Se også behandlingen av sak nr. 5 på formiddagsmøtet.

Steinar Bastesen (Kp): Jeg skulle egentlig ha vært hos sentralbanksjefen og hørt på hans årstale, men jeg fant ut at dette var viktigere. Og nå er det jo samlet en masse folk i salen, så sånn sett er det artig å få delta. Jeg har sittet i styret i Norges Råfisklag, så i grunnen skulle jeg vel ikke ha tatt ordet. De fleste er vel klar over hva jeg kommer til å si. Men en ting som representantene må være klar over – og jeg vet ikke om alle er klar over det – er hvor en skal sette grensen mellom oppdrettstorsk og villfanget torsk. Hvor skal grensen gå? Når skal man vite om det er oppdrettstorsk eller villfanget torsk? Vi som sitter i denne sal, er jo alle enige om at villfanget fisk og villfanget torsk skal ligge innunder råfiskloven. Det det strides om, og det en er uenig om, er hvordan oppdrettstorsken skal omsettes, om den skal være fritt omsettelig, eller om den skal omsettes i henhold til råfiskloven. Det er jo det det strides om. Og jeg må spørre dem som tviler, hvor grensen skal gå når det gjelder det som er villfanget torsk, og det som er oppdrettstorsk. Vi har lov til å fange småtorsk og sette den ut i merd, slik det er i dag, og så kan vi selge den i lag med annen fisk som ligger innunder råfiskloven. Det er greit, da er den kontrollert og funnet i orden, og den kommer med på statistikken. Men hvis det er slik at en tar småtorsk og oppdretter den og ikke skal selge den gjennom salgslag i henhold til råfiskloven, ja, da blir det et helt annet regime for den fisken. Og det er et problem. Det er et problem som representantene må ta stilling til, og jeg håper at man i departementet er såpass voksen at man kommer tilbake til Stortinget med en melding om hvordan dette skal gjøres. Vi står overfor et problem når vi i dag skal sende vedtaket i innstillingen til Dokument nr. 8:145 til departementet og sier at en skal komme tilbake til Stortinget på en egnet måte. Ja, hva er egnet måte? Jeg for min del mener at departementet må komme tilbake til Stortinget med en melding. Så kan vi drøfte dette i salen, og så kan vi bestemme om råfiskloven skal gjelde også for torsk, eller ikke. Det er jo det det dreier seg om.

Vi har vedtatt havbeiteloven i denne salen. Vi kan sende laks ut på havet, og vi kan sende hummer rundt øyene, og det er ingenting i vegen for at enhver kan tilegne seg et havområde og si at det er mitt, her skal jeg oppdrette hummer, her skal jeg oppdrette torsk, her skal jeg oppdrette laks. I realiteten kan vi selge hele norsk økonomisk sone med de iboende ressurser etter det som er vedtatt i Stortinget. Da må en være klar over at det skal 3,5 kg rå fisk til for å få 1 kg pellets. For en gangs skyld er jeg enig med WWF – jeg er ellers ikke mye enig med dem, det må en være klar over i denne sal. Jeg er ikke enig verken med dem eller med Greenpeace, men jeg har sagt det før, og jeg gjentar det gjerne: Det skal 3,5 kg rå fisk til for å få 1 kg pellets, og det skal 1 kg pellets til for å få 1 kg laks.

Torsken kommer inn til land, den har vært ute på havbeite, og det koster oss ingenting. Det koster oss ikke 3,5 kg rå fisk å få 1 kg pellets, vil jeg påstå. Torsken er ute på havbeite, den eter reker, den eter lodde og den eter torskeyngel. Den eter alt mulig. Den er altetende, den er kannibal, for å si det på den måten. Og den kommer svømmende til land, og vi oppdretter den ikke, men vi må gjøre slik som departementet sier. Så lenge det er et salgslag, er vi nødt til å forholde oss til det. Men så fort torsken er død, må vi forholde oss til Landbruksdepartementet, Justisdepartementet, Forsvarsdepartementet og Fiskeridepartementet – altså til fire departementer så fort fisken er død, for da er man kjeltring. Da er man en banditt. Og den eneste yrkesgruppen vi har i landet som blir anmeldt og idømt erstatning for å gjette feil, det er fiskerne. For hvis man gjetter at man har 40 tonn utenfor sida og man har 30 tonn, ja, så får man 10 tonn i inndragning.

