Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten Per Roar Bredvold til nærings- og handelsministeren, vil bli besvart av kommunal- og regionalministeren på vegne av nærings- og handelsministeren.

Per Roar Bredvold (FrP): Jeg ønsker å stille kommunal- og regionalministeren følgende spørsmål:

«Det er ingen offentlig kontroll med strømmålere. Dermed kan man risikere at noen strømmålere går for fort, og at man dermed betaler for strøm man ikke har brukt. Nettleverandøren man er tilknyttet, eier strømmåleren, men er ikke pålagt å justere den. Det er fordi strømmålere i dag er unntatt fra lov om mål og vekt. Strømmålere kan dermed måle feil i årevis uten at det blir oppdaget.

Ser statsråden i disse «strømtider» at dette er merkelig, og vil statsråden i så fall gjøre noe med dette?»

Statsråd Erna Solberg: Representanten stiller spørsmål ved om det i dag er tilstrekkelig kontroll med strømmålernes nøyaktighet. Det er i dag om lag 2,2 millioner strømmålere i norske husstander og småbedrifter, og med de strømpriser og det forbruk av elektrisk energi vi har i dag, kan unøyaktige strømmålere ha økonomiske konsekvenser både for den enkelte forbruker og den enkelte småbedrift.

Jeg vil derfor først slå fast at nettleverandørene uavhengig av eventuelle kontrollordninger har et klart ansvar for å sikre at strømmålerne er av god kvalitet slik at forbrukere og småbedrifter kan ha tillit til måleresultatene.

For å øke kvaliteten på strømmålere i Norge ble det innført førmarkedskontroll av strømmålere fra 1. januar 2003. Førmarkedskontroll innebærer at strømmålerne blir typegodkjent og kontrollert før de selges. Innføring av førmarkedskontroll sikrer at strømmålere som selges i Norge, er nøyaktige og pålitelige, og at de er i tråd med internasjonale krav til kvalitet.

Når det gjelder strømmålere som allerede er i bruk, er det riktig at det i dag ikke er noen form for offentlig kontroll. Det ligger samtidig som et mål for Regjeringens politikk å redusere skjemaveldet, og vi vil derfor være varsom med å innføre nye og kostnadskrevende kontroll- og reguleringsopplegg.

Nærings- og handelsdepartementet har tatt kontakt med Justervesenet, som er fagmyndigheten på området, for å få utredet hvor stort omfanget av feilmålinger er for å kartlegge i hvilken grad det er behov for offentlige kontrollordninger. Høsten 2002 foreslo Justervesenet etter en vurdering at det stilles krav til at nettleverandøren gjennomfører statistisk kontroll av strømmålere ved godkjente laboratorier. Justervesenet skal føre tilsyn med at dette utføres, og at resultatene følges opp.

Ut fra de opplysninger Justervesenet har hentet inn, er det imidlertid vanskelig å påvise at en kontrollordning vil medføre noen samfunnsøkonomisk gevinst eller et samfunnsøkonomisk tap.

Næringsministeren vil på denne bakgrunn ta initiativ til en dialog med nettleverandørene så vel som andre relevante departementer og institusjoner for å se hvordan vi kan sikre at publikum har den nødvendige tillit til strømmålerne.

Per Roar Bredvold (FrP): Jeg takker statsråden for svaret, som var delvis greit, men samtidig er jeg ikke helt fornøyd. Det er selvfølgelig sett i forhold til strømkjøperne i dag. Det er 2,2 millioner strømmålere spredt rundt i Norges land, og mange av strømkjøperne kjøper strøm for 20 000–30 000 kr i året, kanskje mer, kanskje mindre – det varierer jo selvfølgelig. Det finnes egentlig ingen lov om denne måleren. Men går en på en bensinstasjon og kjøper én liter bensin à 9 kr, da har pumpa vært kontrollert i forhold til en lov – pumpa blir justert og kontrollert hvert år etter loven om mål og vekt.

