Lena Jensen (SV): «I statsbudsjettet for i år halverte Regjeringen tilskuddet til skolefritidsordningen. Resultatene ser vi allerede nå, i form av økt egenbetaling og redusert tilbud i flere kommuner. SFO-tilbudet er av stor betydning for mange familier. En samlet utdanningskomité bad i innstillingen til budsjettet om at Regjeringen skulle komme tilbake til Stortinget med en helhetlig plan for utvikling av skolefritidsordningen.

Når vil statsråden legge fram en slik plan for Stortinget?»

Statsråd Kristin Clemet: Kommunene skal ha et tilbud om skolefritidsordning før og etter skoletid for 1.–4. klassetrinn. Utvikling og fastsetting av innhold, organisering og drift av skolefritidsordningen er et kommunalt ansvar.

Statstilskudd til drift av skolefritidsordningen ble i etableringsfasen gitt som øremerket tilskudd. For å redusere omfanget av øremerkede tilskudd til kommunene, vedtok Stortinget ved behandlingen av kommuneproposisjonen for 2003 å innlemme tilskuddet i rammetilskuddet til kommunene fra 1. august 2003. Jeg tar sikte på å legge frem en odelstingsproposisjon om nødvendige endringer i opplæringsloven som følge av innlemmingen i rammetilskuddet i løpet av våren 2003.

Ved behandlingen av statsbudsjettet for 2003 vedtok Stortinget, i forbindelse med innlemmingen i rammetilskuddet, også å redusere det statlige tilskuddet til skolefritidsordningen med 217 mill. kr. Departementet har lagt til grunn at 128 500 barn vil benytte skolefritidsordningen i 2003. Reduksjonen på 217 mill. kr vil, dersom kommunene ikke velger å dekke inn hele eller deler av dette selv, bety en gjennomsnittlig økt årlig foreldrebetaling på 1 689 kr pr. barn. Dette tilsvarer ca. 150 kr pr. måned. Det er da ikke tatt hensyn til lengden på oppholdstiden.

En nasjonal evaluering av skolefritidsordningen ble foretatt av Nord-Trøndelagsforskning og lagt frem våren 2002. Evalueringen er omtalt i St.prp. nr. 1 for 2003. Selv om kvaliteten på skolefritidsordningen varierer mellom og innenfor kommuner, viste evalueringen at de fleste foreldre er fornøyd med tilbudet, og at barna trives. Foreldre til funksjonshemmede barn var imidlertid mindre tilfreds med tilbudet til sine barn.

Skolefritidsordningen må fortsatt utformes på grunnlag av lokale behov og forutsetninger. Det er et kommunalt ansvar både å etablere skolefritidsordningen, og å forbedre og videreutvikle tilbudet.

Jeg vil i budsjettet for 2004 komme tilbake med en plan for utvikling av skolefritidsordningen, slik komiteen har bedt om. Planen vil legge til grunn det kommunale ansvaret for tilbudet og tydeliggjøre på hvilke måter staten kan bidra til utviklingen av skolefritidsordningen, i et samarbeid med kommunene.

Skolefritidsordningen gir rom for samarbeid med kommunale musikk- og kulturskoler, foreninger og andre som arbeider med kulturtiltak. Det er derfor også naturlig å behandle innholdet i skolefritidsordningen i stortingsmeldingen om kulturformidling og kulturopplevelser i og i tilknytning til skolen, og denne meldingen kommer som kjent i vår.

Lena Jensen (SV): Jeg vil først takke for det positive svaret, og for at statsråden har tenkt å komme tilbake til Stortinget med en plan for skolefritidsordningen.

Som statsråden redegjorde for, er det et kutt i skolefritidsordningen på 217 mill. kr dette året. Da Stortinget innførte skolefritidsordningen gjennom en innstilling til en stortingsmelding i 1997, kom flertallet med følgende merknad:

«Fleirtalet meiner at skulefritidsordninga er heilt avgjerande for å gi born i småskolen og foreldra deira den nødvendige tryggleik og stabilitet i kvardagen. Staten må vere med å sikre økonomien i skulefritidsordninga, slik at det ikkje oppstår unødvendige skiljer mellom elevane.»

Mitt spørsmål til statsråden er: Har statsråden en annen oppfatning enn den Stortingets flertall hadde da innstillingen om SFO ble vedtatt i Stortinget?

Statsråd Kristin Clemet: Jeg har i og for seg ikke det. Jeg må selvfølgelig si at det kuttet vi foreslo i forbindelse med siste forslag til statsbudsjett, ikke er et kutt jeg gleder meg over, men det var et kutt som var nødvendig å gjøre av hensyn til helheten i budsjettet. Som jeg har redegjort for tidligere fra denne talerstol, er det totale budsjettet og nettoveksten på utdannings- og forskningsdepartementets budsjett ganske kraftig for inneværende år, men det inneholder også noen kutt, hvorav dette er ett.

Jeg mener også at skolefritidsordningen er viktig. Staten tar ansvar for økonomien, men det er jo vanlig og i tråd med de prinsipper vi har lagt til grunn her i denne sal, at dette med øremerkede ordninger er noe man skal bruke i en etableringsfase når man innfaser et nytt tjenestetilbud så å si innenfor kommunenes ansvarsområde, og etter hvert gå bort fra øremerking. Når man går bort fra øremerking, betyr det i og for seg at staten fortsatt tar ansvar, men da tar man ansvaret for det hele tjenestetilbudet innenfor rammefinansieringssystemet.

Lena Jensen (SV): Når man kuttet 217 mill. kr, ser man at dette har hatt en betydning for skolefritidsordningen, at en rekke kommuner har lagt ned en del tilbud, og at en rekke kommuner har varslet og kommet med store prisøkninger på skolefritidsordningen. Man ser også at enkelte foreldregrupper har problemer med å kunne benytte seg av dette tilbudet. I dagens samfunn er det slik at mange er avhengig av skolefritidsordningen, både de som er i arbeid, de som er under utdannelse og også våre nye landsmenn, som dette tilbudet er særlig viktig for i forhold til integrering.

Hvis Stortinget skal ta det ansvaret som de har her – etter at man har fjernet de øremerkede tilskuddene og tar ansvaret innenfor rammefinansieringssystemet – betyr det jo at Stortinget likevel blir nødt til å følge opp med midler. Mitt spørsmål blir da: Kan vi vente oss større statstilskudd i revidert nasjonalbudsjett?

Statsråd Kristin Clemet: Jeg tror ikke at man skal legge til grunn at det kommer større statstilskudd, selv om man selvfølgelig ikke kan redegjøre eksakt for fremtidige budsjetter. Jeg tror staten, i samarbeid med kommunene og kommunesektoren, kan bidra til å utvikle og forbedre og få til en kvalitetsheving i skolefritidsordningen også uavhengig av de rent budsjettmessige tiltak. Men alt i alt er i hvert fall ikke jeg i stand til å legge frem et statsbudsjett, hvor det som regel er kraftig vekst i regelstyrte ordninger, og hvor det er viktige satsningsområder som det er ganske bred enighet om i denne sal, uten at det også legges frem et eneste kutt. Etter en samlet vurdering var dette et område som vi prioriterte lavere enn de feltene hvor det er foretatt en voldsom budsjettøkning.

Jeg har tillit til at kommunene kan gjøre mye, men jeg tror også at staten kan bidra i et samarbeid med kommunene gjennom lov- og forskriftsverk, kompetanseutvikling, erfaringsspredning, samarbeid mellom kultur- og organisasjonsliv, lokalsamfunn osv. Det kommer jeg som sagt tilbake til.