Ola T. Heggem (Sp): Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til kommunal- og regionalministeren:

«Under familie-, kultur- og administrasjonskomiteens reise til Eide kommune ble det ved Svanviken Statlige Mottak gitt en grundig orientering om konsekvensene av endret regelverk for norskopplæring for asylsøkere som trådte i kraft fra 1. januar 2003. Dette har medført økt passivitet i hverdagen og mistrivsel blant asylsøkerne.

Hvordan vurderer statsråden denne situasjonen, og hva vil statsråden gjøre for å sikre at asylsøkere i mottak får et verdig tilbud å fylle hverdagen med?»

Statsråd Erna Solberg: I en situasjon der Regjeringen har måttet foreta prioriteringer i forhold til fordeling av ressursene, mener vi det er viktigst å prioritere dem som skal bli i landet, i forhold til norskundervisning. Denne prioriteringen har Stortinget gitt sin tilslutning til, ettersom forslaget om å ta bort norskundervisningen til asylsøkere inngikk i forslaget til statsbudsjett for 2003.

Blant asylsøkere som kommer til Norge i dag, er det om lag 80 pst. som ikke får innvilget opphold. Disse skal reise hjem. Regjeringen ser det ikke som hensiktsmessig å bruke store ressurser på norskundervisning til så mange personer som likevel ikke skal bli i Norge. Asylsøkere har heller ikke en lovfestet rett til et tilbud om norskundervisning. For 2003 er det likevel bevilget 4,8 mill. kr til aktivitetstiltak i mottak som en følge av bortfallet av norskopplæring til asylsøkere. De som har fått innvilget oppholdstillatelse, men som fortsatt blir boende i mottak i påvente av bosetting, skal få norskopplæring som nå.

Regjeringen velger å bruke ressursene på dem som har fått opphold i Norge. Som et ledd i denne satsingen arbeider vi for å gjøre norskopplæringen til en rett og en plikt for den enkelte. Regjeringen har også foreslått å lovfeste en ordning for nyankomne innvandrere som kombinerer et introduksjonsprogram med en introduksjonsstønad. Det er kommunene som får ha ansvaret for ordningen, og som får en plikt til å tilby et individuelt tilpasset introduksjonsprogram til nyankomne innvandrere med behov for grunnleggende kvalifisering. Målet med introduksjonsordningen er å gi nyankomne innvandrere en effektiv og hensiktsmessig overgang til yrkeslivet eller ordinær utdanning. En del kommuner har allerede innført tilsvarende ordninger, mens det i lovforslaget er foreslått å gjøre ordningen obligatorisk fra 1. september 2004.

Avslutningsvis vil jeg vektlegge at mange asylsøkere med antatt grunnløse søknader har kort oppholdstid i mottak. Utlendingsdirektoratet praktiserer nå en differensiert behandling av asylsøknader og fokuserer på rask behandling av dem med antatt grunnløse søknader. Slike personer prioriteres også for uttransportering.

Ola T. Heggem (Sp): Under besøket i Eide kommune kom det klare meldinger både fra politisk og administrativ ledelse, fra ledelsen på mottaket og ikke minst fra søkerne. I Eide har det vært en ganske sterk kommunal satsing på dette. De har satset på kompetanse, og de har bygd opp en internasjonal skole rundt dette. Norskundervisningen lå definitivt i botnen for denne kompetansesatsingen.

Jeg deler statsrådens syn på at det er viktig å få ned saksbehandlingstiden, og er glad for at det blir sagt. Faktum er at det fortsatt går ganske mange måneder og faktisk år. Resultatet er at de snur døgnet. De tar barna ut av barnehage og det blir gnisninger. Liknende signal har vi fått fra Nord-Trøndelag, der ca. 10 pst. av søkerne i dag har tilfredsstillende norskundervisning.

Jeg tenkte ikke å dra opp en debatt om innvandringspolitikken generelt – det var ikke min hensikt – men norskundervisningen er fundamental, og som statsråden sier, er det ca. 20 pst. som får opphold. Da er mitt spørsmål: Er muligheten for skikkelig integrering for disse 20 prosentene på en måte ofret gjennom dette vedtaket? Det er tross alt 20 pst. som skal være i Norge. Deler statsråden det synspunktet?

Statsråd Erna Solberg: Nei, jeg mener faktisk at de sett av tiltak vi setter i verk, innebærer en mye mer systematisk og kraftig oppfølging av dem som skal bli bosatt, enn det som tidligere har vært tilfellet. Blant annet er et av de viktigste tiltakene å gi en komprimert og god norskopplæring. Jeg har lyst til å gjøre oppmerksom på at vi i mange år har fått sterke signaler om at opplæringen i norsk for asylsøkere har vært vanskelig fordi man i klassene har hatt personer som sitter med avslag, som ikke har vært motivert til å delta i undervisningen, og som har vært uromomenter, slik at kvaliteten på bruken av disse midlene heller ikke har vært god mange steder.

Det vi kommer til å gjøre, er selvfølgelig å fokusere sterkt på norskopplæring med én gang de har fått positive vedtak. Jeg har lyst til å kommentere én ting når det gjelder den lange tiden man sitter på mottak. Mange av dem som sitter lenge, har fått avslag og sitter og venter på klagebehandlingen sin. Akkurat den gruppen har faktisk en veldig lav motivasjon for å delta i dette.

Ola T. Heggem (Sp): Statsråden minner om aktiviseringstiltakene og potten til det på 4,8 mill. kr. Jeg er også kjent med at det er kommuner som har hatt søknad inne ganske lenge, og som ennå ikke har fått svar. Nå skriver vi faktisk februar, og det er iallfall gått én måned.

Mitt håp gjennom å bringe dette inn i stortingssalen var for det første å finne løsninger slik at norskundervisningen kan starte opp senest i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett til våren, og for det andre å påskynde at de midlene som faktisk er bevilget, blir stilt til disposisjon snarest. Kan statsråden love i det minste iallfall å vurdere muligheten for at dette faktisk kan skje?

Statsråd Erna Solberg: Stortingsflertallet har vedtatt et budsjettopplegg for 2003. Jeg vil ikke stå i denne sal og si at vi skal revurdere eller endre dette. Budsjettopplegget for 2003 var altså en vurdering av hvordan vi best kunne bruke pengene. Skulle vi hatt mer penger knyttet til integreringstiltak, var ikke dette det området jeg ville startet på først. Vi har mange områder det er behov for å gjøre dette bedre på. Derfor vil jeg ikke legge opp til at vi i revidert nasjonalbudsjett skal reversere et vedtak som altså har fått flertall i det budsjettet vi har fremforhandlet med andre partier.

Når det gjelder tildelingen av midlene til aktivitetstilskuddet som er lagt inn, skal vi sørge for at det blir utbetalt raskest mulig. Det er nok mulig at vi i fremtiden må se mer på hvilket dagtilbud vi skal legge opp til. Det er ikke sikkert at det skal være norskopplæring. Det er mulig at vi skal utvikle den biten som går på å gi andre typer aktivitetsopplegg, bedre i fremtiden. Det kan vi komme tilbake til, men jeg tror ikke den måten norskopplæringen har vært organisert på, eller det å gi slik opplæring til alle asylsøkere som kommer, har vært riktig.