Det er klart at for at det skal være et tillitsforhold mellom kjøper og selger, må det også være en strømmåler som kjøperen er 100 pst. sikker på viser riktig, og særlig i disse tider. Nå er det snakk om så mye penger sett i forhold til den ene literen bensin som jeg bare tok som et eksempel. Jeg takker også statsråden selvfølgelig for at en skal gå i dialog med nettleverandøren, men en må ha noe strengere, det må flere kontroller til. For er det slik at en kjøper er usikker, kan han få en til å komme og se på strømmåleren, men er den riktig, må strømkjøperen betale for kontrollen, og er det feil, koster det ingenting.

Statsråd Erna Solberg: Det er en vesentlig forskjell mellom én pumpe på en stasjon og bensinstasjoner rundt omkring i landet og 2,2 millioner strømmålere, nettopp det at det er så utrolig mange av dem. Når det er gjort beregninger fra Justervesenet som altså viser at det ikke nødvendigvis er noen samfunnsøkonomisk gevinst, betyr det at feilmålingene kanskje ikke er så store at det er riktig å innføre en fullstendig kontrollordning. Så trodde jeg faktisk at Fremskrittspartiet, på samme måte som regjeringspartiene, er opptatt av og enig i at vi skal bruke mindre ressurser på ting som ikke er målrettet i vårt samfunn. Jeg er enig i at det er viktig for nettselskapene og strømkjøperne at strømmålerne deres er troverdige. Derfor er det en ordning hvor man kan ta kontakt med sin nettleverandør og få sjekket systemet. Jeg har imidlertid lyst til å minne om at det kan også bli en veldig stor kostnadsoperasjon, så det er viktig å ha en kontrollmekanisme slik at man ikke gjør det hvis det er unødvendig, og en av de mekanismene vil alltid være at man kan komme til å måtte betale for det besøket hvis det viser seg at det ikke er feil.

Men næringsministeren vil altså gå gjennom dette og ha en dialog med nettselskapene, og det tror jeg, når vi ikke har funnet en samfunnsøkonomisk gevinst ved å innføre en offentlig kontrollordning og et nytt regelverk på dette området, bør være den riktige veien å gå. For vi skal altså ha en bedre begrunnelse – når vi ikke har en økonomisk besparelse og ikke ser det – for å innføre nye offentlige kontrollordninger.

Per Roar Bredvold (FrP): Jeg takker nok en gang for svaret.

Det er klart at både Fremskrittspartiet og regjeringspartiene mener at vi skal bruke mindre ressurser på slike ting, som statsråden sier. Men samtidig må vi tenke på den enkelte forbruker. Hvis en kjøper strøm for 30 000 kr, og strømmåleren går 10 pst. feil, er det snakk om 3 000 kr, og x antall år framover blir det mye penger. Når det heller ikke finnes noen lov eller noe regelverk for hvor ofte en strømmåler skal skiftes eller på andre måter justeres, kan det være at en del er litt usikre på om strømmåleren virker riktig. Jeg tror også at en kontrollordning ville ha den virkningen at de som eventuelt kunne tenke seg å jukse med en strømmåler – jeg sier «tenke seg» å jukse med en strømmåler – ikke gjør det. Så jeg tror ikke at dette nødvendigvis vil koste noe for nettleverandøren, for jeg tror det blir en pluss/minus nytteverdi her som kommer ut på null, men at man får et bra tillitsforhold til nettleverandøren.

Statsråd Erna Solberg: Det er altså gjort en beregning fra Justervesenet som viser verken gevinst eller tap samfunnsøkonomisk. I tillegg er det gjort en beregning på hva en statistisk, altså tilfeldig, måling vil koste. Det vil koste opp mot 20 mill. kr. Det vil bli en utligning på de andre, men en slik statistisk kontroll vil ikke gi enkeltpersonen en større garanti for at akkurat din strømmåler er riktig. Derfor synes jeg nok at når næringsministeren har sagt at man ønsker en aktiv dialog med nettleverandørene, bør man forsøke å finne gode løsninger på dette. I dagens situasjon tror jeg både energiselskapene og nettleverandører er opptatt av å ha et godt kundeforhold, opptatt av å bygge troverdighet, og det kan helt klart bety at de også er villige til å gjøre noe i sine egne servicestrategier knyttet til sine egne strømmålere. Da kan det være at det vil være riktig at vi holder oss litt tilbake fra offentlige inngrep i denne sammenhengen.

Presidenten: Vi går da til spørsmål 20.