Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten John I. Alvheim til sosialministeren, vil bli besvart av helseministeren på vegne av sosialministeren.

John I. Alvheim (FrP): Mitt spørsmål går til den ærede helseministeren, som svarer for sosialministeren:

«Ved Gystadmyr bo- og aktivitetssenter i Akershus skjedde innflytting i desember før boligene var helt klare. Ifølge Romerikes Blad manglet nøkkelkort til noen, varmen var ikke satt på, telefoner var ikke installert. Det fantes ikke hjelp å få, og prosjektleder svarte pårørende at beboerne må søke om hjelp dersom de trenger dette. Det oppstod mange farlige situasjoner, og en beboer ble funnet død på gulvet.

Aksepterer statsråden at en omsorgsbolig fungerer på denne måten?»

Statsråd Dagfinn Høybråten: La meg innledningsvis opplyse at Sosialdepartementet har vært i kontakt med Ullensaker kommune om denne saken, og at kommunen tilbakeviser opplysninger slik de er framstilt i nevnte avisartikkel.

Men når det er sagt – omsorgsboliger skal ikke fungere slik som den ærede representant nå beskriver. Det vil undergrave tilliten til hele pleie- og omsorgstjenesten. Omsorgsboliger er for mennesker med behov for omsorg, og da må tjenestetilbudet være til stede både før, under og etter innflytting. Det må ha vært en svært uheldig start for Ullensaker kommune, som i løpet av kort tid tok i bruk to nye, flotte anlegg på Jessheim, med til sammen 90 sykehjemsplasser og 34 omsorgsboliger, dagsenter, aktivitetssenter, nytt sentralkjøkken og lokaler for ansatte både på institusjonene og i hjemmetjenesten. Kontrollutvalget i Ullensaker kommune har grepet fatt i denne saken. De har gått gjennom den, og de sier i sin vurdering av 28. januar i år at det har skjedd uregelmessigheter ved innflyttingen til Gystadmyr. De peker på svikt i planlegging, bemanning og manglende teamorganisering som årsak til dette.

Generelt er det viktig at kommunene har gode rutiner, som sikrer en god planlegging av slike flytteprosesser. Det er nå viktig at Ullensaker kommune selv gjør det som er nødvendig for å gjenreise tilliten til sitt tjenestetilbud. Det bør de få anledning til, og tilsynsmyndighetene vurderer selvsagt løpende om man ser grunn til å gripe inn.

John I. Alvheim (FrP): Jeg takker statsråden for svaret og registrerer at kommunen har gått i seg selv og innrømmet de uheldige forholdene ved innflyttingen i dette senteret.

Det er et krav til omsorgsboliger om døgntjeneste i den kommunale hjemmetjeneste, og det er en forutsetning at det skal tilbys heldøgnshjemmetjenester. Det må da være intensjonen at denne hjelpen skal kunne mottas mer eller mindre omgående ved behov.

Dersom det skal søkes om hjelp, slik prosjektleder uttalte til Romerikes Blad i desember i fjor, hvor lenge skal da brukeren i forkant, eller de pårørende på forhånd, planlegge behovet for å søke om hjelp? Og mener helseministeren at en slik praksis er i tråd med intensjonene i handlingsplanen for eldreomsorgen?

Statsråd Dagfinn Høybråten: La meg bekrefte at den kontakt som Sosialdepartementet har hatt med kommunen, tilsier at kommunens både administrative og politiske ledelse følger aktivt opp denne saken, med bakgrunn i rådmannens grundige rapport og kontrollutvalgets konklusjoner. De problemene som oppstod ved innflytting, er rettet opp, tjenesteapparatet fungerer nå som det skal, og kommunen har på eget initiativ bedt tilsynsmyndighetene om å avgi en tilstandsrapport. Videre vil de erfaringene som er gjort, bli vurdert ved den pågående gjennomgang og evaluering av kommunens organisasjon.

Når det gjelder spørsmålet som representanten nå stiller i tillegg, viser jeg til det jeg sa i mitt hovedsvar om at omsorgsboliger er lagd for mennesker med omsorgsbehov, og da må omsorgstilbudet være til stede både før, under og etter innflytting. Jeg tror at systemet med å tildele tjenester etter vedtak er fornuftig, fordi det styrker brukernes rettssikkerhet og klagemulighet osv. Men det må jo være en forutsetning at idet man tar i bruk tilbudet, er omsorgstjenestene på plass.

John I. Alvheim (FrP): Jeg takker igjen statsråden for svaret.

Eldreplanen, som frem til 2005 ville ha kostet 30–35 milliarder kr, synes så langt i større og større grad å ha blitt en boreform istedenfor en omsorgsreform. I 2005 vil det fortsatt være en manko på mellom 10 000 og 15 000 sykehjemsplasser, da reformen til den angitte kostnad kun har medført 5 000 nye plasser i planperioden.

En nylig avgitt rapport utarbeidet av SINTEF og Norsk Sykepleierforbund understreker med all tydelighet at kvaliteten i eldreomsorgen under eldreplanen ikke er blitt bedre, snarere tvert om på flere fagområder. Tusenvis av hjelpetrengende pasienter frister i dag en uverdig tilværelse i omsorgsboliger. Når vil denne regjeringen sørge for å øke kvaliteten i omsorgen opp til et ansvarlig og akseptabelt nivå?

Statsråd Dagfinn Høybråten: Handlingsplanen for eldreomsorgen har bidratt med over 12 000 nye årsverk i pleie- og omsorgstjenesten, og mer enn halvparten av styrkingen er rettet mot omsorgsboliger og hjemmetjenesten.

Evalueringen av handlingsplanen indikerer at det er rimelig tilfredsstillende samsvar mellom behovet for hjelp i omsorgsboligene og kommunens tildeling av tjenester. Samtidig er det avgjort et behov for i denne fasen å rette søkelyset mot kvaliteten av tjenestene. Jeg viser til at sosialministeren vil komme tilbake til Stortinget med en sak om dette, og jeg regner med at de spørsmål representanten Alvheim nå stiller, vil bli vurdert i den sammenheng.

Presidenten: Vi går da tilbake til spørsmål 10.