Inge Ryan (SV): «Utbruddet av mædi i en sauebesetning i Verdal har skapt stor usikkerhet blant saueholderne i distriktet. Om lag 140 besetninger har vært i kontakt med den smittete besetningen.

Kan statsråden love at alt vil bli gjort for å få bukt med sykdommen, og at det vil bli gitt erstatning til dem som blir rammet?»

Statsråd Lars Sponheim: Representanten Ryan stiller spørsmål om jeg kan love at alt vil bli gjort for å få bukt med sauesykdommen mædi, som er påvist i Verdal, og at de som er rammet, vil få erstatning.

Jeg kan forsikre representanten, og saueholderne som er rammet, om at både jeg og veterinærmyndighetene tar sykdommen alvorlig. Statens dyrehelsetilsyn har gitt høy prioritet i arbeidet med å kartlegge og følge opp kontaktbesetningene, som så langt er om lag 150 i tallet. De aller fleste kontaktbesetningene er i Trøndelag, mens det er seks–sju stykker i Rogaland og Hordaland. I tillegg til disse kontaktene er det overført i alt ti værer som har hatt kontakt med mædibesetningen i Trøndelag, til seminstasjonen for sau på Staur i Stange. Åtte av dem er slaktet, men to står på Staur i dag; den ene kom direkte fra besetningen i Verdal. Både primærbesetningene og kontaktbesetningene er pålagt nødvendige isolasjonstiltak. Det er satt i verk et omfattende blodprøveprogram i samtlige besetninger for å kartlegge smittespredningen. Det er allerede tatt prøver av en betydelig del av besetningene. Foreløpig er én vær som har opprinnelse i besetningen i Verdal, funnet positiv. Det er ikke funnet positive dyr blant de mange avlskontaktene.

Utbruddet i Trøndelag vurderes som alvorlig, siden mædi er en snikende og svært tapsbringende sykdom som det er vanskelig å oppdage, og dermed å bekjempe. Den er ikke veldig smittsom, men det finnes ingen behandling for den. Den har svært lang inkubasjonstid. Etter at sykdommen ble oppdaget i begynnelsen av 1970-tallet, har myndighetene brukt store ressurser på å bekjempe den. Fra 1989 til 1994 var det ingen nye tilfeller, men så ble det funnet 24 tilfeller i Rogaland og Hordaland i 1995. Det siste tilfellet var i samme område i 2000.

Jeg synes det er ekstra beklagelig med utbruddet i Verdal, siden besetningen er en velrenommert og godt drevet avlsbesetning. Som jeg sa tidligere, er den sågar så god at den har levert varer til seminstasjon. Det er satt i gang en omfattende kartlegging for å finne ut hvordan smitten kan ha kommet inn i besetningen.

Der er viktig å merke seg at det etter husdyrloven ikke er krav om nedslakting av mædibesetninger, noe som ville utløse erstatning til dyreeieren. Selv om Statens dyrehelsetilsyn kan fatte vedtak om nedslakting ut fra en vurdering av sykdomssituasjonen i besetningen, har de gitt uttrykk for at det neppe er aktuelt i dette tilfellet. Derimot kan det gis tilskudd til det over jordbruksavtalen dersom eiere av besetninger med positive dyr ønsker å slakte ned besetningen. Hver enkelt saueeier vil bli orientert om denne muligheten.

Inge Ryan (SV): Jeg takker for svaret.

Det er et par oppfølgingsspørsmål jeg har tenkt å stille. Det første går på dette med prøvetaking. Det ble sagt at man nå tar omfattende blodprøver, bl.a. på Staur og andre plasser, av sauer som man har inne. Men er det aktuelt å foreta prøvetaking over hele landet, slik at man får en oversikt over hele bildet, og slik at man unngår at denne sjukdommen sprer seg?

Eirin Faldet hadde her overtatt presidentplassen.

Statsråd Lars Sponheim: Det er jo slik at når dette tilfellet er oppdaget, så er det en vev av kontakter ut fra denne besetningen som det er viktig å følge opp. Det veterinærmyndighetene konsentrerer seg om nå, er å finne ut hvem som kan ha vært i kontakt med denne besetningen, om det kan være noen spredning som har utgangspunkt i den – eller hva som eventuelt har vært kilden til dette.

Når status er gjort opp for dette utbruddet som nå er registrert, legger jeg til grunn at veterinærmyndighetene vil gjøre en generell vurdering av om det er behov for å sette inn ytterligere krefter for å se om denne sykdommen kan forekomme andre steder, helt uavhengig av det utbruddet som nå er registrert i Nord-Trøndelag.

Inge Ryan (SV): Et spørsmål i forhold til en erstatning: Det ble sagt at det ikke er automatikk i at man her får erstatning. Kan statsråden redegjøre litt for hva som skal til for at man får erstatning når man har denne type sjukdom i besetningen? Det er jo dyr som blir sjuke, som produserer mindre, og som fungerer dårlig. Er det vurdert noen form for erstatningsordning som gjør at de bøndene som er så uheldige å få denne sjukdommen i besetningen, ikke lider for store tap?

Statsråd Lars Sponheim: Vi har en del husdyrsykdommer som gir automatisk rett til erstatning etter husdyrloven. Det er sykdommer som gjør at myndighetene har behov for å gripe inn og stille krav om umiddelbar nedslakting og andre tiltak. Der er det fastsatt bestemte satser som er rimelig høye, og som gir veldig god kostnadsdekning.

Når det gjelder denne type sykdom, som ikke underlegges denne form for krav, er det etablert en tilskuddsordning etter jordbruksavtalen – nedfelt i en forskrift som nylig er endret, i januar i år – for dem som frivillig slakter ned. For man må ikke slakte ned hvis man har mædi i besetningen sin, men man har anledning til å gjøre det. Hvis man slakter hele besetningen og gjennomfører ulike hygieniske tiltak, gis det et tilskudd på 1 100 kr pr. vinterfôret sau. Det beløpet ble økt med 100 kr i januar i år, så det er akkurat justert opp.

Det er også viktig å få med seg at dette da er dyr som er fullt brukende, og som dermed også gir slakteverdi til eieren, som kommer i tillegg til erstatningsbeløpet – eller tilskuddsbeløpet, er det rett å si, siden det ikke stilles krav fra myndighetene om at det skal slaktes ned.