Signe Øye (A): Jeg har et spørsmål til kommunal- og regionalministeren:

«I Husbankens regler for bostøtte er det bl.a. krav til at ett av husstandens medlemmer skal være under 18 år for at husstanden skal være støtteberettiget. Foreldre som har avtale om og praktiserer delt omsorg for barn, er derimot avskåret fra å motta bostøtte når barnet ikke er folkeregistrert på vedkommendes adresse.

Mener statsråden at dette er i tråd med intensjonene i bostøtteordningen?»

Statsråd Erna Solberg: I retningslinjene for bostøtteordningen, som er blitt utarbeidet av Husbankens hovedstyre, kreves det at husstandsmedlemmer det søkes bostøtte for, er registrert i folkeregisteret som bosatt i boligen og faktisk bor i boligen det søkes støtte for. Dette har i enkelte tilfeller medført at personer med delt omsorg for barn har mistet retten til bostøtte som følge av at barnet i folkeregisteret er registrert som bosatt i en annen bolig enn den boligen det søkes bostøtte til.

Et av formålene med bostøtteordningen er å skape botrygghet. Prinsipielt mener jeg at personer med delt omsorg for barn også bør få bostøtte selv om barna i utgangspunktet er registrert bosatt i en annen bolig enn det søkes bostøtte for, dersom det kan dokumenteres at en faktisk har delt omsorg for barnet eller en utvidet samværsordning.

En utvidelse av bostøtteordningen i denne retningen har selvfølgelig også en kostnadsside. Innenfor en gitt bevilgning vil dette innebære at minstepensjonister, unge uføre og andre med lave inntekter får mindre bostøtte. I budsjettet for 2003 prioriterte Regjeringen oppmyking av boligavgrensingen for barnefamilier, kostnadsberegnet til 77 mill. kr, samt midler til å oppjustere sjablonen for lys og brensel. Ytterligere forbedringer av bostøtten vil bli vurdert både i forbindelse med boligmeldingen og i statsbudsjettene for årene fremover.

Signe Øye (A): Jeg takker statsråden for svaret.

Det er positivt at statsråden er prinsipielt enig i at dersom man har delt omsorg, skal man ikke ha mindre muligheter til å ha en slik omsorg fordi man ikke får bostøtte. Det er Arbeiderpartiet helt enig i. Det må ikke ligge hindringer i veien som gjør at man faller utenfor bostøtteordningen.

Det er faktisk lenge siden Valgerd Svarstad Haugland tok opp denne saken med daværende statsråd Sylvia Brustad, og saken skulle utredes i departementet. Det har Husbanken gjort, sier noen kilder, dvs. at saken er ferdig utredet. Da vil jeg spørre: Mener statsråden at det fortsatt vil gå år og dag før denne saken kan komme opp, bli vedtatt, i Stortinget?

Statsråd Erna Solberg: Det finnes flere urimeligheter i bostøtteordningen slik den er utformet i dag. Den største urimeligheten vi har hatt i lang tid, har vært boligavgrensingsregelen, som altså Regjeringen prioriterte høyt å få gjort noe med i det budsjettet som er lagt frem. Det gikk, innenfor et stramt budsjett på bekostning av mulighetene til å gjøre andre endringer i bostøtteregelverket som vi også kunne ønsket å gjøre, men som vi altså ikke hadde handlingsrom for, f.eks. å få endret regelverket knyttet til spørsmålet om delt omsorg hvor barnet er bostedsregistrert i en annen bolig enn i boligen til den forelderen som søker om bostøtte. Slik sett er det ingen prinsipiell uenighet, men det er rett og slett et spørsmål om å ha rammer til å kunne prioritere nye regelendringer. Det er også et ønske fra Stortinget om at vi skal prioritere regelendringen om å fjerne 40 m2-grensen. Vi har delvis begynt på dette. Men på dette tidspunktet står det først og fremst på å finne økonomisk rom. De foreløpige beregningene Husbanken har lagt frem, er at det vil være en kostnadsendring på ca. 25 mill. kr.

Signe Øye (A): Jeg takker statsråden for svaret.

Det er tydelig at statsråden ikke prioriterer dette så høyt. Det mener Arbeiderpartiet er urimelig. Vi må ha likhet for loven dersom man kan dokumentere at man har delt omsorg, at barnet bor både hos far og mor, og at dette er en god løsning for barnet. Nå sier statsråden at dette koster 25 mill. kr. Innenfor bostøtten er dette en veldig liten sum – i dag bruker vi nesten 2 milliarder kr. Det må ikke være slik at hvis man skal innføre en slik regel, må det gå på bekostning av eldre, uføre eller andre som i dag får bostøtte. Derfor mener Arbeiderpartiet at man absolutt bør ta dette alvorlig og få fjernet en så gammel regel, som er helt fra 1972, da man hadde et helt annet samlivsmønster.

Statsråd Erna Solberg: Jeg må bare si at hvis vi innenfor en gitt budsjettramme skal innføre nye kriterier, og nye grupper kommer inn, vil det gå på bekostning av de pengene som brukes til de allerede eksisterende bostøttemottakerne. Noe annet er ikke mulig. Derfor har vår prioritet vært å ta fatt på noen av urimelighetene som finnes i bostøtteordningen, noe som altså kan gi flere barnefamilier en mulighet til å komme inn under ordningen. Det var det viktigste satsingsområdet til denne regjeringen.

Det er også andre urettferdigheter på listen over ting som vi ønsker å gjennomføre når vi føler vi har økonomisk rom for det. Men det må ikke være slik som det var i forbindelse med budsjettopplegget for Stoltenberg-regjeringen i 2001, at man foreslår nye satsinger fordi det gir politisk gevinst, mens man samtidig reduserer verdien av bostøtten til alle dem som har bostøtte. Vi kommer også feil ut hvis vi bare retter søkelyset mot de tingene som er nye, og som gir fine medieoppslag, når man faktisk undergraver og utvanner bostøtteordninger ved at de som allerede er inne, får mindre hver eneste gang. Jeg registrerer at Arbeiderpartiet i høst ikke hadde forslag om å gjøre noe med dette i forbindelse med bostøtteordningen. Jeg håper vi kan finne rom for det i den neste budsjettrunden vi skal ha, men jeg kan ikke garantere noe på forhånd. Det er avhengig av at vi sier at dette er mer prioritert enn alle de andre forslagene som også Arbeiderpartiet har, når det gjelder endringer i bostøtten.