Gjermund Hagesæter (FrP): Eg har følgjande spørsmål til olje- og energiministeren:

«I Avisa Nordhordland 29. januar 2003 og i avisa Strilen 1. februar 2003 tok representantar for fem lokale KrF-lag i Nordhordland til orde for bygging av energiverk drive av gass i tilknyting til Mongstad-anlegget. Ifølgje avisene kan Mongstad nytta varmen frå eit slikt energiverk slik at ein oppnår 70–80 pst. energiutnytting, mot 55–60 pst. for eit tradisjonelt gasskraftverk.

Er statsråden einig med sine partifeller i Nordhordland om at det vil være fornuftig å byggje eit slikt energiverk?»

Statsråd Einar Steensnæs: Vi har hatt en vinter som har vist hvor sårbar vår elektrisitetsforsyning er for lite nedbør. Tilsigene til kraftmagasinene høsten 2002 ble de laveste som er registrert siden målingene startet. Samtidig fikk vi en tidlig vinter i de største forbruksområdene i Norden, og prisene økte raskt til et svært høyt nivå. Selv om det nå har vært en periode med mildere vær – og det varierer jo fra dag til dag – er kraftsituasjonen fortsatt bekymringsfull. Utviklingen fram mot våren er svært avhengig av temperaturene for resten av vinteren, og når snøsmeltingen kommer i fjellet.

Regjeringen satser bredt og langsiktig for å gjøre oss mindre avhengige av vannkraften. I denne sammenheng er det først og fremst viktig med en omlegging av energiforbruk og -produksjon. Energiomleggingen består av tre sentrale deler: Vi må spare energi, vi må få til en overgang fra elektrisitet til bruk av varme, og vi skal produsere flere kilowattimer fra nye energikilder.

Naturgass er også en viktig del av strategien for en sikrere energiforsyning. Regjeringen la før jul fram en melding for Stortinget om bruk av naturgass. I gassmeldingen trekkes det opp hovedlinjer i en politikk for fornuftig bruk av naturgass. I en langsiktig strategi for bedret forsyningssikkerhet kan bruk av gass gi viktige bidrag til fleksibiliteten. Dette gjelder både direkte bruk av gass til energiformål og gasskraftverk hvor CO2 håndteres på en forsvarlig måte.

Når det gjelder spørsmålet om et energiverk ved Mongstad-anlegget, er jeg kjent med at Statoil arbeider med ulike energiløsninger for dette anlegget. Jeg vil understreke at selskapene til enhver tid vurderer energiforsyningen til anleggene sine i forhold til aktuelle aktivitetsplaner.

I dag finnes det tre gyldige konsesjoner for bygging av gasskraftverk for levering av kraft til industri og alminnelig forsyning. Ingen av disse konsesjonene er foreløpig nyttet. En vesentlig forutsetning for lønnsom drift av slike gasskraftverk er en gasspris som gir lønnsom produksjon i forhold til forventet prisutvikling i kraftmarkedet.

Regjeringen satser langsiktig på gasskraftverk med CO2-håndtering. Når det gjelder eventuelle nye anleggs- og utslippskonsesjoner, har regjeringspartiene i Sem-erklæringen forutsatt at slike gasskraftverk skal baseres på CO2-håndtering inntil det er etablert et system for omsettelige utslippskvoter i tråd med Kyotoprotokollen.

Skulle det komme en søknad fra Statoil om et slikt anlegg som representanten peker på, vil den selvfølgelig bli behandlet på vanlig måte, og etter Regjeringens retningslinjer og politikk.

Gjermund Hagesæter (FrP): Eg takkar for svaret, sjølv om eg ikkje er heilt sikker på kva som eigentleg var bodskapen i det.

Dette er eit energiverk som skal gi både straum og varme til Mongstad-anlegget, og i tillegg til det kan det produsere 2 TWh til private hushaldningar, noko som tilsvarar straum til 100 000 husstandar.

Eg har eit spørsmål som gjeld framdrifta av dette, om desse planane kan gå som føresett, slik at eventuelt vedtak kan takast i 2004 og eventuell oppstart kan skje i 2006. Mitt spørsmål er då: Vil statsråden leggje til rette for at ei slik framdrift kan finne stad, eller vil statsråden leggje hindringar i vegen for det?

Statsråd Einar Steensnæs: Jeg må be om forståelse for at jeg ikke kan ta noe bestemt standpunkt til en søknad som ennå ikke er innsendt, og for at jeg selvfølgelig heller ikke kan saksbehandle dette i Stortinget. Vi må få nødvendig tid til det.

Jeg viste også til det som er Regjeringens politikk når det gjelder gasskraftverk. Der har vi åpnet for de tre gasskraftverkene som det er gitt konsesjoner til, uten at de konsesjonene så langt har ført til investeringsbeslutninger.

Skulle Statoil sende inn planer, gjelder de bestemmelsene som er Regjeringens politikk, og som jeg refererte til fra Sem-erklæringen, at inntil det er etablert et system med kvoter etter Kyotoprotokollens bestemmelser vil Regjeringen sette krav til CO2-håndtering for de gasskraftverk som bygges.

Gjermund Hagesæter (FrP): Eg oppfattar det slik at statsråden er negativ til eit fjerde energiverk som kan drivast på gass. Men mitt spørsmål vil vere: Dersom det kjem eit forslag om at ein flyttar ein av dei gitte konsesjonane til Statoil Mongstad, vil statsråden vere positiv til det? Og vil det, slik statsråden vurderer det, falle inn under det som er skrive i Sem-erklæringa?

Statsråd Einar Steensnæs: Det er en situasjon som foreløpig ikke har blitt drøftet i departementet. De tre konsesjonene som er gitt, er gitt til henholdsvis Naturkraft og Industrikraft Midt-Norge. Det er både praktiske og juridiske forhold knyttet til en slik eventuell overføring av konsesjon, og jeg kan ikke ta standpunkt til det i Stortinget i dag, ettersom denne problemstillingen ennå ikke er aktuell og ikke er blitt presentert for departementet.