Stortinget - Møte onsdag den 19. februar 2003 kl. 10
President: Jørgen Kosmo
Spørsmål 22
Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten Øyvind Korsberg til miljøvernministeren, vil bli besvart av samferdselsministeren på vegne av miljøvernministeren.
Øyvind Korsberg (FrP): Jeg vil stille følgende spørsmål:
«I Skibotn i Storfjord kommune er det vedtatt et omfattende barskogvern. Lokalt i Skibotn har det hele tiden vært stor motstand mot verneprosjektet, noe de aller fleste lokale høringsinstanser gav uttrykk for. Storfjord kommune har to ganger sagt nei til verneplanen, og de berørte parter lokalt føler seg overkjørt av sentrale myndigheter.
Hvilke konfliktdempende tiltak har statsråden iverksatt for å imøtekomme lokalbefolkningen og det lokale demokratiets ønsker?»
Statsråd Torild Skogsholm: Barskogvernet i Storfjord kommune og delplanen for Nord-Norge ble vedtatt under Stoltenberg-regjeringen 21. desember 2000.
Når det gjelder prinsippene for gjennomføringen av barskogplanen, er disse nedfelt i barskogvernmeldingen og Stortingets behandling av denne, jf. St. meld. nr. 40 for 1994-95 og Innst. S. nr. 220 for 1995-96.
I arbeidet med denne planen har det vært et mål at de områder som vernes, skal være representative for den store variasjonen vi har i den norske skognaturen. Samtidig har det vært viktig at planen skal gjennomføres med så liten konfliktgrad som mulig.
Stortinget gav også signaler om at arealer i størst mulig grad skulle finnes på statens egen grunn for å redusere konfliktene. Dette er også tilfellet i Storfjord kommune, der de to lokalitetene helt eller delvis ligger på statens grunn, Statskog.
Vernet i Storfjord kommune har møtt noe lokal motstand. I verneplanprosessen ble det derfor foretatt arealreduksjon.
Ved gjennomføring av vernet ble det også tatt hensyn til den tradisjonelle næringsmessige utnytting av områdene. Sanking av bær og sopp, jakt og fiske, tradisjonell beiting, vedlikehold av anlegg og motorferdsel på snødekt mark i forbindelse med reindriften er derfor tillatt. Det er også tatt hensyn til allmennheten. Vanlig ferdsel og bruk av områdene er tillatt.
Etter søknad kan det videre gis tillatelse til nødvendig motorferdsel når det gjelder jakt, fiske og vedlikehold av anlegg. Nødvendig motorferdsel på barmark i forbindelse med reindrift kan også tillates etter søknad. Det samme gjelder oppsetting av gjerder i forbindelse med beiting. I Lullefjellet naturreservat er det også tillatt med motorferdsel langs en traktorvei, samt merking og vedlikehold av stier og løyper.
For å dempe konflikter er det i ett tilfelle arbeidet med makeskifte.
Avslutningsvis vil jeg understreke at vi ikke må glemme det ansvaret vi har for å ta vare på verneverdiene i skog, der bl.a. nær halvparten av de truede artene i Norge lever. Her har vi klare internasjonale forpliktelser. Jeg mener at eksportrettede næringer som skogbruk og treforedling vil tjene på å kunne dokumentere gode miljøhensyn i vid forstand, inkludert et nettverk av viktige verneområder.
Miljøvernministeren har tidligere varslet at han i tilknytning til fremleggelsen av stortingsmeldingen om Regjeringens miljøpolitikk og rikets miljøtilstand vil legge fram forslag om nye grep i gjennomføringen av det framtidige skogvernet. I dette arbeidet vil det bli viktig å redusere konfliktnivået så langt det er mulig, samtidig som den faglige kvaliteten i vernearbeidet må opprettholdes. Miljøvernministeren har i samarbeid med Norges Skogeierforbund iverksatt et pilotprosjekt rettet mot frivillig vern av skog. Hensikten med pilotprosjektet er å klarlegge forutsetninger for at frivillig vern kan bli en viktig arbeidsmåte i det videre skogvernet.
Øyvind Korsberg (FrP): Jeg takker statsråden for en teknisk gjennomgang av saken. Det var ikke mye svar på det spørsmålet jeg har stilt, og da kan jeg vel tolke det slik at man har gjort svært lite for å imøtekomme lokalbefolkningens og lokaldemokratiets ønske med hensyn til konfliktdempende tiltak.
Nå er det jo slik at Regjeringen har en høy verneprofil både til lands og til sjøs. Ofte blir den private eiendomsretten overkjørt, og man får da innskrenkning i næringsvirksomhet, ofte i næringssvake områder. Til sjøs har Regjeringen tatt til orde for at man skal konsekvensutrede eksempelvis Barentshavet før man tillater næringsvirksomhet, og da vil jeg spørre statsråden om hvilke uavhengige konsekvensutredninger som er foretatt før vernevedtaket ble gjort i denne saken og eventuelt andre saker.
Statsråd Torild Skogsholm: For det første vil jeg si at jeg ikke synes svaret var en generell teknisk gjennomgang, jeg var jo bl.a. inne på prinsipper som Stortinget hadde lagt til grunn når det gjelder politikken på området, bl.a. at arealer i størst mulig grad skulle finnes på statens egen grunn for å redusere konfliktene. Og som jeg var inne på, var det tilfellet akkurat her.
Når det ellers gjelder prinsipper knyttet til politikken på dette området, har jeg allerede sagt at det kommer vi tilbake til i en egen melding om rikets miljøtilstand. Den tar vi sikte på å legge fram i løpet av våren, og da vil det bli full anledning til å drøfte prinsipper knyttet til politikken på dette området.
Øyvind Korsberg (FrP): Jeg takker statsråden for svaret, men siden lokaldemokratiet i svært mange sammenhenger blir framholdt som et viktig organ – og her har altså Storfjord kommune to ganger enstemmig sagt nei til verneplanen – vil jeg allikevel spørre: Vil man i forbindelse med framleggingen av meldingen om rikets miljøtilstand vektlegge lokaldemokratiets avgjørelser i større grad, eller vil man fortsette med å overkjøre lokaldemokratiet like glatt og arrogant som man har gjort til nå?
Statsråd Torild Skogsholm: Som jeg har vært inne på i flere omganger nå, er vi opptatt av å legge til rette for at det blir minst mulig konflikter. Det vil ligge til grunn for det videre arbeidet også i framtiden. Vi snakker nå om en overordnet politikk på dette området. Ønsker vi å ha en politikk på dette området, vil det nødvendigvis ha noen konsekvenser, men vi skal selvfølgelig gjøre det vi kan for å unngå unødige konflikter.