Ranveig Frøiland (A): Eg skal få stilla følgjande spørsmål til kommunal- og regionalministeren:

«Bergen kommune kjem svært uheldig ut når det gjeld utjamning av skatten. Bergen «taper» også som følgje av inntektsutjamninga. Kommunen får heller ikkje ta del i dei spesielle tilskota i inntektssystemet. Bergen kjem på 91,6 pst. av landsgjennomsnittet trass i at skatteinngangen er høgare enn landsgjennomsnittet. Bergen har i oktober 2002 søkt om ekstra midlar for 2003.

Kva vil statsråden gjera, og når kan Bergen få svar på søknaden?»

Statsråd Erna Solberg: Jeg vet at Bergen kommune som storby står overfor en del utfordringer som mindre kommuner ikke har. Fra og med 2003 tildeles derfor Bergen kommune et midlertidig storbytilskudd. I løpet av våren vil Regjeringen videre legge frem en storbymelding som tar opp de spesielle utfordringene som Bergen og de øvrige storbyene står overfor.

Bergen kommune søkte i oktober 2002 om 100 mill. kr i ekstra rammetilskudd i 2003. Ekstra rammetilskudd tildeles i prinsippet kun dersom en kommune er i en særlig vanskelig økonomisk situasjon som skyldes forhold kommunen selv ikke rår over. De sakene som Bergen kommune begrunnet søknaden med, var ekstra pensjonsutgifter, vedlikeholdsetterslep, rus og psykiatri, befolkningsendringer og ressurskrevende brukere. Disse spørsmålene er generelle for kommunesektoren og ikke spesielle for Bergen kommune.

For å unngå å rokke ved prinsippet om likebehandling av kommuner og fylkeskommuner har departementet avslått søknaden fra Bergen kommune i brev av 29. januar 2003. Flere av de sakene som Bergen kommune tok opp, vil dessuten bli bedre ivaretatt i 2003 enn tidligere, f.eks. gjennom raskere gjennomslag for befolkningsendringer og det midlertidige storbytilskuddet.

Bergen kommune hadde i 2002 skatteinntekter på 104 pst. av landsgjennomsnittet og ble derfor omfattet av kompensasjonsordningen i inntektsutjevningen. Det vil si at Bergen kommune fikk kompensert 90 pst. av differansen mellom egen skatt og referansenivået på 110 pst. av landsgjennomsnittet. Bergen kommune måtte imidlertid som alle landets kommuner være med på å finansiere inntektsutjevningen. På bakgrunn av at Bergen måtte ha mindre i brutto inntektsutjevning enn hva finansieringen av inntektsutjevningen koster, ender Bergen opp med et negativt inntektsutjevningstilskudd.

Bergen kommune hadde lavere nivå på frie og korrigerte inntekter enn landsgjennomsnittet. De kommunene som har høyere inntekt enn landsgjennomsnittet, har relativt høyere skatteinntekter og/eller særskilte regionalpolitiske tilskudd. Det vil derfor være slik at så lenge man ikke har full inntektsutjevning, og man har regionalpolitiske tilskudd, må Bergen kommune påregne å ha et inntektsnivå som ligger noe under landsgjennomsnittet.

Ranveig Frøiland (A): Eg vil takka for svaret, men eg må seia at eg er svært skuffa over at Bergen får avslag på søknaden sin.

Eg trur at statsråden og eg er veldig einige om at Bergen er i ein særleg vanskeleg situasjon. Og vi veit at når 230 000 menneske i Bergen er avhengige av helsetilbod, omsorgstilbod og skuletilbod, rammar det veldig mange.

Bergens Tidende har i fleire artiklar dei siste dagane fortalt om at ein må kutta som følgje av at Regjeringa med støtte frå Framstegspartiet sveltefôrar kommunane. Kommunane får overført for lite pengar til å løysa grunnleggjande oppgåver.

Det er sjølvsagt også vanskeleg for bergensarar å skjøna at skatteinngangen i Oslo og Stavanger skal ramma dei. For han er for låg. Det er altså ikkje skatteinngangen i Bergen i fjor som er låg, men skatteinngangen i andre kommunar.

