Karita Bekkemellem Orheim (A): Jeg vil stille følgende spørsmål til statsministeren:

«Over hele landet får vi meldinger om at bedrifter må legges ned, med det resultat at hundrevis av mennesker mister sine arbeidsplasser. Møre og Romsdal har blitt hardt rammet. Eksempler på dette er Glamox og Moxy Trucks, som til sammen utgjør flere hundre arbeidsplasser. Dette betyr nedbygging av norsk industri.

Hva gjør Regjeringen for å forhindre denne alvorlige utviklingen?»

Statsminister Kjell Magne Bondevik: Regjeringen deler representanten Bekkemellem Orheims bekymring for utviklingen i norsk industri generelt og i Møre og Romsdal spesielt. Kampen mot økt ledighet er en hovedsak for Samarbeidsregjeringen. Derfor fører vi en aktiv næringspolitikk, som skal gjøre det lettere for bedriftene både å håndtere den vanskelige situasjonen og å legge grunnlaget for framtidens arbeidsplasser.

Norge har som kjent en utadvendt økonomi. Internasjonalt ser vi en omfattende nedgangskonjunktur. I Europas største økonomi, i Tyskland, falt industriproduksjonen med 2,6 pst. i desember. Også norsk næringsliv rammes av dette.

Konkurranseutsatte bedrifter står i tillegg overfor en rekke særnorske utfordringer. Høy kronekurs har alene bidratt til å svekke den kostnadsmessige konkurranseevnen overfor utlandet med nær 20 pst. de siste to årene. I tillegg har Norge gjennom en årrekke hatt en lønnsvekst klart over lønnsveksten hos våre handelspartnere.

Når bedrifter legger ned og folk mister arbeidsplassene, er det alvorlig for alle de som berøres. Regjeringen fører derfor en aktiv politikk for å sikre de arbeidsplassene vi har, og for å skape nye. Det viktigste vi kan gjøre for å bekjempe ledigheten, er å bedre rammebetingelsene for næringslivet og sette bedriftene bedre i stand til å håndtere den vanskelige situasjonen.

For å bidra til lavere renter og etter hvert lavere kronekurs la Regjeringen fram et stramt forslag til statsbudsjett. Det har gitt resultater. Siden budsjettet ble lagt fram i oktober, har Norges Bank satt ned renten to ganger med til sammen ett prosentpoeng. De siste ukene har vi også sett at verdien av norske kroner har sunket noe overfor euroen.

For å sikre konkurranseevnen har Regjeringen sammen med partene i arbeidslivet blitt enige om grunnlaget for et inntektspolitisk samarbeid som innebærer at oppgjøret i 2003 må ta utgangspunkt i den konkurranseutsatte delen av næringslivet. Det er også enighet om at partene vil arbeide for å få lønnsveksten i Norge mer på linje med utviklingen hos våre handelspartnere. Et moderat oppgjør til våren er et viktig bidrag for å få rentenivået ytterligere ned og dermed også kronekursen.

Det er viktig å legge til rette for nyskaping i næringslivet for å skape nye arbeidsplasser. Som et ledd i dette har Regjeringen styrket satsingen på forskning og utvikling gjennom skattefradraget for bedriftenes utgifter til forskning og utvikling. Ordningen har vist seg å være en stor suksess, og er fra i år utvidet til å gjelde alle bedrifter.

I tillegg er kapitalen i Forskningsfondet utvidet med 3 milliarder kr og den næringsrettede forskningen gjennom Forskningsrådet styrket med 15 pst.

Det er også behov for å forbedre de næringspolitiske virkemidlene. I løpet av vårsesjonen vil Regjeringen legge fram forslag om innretning og organisering av det næringsrettede virkemiddelapparatet. Målsettingen er økt innovasjon. Regjeringen har også vedtatt å innføre verftsstøtte fra 15. mars og et års tid framover for containerskip og produkt- og kjemikalietankere.

For Samarbeidsregjeringen er altså kampen mot arbeidsledighet en hovedsak. Vi fører en aktiv næringspolitikk som ledd i dette.

Karita Bekkemellem Orheim (A): Jeg vil takke statsministeren for svaret.

Situasjonen i vårt hjemfylke, Møre og Romsdal, er særdeles vanskelig. Den er også et bilde på hva hele industrien vår står oppe i. Industrisysselsettingen har på ett år sunket med hele 40 pst. Dette handler om vanlige folks hverdag, muligheten til å ha en lønn å leve av og å kunne klare forpliktelsene sine.