Statsråd Svein Ludvigsen: Jeg vil understreke at Regjeringen er svært opptatt av å ha en fiskeriforvaltning som fungerer effektivt og godt, samtidig som vi må sikre at vi har kontroll med uttaket av fiskeressursene. Det er imidlertid Regjeringens oppfatning at å omsette oppdrettstorsken gjennom salgslagssystemet som følger av råfiskloven, ikke er et hensiktsmessig virkemiddel i denne sammenhengen. Å velge en annen omsetningsform for oppdrettet torsk enn for villfanget torsk er imidlertid ikke et signal om at vi ønsker å svekke råfiskloven. Her ligger nok også forklaringen på det saksordføreren refererte til i sitt innlegg, nemlig at man gjennom komitehøringen har avdekket store ulikheter i vurderingen av forslaget, og det maner etter mitt skjønn til varsomhet og aktsomhet fra lovgivernes side.

Regjeringen står naturligvis fast ved at råfiskloven skal videreføres som et fundament for fiskeripolitikken, slik det er nedfelt i Sem-erklæringen. Utover å vurdere mulighetene for å legge bedre til rette for langsiktige leveringsbetingelser vil Regjeringen ikke foreslå grunnleggende endringer i råfiskloven og dens system. I så måte forstår jeg at regjeringspartiene og Fremskrittspartiet, slik representanten Solholm redegjorde for, har et felles syn når det gjelder ikke å utvide råfisklovens virkeområde.

Formålet med råfiskloven er å sikre fiskerne avsetning, gode priser og oppgjør for sine fangster. Det er hensikten med loven. Systemet er tilpasset omsetning og leveranser av villfanget fisk som kan ha store sesongsvingninger og, med det, periodevise avtaksproblemer.

Oppdrett av fisk utgjør imidlertid en integrert industriell produksjon der uttak – eller slakting – direkte kan tilpasses etterspørselen. Derfor skiller oppdrett seg stort fra de tradisjonelle fiskeriene som nyttiggjør seg av råfisklovens salgslagssystem, og formålet med råfiskloven.

Oppdrett av marine arter krever andre rammebetingelser enn det førstehåndsomsetningssystemet for villfisk kan bidra med. Dette gjenspeiler seg også i det faktum at oppdretterne så langt ikke har sett seg tjent med – og således heller ikke ønsker – en samlet organisering som salgslagssystemet innebærer. Jeg viser for øvrig til det representanten Kristiansen refererte til, nemlig at forslaget ikke er etterspurt av næringen og skaper usikkerhet hos investorene og i oppdrettsnæringen. Det siste er etter mitt skjønn svært uheldig.

Utviklingen av nye oppdrettsarter er i sin spede begynnelse. Økt produksjon av disse artene vil kunne ha innvirkning på de systemene som regulerer næringen i dag. Derfor vil det særlig bli en utfordring å sørge for at villfanget og oppdrettet torsk kan spores gjennom hele verdikjeden, slik at både forbrukerne og vi som myndigheter kan være sikre på sluttproduktets opphav. I så måte oppfatter jeg at vi har felles interesse i å sikre det.

I denne forbindelse vil det være naturlig å se på regelverket som legger rammebetingelsene for næringen. På enkelte områder er vi alt i gang. I arbeidet med ny havressurslov og ny havbrukslov vil grensene mellom de tradisjonelle fiskeriene og oppdrettsnæringen bli trukket. Departementet har også nylig bedt Fiskeridirektoratet om å redegjøre for hvilke kontrollutfordringer vi står overfor i skjæringsflatene mellom villfanget og oppdrettet torsk den dagen oppdrettstorsken har utviklet seg til et betydelig volum. Det ligger ennå en viss tid fram.

Fiskeridirektoratets redegjørelse inngår som et ledd i det kartleggingsarbeidet der fiskeriforvaltningen vil jobbe tett sammen med havbruksnæringen, industrien, fiskernes representanter samt forskningsmiljøene for å tegne et realistisk bilde av en framtid som innebærer store mengder oppdrettstorsk, for det er både ambisjonen og ønsket. Dette arbeidet vil danne grunnlaget for nødvendig modernisering av lovverket og tilrettelegging av rammevilkårene for en ekspansiv oppdrettsnæring. Jeg kan således bekrefte at departementet allerede i dag er i ferd med å se på relevante problemstillinger som kan oppstå ved utstrakt oppdrett av torsk. Vi er ikke der ennå, men vi håper vi skal komme til det. Da skal vi også ha gjennomgått de problemstillingene som er relevante.

