Gjermund Hagesæter (FrP): Eg har følgjande spørsmål til samferdselsministeren:

«Dei siste åra har fartsgrensene blitt sett ned ei rekkje stader i landet. Dette gjeld m.a. strekninga Flatøy–Bergen, der fartsgrensene store deler av denne strekninga er sett ned med 10 km/t. Dette har også medført at enkelte bilistar no vel å kjøre om tettstaden Salhus for å komme raskare fram. Grunngjevinga for å senke fartsgrensene var at dette ville gi færre trafikkulykker.

Kan statsråden dokumentere at trafikkulykkene faktisk har gått ned etter at fartsgrensene blei reduserte?»

Statsråd Torild Skogsholm: Fart er uomtvistelig svært avgjørende for omfanget og alvorlighetsgraden av ulykker. Omfattende forskning i mange land indikerer bl.a. at 5 pst. lavere gjennomsnittsfart på en veg gir 20 pst. færre drepte. Det betyr selvsagt ikke at det er et mål å ha lavest mulig fart. Målet er å tilpasse fartsgrensene bedre etter ulykkesrisikoen på de enkelte vegstrekningene. Derfor prøves høyere fartsgrenser ut på de beste motorvegstrekningene med lav ulykkesrisiko, mens veger hvor det er høy ulykkesrisiko, har fått nedsatte fartsgrenser. Jeg ønsker samtidig å øke kontrollvolumet og skjerpe reaksjonene mot dem som bryter fartsgrensene. Blant de tiltakene som vil bli innført, er prikkbelastning av førerkort og utplassering av flere fotobokser.

Når det gjelder de ca. 1 000 km veg som har fått nedsatt fartsgrense, enten fra 90 til 80 km/t eller fra 80 til 70 km/t, viser foreløpige målinger at farten er redusert. For å unngå statistiske tilfeldigheter er det behov for data over minst ett år for å kunne evaluere fartsgrensenedsettelsen. Spesielt gjelder dette effekten på ulykkesutviklingen. Vegdirektoratet tar sikte på å legge fram en evaluering til sommeren.

I mellomtiden har Region Vest i Statens vegvesen foretatt en rask oppsummering av resultatene av 65 km vei med nedsatt fartsgrense i regionen. Denne viser at antall skadde i løpet av et halvt år har gått ned fra tolv før fartsgrensen ble satt ned, til fem etter. Dette er imidlertid små tall, så man skal være forsiktig med å trekke klare konklusjoner ut fra dette.

Når det gjelder den strekningen av E39 som representanten Hagesæter tar opp, er det riktig at det er mulig alternativt å ta vegen gjennom Salhus. Dette er imidlertid en veg med vesentlig dårligere standard, og ifølge Vegvesenet er det derfor ikke noe rasjonelt alternativ for dem som ønsker å komme fort fram. Rushtidsopphopninger på E39 kan føre til at det er raskere å kjøre om Salhus, men dette har ikke noe med fartsgrensen å gjøre.

Det kan nevnes at på den aktuelle strekningen av E39 mellom Nordre Tuft og Flatøy skjedde det 18 personskadeulykker, hvorav én dødsulykke, i løpet av de siste fem årene før 2001. Etter at fartsgrensen ble satt ned i 2001, har det ikke skjedd noen personskadeulykker på strekningen.

Gjermund Hagesæter (FrP): Eg vil takke for svaret.

Eg konstaterer at statsråden seier at reduserte fartsgrenser har medført at farten er redusert. No synest ikkje eg at det er så veldig oppsiktsvekkjande. Ein viser til at det på denne strekninga har vore færre trafikkulykker. Ein føretek her ei samanlikning mellom dei fem åra før fartsgrensene blei reduserte, og frå 2001 fram til i dag, så det er vel neppe noko godt samanlikningsgrunnlag. No er det slik at reduserte fartsgrenser også medfører auka transportkostnader for næringslivet og for offentleg sektor. Auka veginvesteringar vil vanlegvis derimot redusere trafikkostnadene, også trafikkulykkene. Synest ikkje statsråden det ville ha vore meir fornuftig heller å satse på auka vegutbetring, auka vegvedlikehald, for å få ned trafikkulykkene?

Statsråd Torild Skogsholm: Det er nettopp derfor vi bruker over 11 milliarder kr årlig av statlige midler på vegsiden og 2 milliarder kr av bompengene. Det er nettopp for å bedre fremkommeligheten, bedre nytten for næringslivet og ikke minst å ta hensyn til trafikksikkerheten. Når vi endrer fartsgrensene, er det ikke nødvendigvis slik at folk respekterer dem, så det er ikke sikkert at farten går ned, men her registrerer vi at farten går ned. Det betyr at folk har respekt for fartsgrensen. Det er jeg glad for, for jeg tror fortsatt at lavere fart kan bidra til å redde liv der ulykkesrisikoen er for høy. Jeg vil igjen minne om at det ikke er et mål å redusere farten, for jeg ser det har flere effekter ved seg.

Gjermund Hagesæter (FrP): Eg konstaterer at statsråden synest det er bra, og at ho også er nøgd med at ein brukar 11 milliardar kr til vegvedlikehald og vegbygging i dette landet. Eg må minne om at ein tek inn over 33 milliardar kr i bilrelaterte avgifter, og i tillegg kjem dei bompengeinntektene som ein også tek inn.

No viser status at ein har veldig mange ledige anleggsarbeidarar i landet, ca. 1 000 var det siste talet. Prognosane viser at dette også vil auke framover i tida. I tillegg er det mange ledige anleggsmaskiner. Synest statsråden at det er fornuftig at desse ledige anleggsarbeidarane held fram med å gå på trygd i staden for å bli sette inn i produktivt arbeid som vil betre vegstandarden, redusere kostnadene for næringslivet og også redusere talet på trafikkulykker?

Statsråd Torild Skogsholm: Når det gjelder antallet ledige innenfor bransjen, er det et spørsmål som vil bli vurdert i forbindelse med budsjettet, for det er da man vurderer om det er grunn til å sette inn ytterligere tiltak i forhold til arbeidsledigheten.

Når det er sagt, og i forhold til engasjementet når det gjelder bilrelaterte avgifter, har jeg lyst til understreke at vi har noen kostnader knyttet til biltrafikk, som bl.a. går på helsebudsjettet, i form av at det er veldig mange som blir skadd, og det er mange som blir drept. Det er en kostnad som vi ikke tar hensyn til. Vi har 12 000 registrerte skadde pr. år innenfor denne sektoren, som har en kostnad på mellom 20 og 30 milliarder kr. Spør du i helsesektoren, sier de at tallet reelt sett kanskje er 30 000 til 35 000 skadde. Det betyr at det er store kostnader knyttet til helseaspektene ved biltrafikk.