av lange avstander, osv.? Og de rent menneskelige forhold kommer jo selvfølgelig i tillegg. Eller er det slik at det ikke teller når disse statlige pengene kommer fra forskjellige budsjett og ikke blir vurdert i sammenheng?

Statsråd Dagfinn Høybråten: Som det framgikk av mitt svar til representanten Nesvik, mener nok jeg at det ville være en stor fordel å samle ansvaret for transport og behandling på ett og samme budsjett. Det vil Regjeringen fremme forslag om. Men når det er sagt, forutsetter jeg at de som bærer det lokale ansvar her, vurderer alle sider av spørsmålet, først og fremst faglig forsvarlighet, hensynet til personalet og sist, men ikke minst, hensynet til at de fødende også i feriemånedene skal ha et tilbud som er tilfredsstillende. Men det er en avveining. Man kan ikke ensidig legge vekt på økonomi, men man må sørge for å finne praktiske løsninger som innebærer at ferien kan avvikles, og at det gis et forsvarlig tilbud til de fødende i den aktuelle perioden hvor dette må skje.