Presidenten: Også dette spørsmålet, fra representanten Jorunn Ringstad til helseministeren, vil bli besvart av sosialministeren på vegne av helseministeren.

Jorunn Ringstad (Sp): «Helse Vest har varsla at dei må spare om lag 600 mill. kr dei neste 2 åra. Dette vil måtte føre til reduksjon i dagens helsetilbod.

Vil statsråden stille meir midlar til disposisjon, eller vil han føreta seg noko for å førebu innbyggjarane i Helse Vest-regionen på redusert helsetilbod?»

Statsråd Ingjerd Schou: Helt fra staten ved årsskiftet 2001–2002 overtok ansvaret for spesialisthelsetjenesten har det vært klart at tjenesten vil stå overfor betydelige utfordringer med henblikk på å bruke ressursene slik at det høye behandlingsnivået kunne videreføres. Dette er både et spørsmål om hvor mye midler som stilles til disposisjon, og et spørsmål om måten som midlene brukes på. Jeg skal først kort kommentere hvert av disse to spørsmålene før jeg omtaler situasjonen for Helse Vest.

I Tillegg nr. 4 til statsbudsjettforslaget for 2002 ble det varslet at det var usikkerhet om de nye foretakenes ressurssituasjon, og at det derfor i de nærmeste månedene ville bli foretatt en gjennomgang. Dette endte opp med fremleggelsen av St.prp. nr. 59 for 2001-2002. Det ble her lagt til grunn at foretakene hadde en økonomisk ubalanse på om lag 2,6 milliarder kr. For å svare på denne situasjonen ble det gitt en tilleggsbevilgning på 1,3 milliarder kr, samtidig som det ble forutsatt at foretakene over årene 2002 og 2003 skulle effektivisere driften i samme størrelsesorden. Dette opplegget var basert på en omfattende dialog mellom Helsedepartementet og de regionale helseforetakene.

Etter behandlingen av St.prp. nr. 59 skjedde de endringer som gjorde de økonomiske forutsetningene for foretakenes drift mer krevende. Den generelle profil som etter hvert utviklet seg for lønnsoppgjørene i 2002, bidrog til et dyrere oppgjør enn hva budsjettopplegget for 2002 var basert på. Det oppstod også tvil om hva som ville bli pensjonskostnader og pensjonspremier i 2002. Tida har vist at det på langt nær ble så store økninger i pensjonskostnadene som mange fryktet. Men uansett har lønnsoppgjør og økte finanskostnader – også som en følge av høyere premieutbetalinger – forverret foretakenes økonomiske situasjon. På denne bakgrunn er budsjettopplegget for 2003 basert på at foretakene skal få ytterligere ett år for å komme i økonomisk balanse, altså at også året 2004 skal kunne brukes til gjennomføring av nettopp omstillingstiltakene. Poenget med dette ekstra året er nettopp å unngå at foretakene skal tvinges til å skjære ned på tilbudet til pasientene, slik at forutsetningen om opprettholdelse av det samlede pasienttilbudet kan ivaretas.

Oppfølgingen av budsjettvedtaket for 2003 vil skje i en styringsdialog med Stortinget. Det vil i tilknytning til revidert nasjonalbudsjett bli gitt en orientering om innretningen på tiltakene, slik Stortinget har bedt om. Videre vil det ved fremleggelse av budsjettforslaget for 2004 bli gitt en samlet og oppdatert orientering om situasjonen, slik at Stortinget på dette grunnlaget vil kunne vurdere effekten av budsjettopplegget for 2004.

Dette utgjør det generelle grunnlaget for Helse Vests gjennomføring av budsjettet for 2003. Det er altså et sentralt poeng at muligheten for å se 2003 og 2004 i sammenheng skal bidra til at hensynet til pasientene ivaretas på en god måte.

Til slutt vil jeg føye til at det som kjent foreligger utredninger med forslag til endringer i innretningen av Helse Vests tilbud. Dette må ikke sammenblandes med at det foreligger endelige vedtak. Først vil Helse Vest, basert på de prosesser som nå gjennomføres, forholde seg til forslagene. Deretter vil det, for alle beslutninger som har vesentlig betydning for helsetilbudet, foretas en vurdering av Helsedepartementet og eventuelt avgjøres i foretaksmøtet.