Eg kjenner til korleis systemet verkar, men det er klart at i ein slik situasjon, med alle dei store oppgåvene som ikkje vert løyste, spør eg: Kva vil statsråden gjera for bergensarane?

Statsråd Erna Solberg: Statsråden har en fullmakt fra Stortinget til å behandle skjønnsmidler og gi særlige tilskudd. Men det er altså rammer for hva statsråden kan gjøre innenfor det. Og rammen er at det skal gjelde særlige utgifter og særlige situasjoner utenfor egen kontroll.

Den søknaden Bergen kommune har fremlagt, viser ikke at det er en særlig vanskelig situasjon på disse områdene, eller en situasjon som er annerledes enn i resten av kommunesektoren.

Når det gjelder det at den økonomiske situasjonen skyldes hendelser utenfor Bergen kommunes egen kontroll, må jeg faktisk si at det er jeg ikke helt enig i. Jeg tror at noen av grunnene til de store underskuddene i Bergen kommune er mangel på kostnadskontroll, ikke en situasjon som er særlig annerledes.

Så til de spørsmålene som er annerledes for Bergen kommune, nemlig spørsmål knyttet til storbyproblematikken. Det har vi for det første gjort noe med i inneværende budsjettår. Vi har i tillegg sagt at vi kommer tilbake til det i storbymeldingen. Vi kommer også til å se på spørsmålet knyttet til inntektsutjevning. Men det er nå en gang slik at det inntektssystemet vi har, på enkelte områder delvis er vedtatt mot min stemme, som tidligere stortingsrepresentant fra Høyre, og det slår negativt ut for Bergen.

Ranveig Frøiland (A): Eg takkar igjen for svaret.

Det er også slik at ein statsråd har fullt høve til å koma til Stortinget med forslag om auka midlar til overføringar til kommunane, men det ønskte ikkje denne stasråden å gjera. Hadde Arbeidarpartiet sitt forslag vorte vedteke, hadde Bergen kommune hatt 45 mill. kr meir å rutta med i år. Det er viktige pengar.

Det er klart at i den situasjonen ein no er i, der storbyane har store utfordringar, må eg setja mi lit til at statsråden den vil gjera noko med det i den storbymeldinga som kjem. Men det er for dårleg i dag. Det vert for dårlege tilbod. Eg er heilt ueinig med statsråden i at Bergen ikkje har kontroll med sine kostnader. Både KOSTRA-tal og anna har vist at Bergen kommune er veldig godt administrert, men kommunen har eit stort innbyggjartal og storbyproblem som ein ikkje har i mange andre kommunar i dette landet. Difor må det verta storbymeldinga ein skal satsa på, og då spør eg igjen statsråden: Vil ho gjera noko for Bergen?

Statsråd Erna Solberg: Vi har meldt til Stortinget at vi kommer med en melding om storbyspørsmål som dreier seg både om måten vi skal ha en dialog og samhandling med storbyene på, fordi de har spesielle utfordringer, og om de kostnadskrevende utfordringene som storbyene har.

Jeg er enig i at man må se nærmere på deler av inntektssystemet, men det må sees i en helhet. Jeg kan ikke gå inn og si at fordi jeg kommer fra Bergen, eller fordi noen stortingsrepresentanter ber meg om det, skal jeg gi mer penger til den byen, hvis man ikke objektivt sett kan si at Bergen har kommet skjevere ut enn andre i det systemet.

I tillegg vil jeg minne om at den siste rapporten fra finansbyråden i Bergen tilsier et underskudd på nærmere 250 mill. kr, så det ville ikke vært mangel på «kuttebehov» også med representanten Ranveig Frøilands alternative budsjett for Bergen kommune.

Jeg mener nok at det fortsatt mangler noe på økonomistyringen, og jeg håper at Bergen kommune viser seg mer delaktig i de omstillingsprosesser som mange andre kommuner deltar i, enn det vi så langt har sett fra Bergen kommunes side. Jeg tror de har et behov for å få tettere kontroll med sin egen økonomi.