Marit Arnstad (Sp): Jeg har følgende spørsmål til helseministeren:

«I likhet med mange andre sykehus må sykehusene i Nord-Trøndelag hente inn en betydelig driftsmessig ubalanse i sine budsjett for inneværende år. I tillegg til reduksjon i andre inntekter har Helse Nord-Trøndelag fått et reelt kutt i den statlige rammen på over 40 mill. kr.

Hva mener statsråden blir virkningen av at de statlige ressursene til sykehusdrift reduseres?»

Statsråd Dagfinn Høybråten: Jeg vil innledningsvis benytte anledningen til å kommentere den generelle situasjonen, som jeg oppfatter at spørsmålet egentlig omhandler.

Det er grunn til på ny å slå fast at de statlige overføringer til sykehusdrift ikke er redusert. De er tvert imot økt. Ved behandlingen av St.prp. nr. 1 for 2001 2002 ble overføringene til de regionale helseforetakene økt reelt med 800 mill. kr for å dekke opp den ubalansen som var oppstått i fylkeskommunene mellom utgiftsnivå og inntekter. Regnskapstallene i fylkeskommunene for 2001 viste at denne ubalansen var økt vesentlig utover de forutsetningene som lå til grunn da Stortinget behandlet budsjettet for 2002. Det resulterte i at Stortinget gav en tilleggsbevilgning på ytterligere 1,3 milliarder kr ved behandlingen av St.prp. nr. 59 for 2001-2002 for å dekke den ubalansen som framkom på bakgrunn av sykehusenes regnskaper i 2001. Dette nivået på overføringene er videreført i 2003, samtidig som helseforetakene er innrømmet ytterligere ett år for å oppnå driftsøkonomisk balanse. Dette ekstraåret for å komme i balanse gjelder også for Nord-Trøndelag.

Ved behandlingen av St.prp. nr. 59 gav flertallet i denne sal klart uttrykk for at den økonomiske ubalansen ikke kan løses ved tilleggsbevilgninger alene. Det ble derfor slått fast at det skulle gjennomføres betydelige effektiviserings- og kostnadsreduserende tiltak i helseforetakene, om lag i samme størrelsesorden som tilleggsbevilgningen.

I St.prp. nr. 59 foreslo Regjeringen at helseforetakene over årene 2002 og 2003 skulle komme i driftsmessig balanse. Etter stortingsbehandlingen av St.prp. nr. 59 forverret den økonomiske situasjonen seg, hovedsakelig fordi lønnsoppgjøret ble dyrere enn forutsatt. Med dette som bakgrunn er helseforetakene gjennom statsbudsjettet for 2003 gitt mer tid til å komme i driftsmessig balanse, dvs. at balanse skal oppnås senest i 2004. Ved at helseforetakene nå er gitt ytterligere ett år for å komme i økonomisk balanse, kan en unngå at foretakene tvinges til å skjære ned på det samlede tilbudet til pasientene, slik at forutsetningene om opprettholdelse av det samlede pasienttilbud kan fastholdes.

Jeg er klar over at det oppdrag som er lagt på helseforetakene, vil by på store utfordringer. Samtidig vet vi at det er et stort potensial til å effektivisere driften i norske sykehus. Sykehusreformen har gitt oss en helt ny mulighet til å realisere dette potensialet, og den må benyttes.

Min erfaring er at det nå er på gang en rekke gode og kreative prosesser både på regionnivå og i de enkelte helseforetak, som ikke bare reduserer kostnader, men som også innebærer en mer effektiv og god pasientbehandling. Dette er også tilfellet når det gjelder de pågående prosesser i Helse Midt-Norge. Som jeg allerede har presisert, er det gitt ekstra tid, om nødvendig ut 2004, for å oppnå driftsmessig balanse.

Til slutt vil jeg framheve betydningen av at det nå skapes forutsigbarhet i forhold til de rammebetingelser som er stilt til disposisjon gjennom statsbudsjettet. Jeg legger stor vekt på at det nå ikke skapes usikkerhet om det styringsopplegget som er gitt de regionale helseforetakene, og som disse nå iverksetter overfor de enkelte helseforetak. Det er stor enighet om at det er betydelig rom for effektivisering innen spesialisthelsetjenesten, som på sikt vil komme pasientene til gode i form av så vel økt behandlingskapasitet som reduserte ventelister.