Det må legges vekt på at styret i Helse Vest nå er gitt et helhetlig oppdrag for å gi regionens befolkning spesialisthelsetjeneste. Men som jeg har sagt, innebærer ikke dette at vurderingene og tiltakene er fristilt fra overordnet politisk kontroll.

Jorunn Ringstad (Sp): Eg takkar for svaret.

Eg merka meg at statsråden òg peikte på at det er økonomisk ubalanse mellom den økonomien som Helse Vest har, og dei oppgåvene som Helse Vest skal løyse. Så seier statsråden òg at her skal ein skjere ned på tilbodet, effektivisere. Når det gjeld Helse Vest, har ein gjennom media og òg direkte orienteringar frå medlemer i styret for Helse Vest blitt orientert om at dei innsparingane og effektiviseringane som dei må gjere, f.eks. er å leggje ned fødeavdelinga og kutte akuttberedskapen ved fleire sjukehus. Det er det same som at fleire av dei små sjukehusa blir borte som sjukehus. Det betyr kort og godt at folk i Helse Vest-regionen ikkje får det same tilbodet som dei har hatt – dei får altså eit dårlegare tilbod.

Korleis kan statsråden forsvare at vi då vil ha eit like godt tilbod som før, når mange tilbod blir borte?

Statsråd Ingjerd Schou: Det er et sentralt poeng at mulighetene for å se 2003 og 2004 i sammenheng skal bidra til at hensynet til pasientene ivaretas på en god måte. Det må også legges vekt på at styret i Helse Vest er gitt et helhetlig oppdrag for å gi regionens befolkning spesialisthelsetjenester. Men det betyr ikke, som jeg understreket i mitt hovedinnlegg, at vurderinger og tiltak er fristilt fra den overordnede politiske kontroll.

At man utreder og ser på konsekvenser av utredninger, er ikke det samme som at man fatter endelig vedtak. Det at fagfolk foretar skikkelige analyser, har en verdi i seg selv. Jeg kommer til å følge nøye med på nettopp det som skjer i Helse-Norge, og vil selvfølgelig også gjøre det i forhold til den økonomiske situasjonen. Men Helse Vest må få anledning til å gjøre nettopp det de skal, nemlig ha et helhetlig tilbud til innbyggerne.

Jorunn Ringstad (Sp): Eg er òg klar over at utgreiingar og dei forslaga som er lagde fram, ikkje har ført til endeleg vedtak og ikkje skal gjennomførast utan at ein har sett nærare på det. Men det er heller ikkje til å leggje skjul på at dersom ein helseregion skal spare 600 mill. kr over to år, må det få ein del følgjer for det tilbodet som er der. Og berre det at pasientane får lengre veg, kanskje må reise heile dagen for å få det spesialisttilbodet som dei treng, vil i aller høgste grad bli oppfatta av folk som at her har dei fått eit dårlegare tilbod.

Statsråden sa òg i sitt fyrste svar at Helse Vest har fått litt dårlegare vilkår når det gjeld tildeling av midlar. Eg vil spørje statsråden om Helse Vest vil få ei gunstigare tildeling av midlar i framtida.

Statsråd Ingjerd Schou: Nå sa jeg vel ikke at Helse Vest hadde større utfordringer enn andre. Det er utfordringer i forhold til de endringene som skal skje, og den budsjettsituasjonen man har. Derfor har det også vært viktig at man skal kunne se budsjettåret 2003 i sammenheng med 2004. Det er viktig at man fra sentralt hold, ut fra den styringsstrukturen som er lagt, ikke griper inn i forhold til utredninger. Jeg hører at representanten er inne på nettopp den samme tankegangen. Det må være mulig for Helse Vest å utføre sine oppgaver, nemlig å ha en helhetlig innretning i forhold til det oppdraget de har fått. Da er utredninger viktige. Så langt er det ikke fattet vedtak. Helse Vest vil fortsatt ha det arbeidet. Styret har den utfordringen. Men det er ikke slik, som jeg understreket i mitt hovedinnlegg, at overordnet politisk myndighet ikke følger med.

Kjell Engebretsen hadde her overtatt presidentplassen.