Jeg har lyst til å si at etter å ha hørt statsråd Victor D. Norman her i dag, synes jeg dette handler om å stille statsministeren ett konkret spørsmål: Er denne Regjeringen interessert i å bruke staten aktivt i forhold til næringspolitikken? Det mange av hans mannlige fagstatsråder sier, er at vi ikke kan pøse penger ut i offentlig virksomhet. Men vi har gode erfaringer med at i noen ekstreme situasjoner må staten gå aktivt inn (presidenten klubber).

Mener statsministeren, som sin næringsminister, at den tradisjonelle industriarbeidsplassen er gått ut på dato, og at vi nå skal sitte og toe våre hender og vente på at endringer skal skje?

Statsminister Kjell Magne Bondevik: Jeg tror ikke arbeids- og administrasjonsministeren mener at den tradisjonelle industriarbeidsplassen har gått ut på dato. Det er Regjeringens politikk å bevare et industrielt miljø i Norge.

Selvsagt vil vi også bruke staten aktivt. Det er bl.a. derfor vi nå vil komme med et forslag til en endring av virkemiddelapparatet, som jo i stor grad er statlig, for å effektivisere bruken av statlige midler for å bevare arbeidsplasser og å skape nye.

Men det gjenstår som et faktum at det en har sagt både når det gjelder Moxy Trucks, Glamox og andre bedrifter som har problemer, er at vi har et høyt kostnadsnivå. Der er renter, kronekurs og lønnsutvikling de avgjørende faktorene. Derfor må en føre en politikk som kan bringe disse faktorene mer på linje med dem i våre konkurrentland. Og med den politikk Arbeiderpartiet nå ser ut til å slå inn på, tror jeg dessverre at det kan virke stikk motsatt – uheldig – for norske arbeidsplasser.

Karita Bekkemellem Orheim (A): Jeg har lyst til å si at siden 1997 er statsministeren den personen i Norge som har hatt mest makt til å gjøre noe med sysselsettingssituasjonen. Og det er grenser for hvor mange ganger Bondevik og hans regjering kan støtte seg på det Arbeiderpartiet har gjort. Jeg vil be statsministeren også være litt oppmerksom på det!

Så helt konkret: Det er prisverdig det som har skjedd med verftsstøtten. Men i vårt fylke handler det om at det kun er én kommune som kan nyttiggjøre seg denne verftsstøtten.

Når en ser på den totale innsatsen fra Regjeringens side, er det, hvis jeg ikke husker helt feil, 700 mill. kr i kutt på ulike tiltak til distrikts- og næringsutvikling. Jeg har i vår lokalavis tatt til orde for en stor industripolitisk dugnad, der alle aktørene og alle partiene kunne sette seg ned sammen, men har sett lite svar på det. Nå vil jeg gjerne ha et klart svar på dette: Kunne statsministeren være interessert i å gå inn i et mye tettere samarbeid for å få til en tiltakspakke for sysselsettingen?

Statsminister Kjell Magne Bondevik: Jeg er klar over at jeg har vært statsminister i relativt mange av de siste fem-seks årene.

Jeg har også registrert med tilfredshet at nå når jeg har hatt ledelsen av Samarbeidsregjeringen, har renten gått nedover. Da Karita Bekkemellem Orheim var medlem av en regjering, gikk den bare én vei: oppover. Det ville være ganske ødeleggende for norsk næringsliv hvis vi skulle slå inn på en politikk som igjen skulle føre til en slik utvikling som det var i hennes statsrådstid når det gjelder rentenivået. Derfor må også opposisjonen i Stortinget være noe forsiktig med å hive seg på en rekke utgiftsforslag – slik vi nå ser at Arbeiderpartiet i økende grad gjør – som kan motvirke den politikken som nå skal få renten og kronekursen nedover. Det må representanten Bekkemellem Orheim tåle å høre. Det er ingen ansvarsfraskrivelse, men det er en formaning også til dem som er i opposisjon, om at man må opptre slik at det ikke virker mot det vi nå ønsker, nemlig å bekjempe arbeidsledigheten.

Vi kommer til å følge denne utviklingen nøye. Vi vil selvsagt også forbeholde oss muligheten til å komme tilbake til ytterligere tiltak hvis situasjonen tilsier det, f.eks. i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett, og vi samarbeider gjerne med Arbeiderpartiet og andre om slike tiltak.

Karita Bekkemellem Orheim (A): Til en åpenbar misforståelse!

Presidenten: Nei, det hjelper ikke. Nå har vi gått så mange runder her med samme utgangspunkt at jeg kan ikke skjønne at det skal være noen åpenbar misforståelse verken hos statsministeren eller hos representanten.