Marit Arnstad (Sp): Helseministeren har helt rett i at det som opptar meg, er den mer generelle situasjonen for sykehusvesenet i landet, og at situasjonen for sykehusene i Nord-Trøndelag i og for seg bare illustrerer eksempelvis den store og vanskelige utfordring som en del av sykehusene vil stå overfor. Jeg er klar over at det er gitt innrømmelser i forhold til et års ekstra innsats for å kunne komme etter med hensyn til det driftsmessige underskuddet, men samtidig er det klart at her kan det ligge ulike prisforutsetninger fra staten og sykehusene om hva som er realistisk når det gjelder pris- og lønnsutvikling i tiden framover, som også spiller inn på hva som er realismen i budsjetteringen.

Helseministeren er inne på at det er store utfordringer knyttet til muligheten for å oppnå driftsmessig balanse, og også forholdet til effektivisering av kostnader. Det er godt mulig at det fortsatt er mye å kunne spare inn på i norsk helsevesen. Men spørsmålet er: Er det mulig å gjennomføre den type effektivisering og kostnadsreduksjon som sykehusene nå står overfor, uten at det går på bekostning av tilbudet til folk flest og også nærheten til sykehustjenestene?

Statsråd Dagfinn Høybråten: Jeg mener at det opplegget som Stortinget har vedtatt, og som det er min plikt å gjennomføre overfor de regionale helseforetakene, er et realistisk opplegg. Det er slik at man etter overtakelsen av sykehusene fra fylkeskommunen pr. 1. januar 2002 da vil ha driftsårene 2002, 2003 og 2004 på en slik omstillingsprosess om nødvendig, og jeg mener at det på den måten er tatt høyde for at omstillingene kan skje over en slik tid at det er mulig å ta de nødvendige hensyn til at dette ikke skal ramme det samlede pasienttilbudet. Det er min klare forutsetning, og det er også mitt oppdrag til både eiersiden og tilsynssiden i helseforvaltningen at det skal de følge med på.

Marit Arnstad (Sp): Den situasjonen vi er i når det gjelder flere sykehus, illustrerer kanskje at det ikke nødvendigvis var organiseringen av eierskapet som var problemet i sykehusvesenet, men at de utfordringene sykehusene står overfor, er langt mer kompliserte og kanskje også omfattende enn som så. Det er mulig at helseministeren med sin partibakgrunn vil være enig med meg i det. Men det er klart at det vi står overfor nå, er hvordan de skal håndtere utfordringen i årene framover med det eierskapet som er, og de ressursene som er. Det som bekymrer meg, er at ønsket om en spesialisering av funksjoner og de kostnadsbesparelsene en ser i forhold til spesialisering av funksjoner, kan gå på bekostning av nærheten til tilbudet som særlig er viktig i forhold til akuttmedisinske funksjoner, og også funksjoner som f.eks. fødeavdelinger. Ser helseministeren det samme problemet?

Statsråd Dagfinn Høybråten: La meg fastslå med glede det som jeg oppfatter ligger i Marit Arnstads tilleggsspørsmål, at hovedperspektivet nå må være å gjøre jobben med utgangspunkt i den reformen som Stortinget har vedtatt, uansett om det var partier som var uenig i den da den ble vedtatt. Da er det etter min oppfatning viktig å fokusere på det som faktisk går bra. Det har gått i riktig retning både med ventetider, problemet med korridorpasienter og ventelistenes lengde etter at staten overtok. Men det er helt åpenbart at hvem som eier, er én ting, måten man eier på, er en helt annen ting, og statens ambisjon er å utnytte det potensialet som ligger i at man ikke trenger å ta hensyn til fylkesgrensene på samme måte som tidligere, at man har et samlet og enhetlig lederskap, at man har en mulighet til å gjennomføre nasjonal helsepolitikk på en mer helhetlig måte. Det potensialet i reformen må tas ut, og det må tas ut i en avveining hvor de overordnede helsepolitiske mål ligger fast, hvor det er viktig å sikre tilstrekkelig kvalitet på de tjenestene som man gir til pasientene, og hvor nærhet også er en viktig verdi i den norske helsetjenesten, men ikke nærhet for enhver pris hvis det går ut over kvaliteten og sikkerheten for pasientene.