Hovedmålsettingen med arbeidet er å videreutvikle en framtidsrettet fiskeriforvaltning som sikrer kontroll med ressursene, begrenser eller helt eliminerer mulighetene for juks, samtidig som det legges til rette for nyskaping og ny næringsutvikling. Men min og Regjeringens klare overbevisning er at råfiskloven som sådan ikke bidrar til å forhindre juks, hvis det skulle være målsettingen for næringen. Som det også har vært pekt på av flere av talerne, kan vi konstatere at råfisklovens intensjon er noe ganske annet enn det man har tillagt den og har som målsetting her.

Representanten Arnstad sa at målet med forslaget var å skape debatt. Jeg lytter til debatten, og jeg tar med meg de synspunkter som måtte komme underveis.

Presidenten: De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Bendiks H. Arnesen (A): Jeg har merket meg gjennom pressen at representanter for Kristelig Folkeparti har signalisert at det er naturlig at det spørsmålet vi behandler i dag, kommer tilbake til Stortinget. Jeg har da lyst til å spørre om dette er et felles syn for regjeringspartiene. Når vi i dag hører statsråden og representanten Kristiansen, blir jeg jo i tvil. Er disse av en annen oppfatning enn den Kristelig Folkeparti har gitt uttrykk for i pressen? Dersom det er slik at saken ønskes tilbake til Stortinget, hvorfor støttes ikke forslaget om nettopp dette, som ligger i innstillingen? Betyr det representanten Kristiansen og statsråden nå sier, at avgjørelsen om at denne omsetningen skal ligge utenfor råfiskloven, allerede er tatt? Og hvordan er da fiskerinæringen tatt med på råd i dette spørsmålet? Er de hørt i denne saken?

Jeg tolker representanten Kristiansen slik at han langt på vei er enig i Fremskrittspartiets syn når det gjelder råfiskloven. Og jeg må da spørre: Oppfatter representanten Kristiansen det slik at råfiskloven er et problem for fiskerinæringen i sin nåværende form, eller totalt sett?

Ivar Kristiansen (H): Egentlig beklager jeg å forlenge debatten, som vel er avsluttet, men representanten Arnesen stiller noen interessante spørsmål om behovet for å få saken tilbake til Stortinget. Dette er et Dokument nr. 8-forslag, og jeg vil tro at det er muligheter for omkamper. Vi ser stadig vekk at det blir gjennomført mer eller mindre fortløpende også i Stortinget.

Jeg anser denne saken som avsluttet her og nå. Det som går på oppfølging, kontroll og videreutvikling av oppdrettsnæringen generelt, og i særdeleshet torskeoppdrett, vil vi stadig få muligheten til å komme tilbake til Stortinget med. De politiske avveiningene når det gjelder organiseringen, vil jeg tro at de fleste også vil ha mulighet til å kunne komme tilbake til.

Men siden ordet «tvil» ble brukt i representanten Arnesens innlegg, kan jeg ikke med min beste vilje se annet enn at også Arbeiderpartiet må ha atskillig tvil i denne saken om hvorvidt råfisklovens fortreffelighet er det som skal løfte norsk torskeoppdrett videre opp og frem, slik som man har valgt å formulere seg. Man har altså såpass sterk tvil at man ber en Høyre-statsråd – jeg skjønner jo godt behovet for det – om å sette seg ned og utrede dette spørsmålet for Arbeiderpartiet. Hvis man hadde tatt seg en runde til aktørene i norsk oppdrettsnæring, særlig til de aktørene som nå skal utvikle norsk torskeoppdrett, og spurt dem om råd, ville jeg tro at det unisone rådet og den unisone tilbakemelding som vil bli gitt, og som også må være kommet representanten Arnesen i hende, er: For alt i verden, ikke bland råfiskloven inn i dette spørsmålet. Hvis man leser råfisklovens forretningsidé og statutter, vil man se at den ene og alene er etablert i en tid da man først og fremst skulle ivareta interessene til fiskeren om bord i båten. Det var ikke forespeilet at det skulle være et lovverk som skulle ivareta oppdrettsnæringens interesse primært.

Det å diskutere råfisklovens fortreffelighet med tanke på villfangst, vil jeg avstå fra her og nå. Det vil vi sikkert også få anledning til å komme tilbake til. Jeg er ikke en representant som ser det formålstjenlig å stå og fordømme råfiskloven. Det vil jeg aldri komme til å gjøre. Men jeg føler at vi alle sammen er i stand til å diskutere innholdet, og det skulle også bare mangle at vi ikke skulle gjøre det når det er tid og anledning for det.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 5.

Etter ønske fra kommunalkomiteen vil presidenten foreslå at sakene nr. 6 og 7 behandles under ett. – Det anses vedtatt.