Presidenten: Dette spørsmålet er stilt til kommunal- og regionalministeren, men er overført til justisministeren som rette vedkommende.

Steinar Bastesen (Kp): Jeg har da følgende spørsmål:

«Det er den siste tiden avdekket en betydelig ulovlig innvandring til Norge. Det dreier seg ofte om personer som ikke søker om politisk asyl, og som ikke melder seg for norske myndigheter. Mange av dem ernærer seg gjennom svart arbeid, og enkelte gjennom kriminalitet. Mye tyder på at de nåværende tiltak i forbindelse med fremmedkontrollen ikke er tilstrekkelige.

Er statsråden villig til å vurdere en bedre kontroll på eller ved grensen til Schengen-området?»

Statsråd Odd Einar Dørum: Det er ingen tvil om at det er en utfordring at et økende antall personer ulovlig forsøker å ta opphold i et europeisk land. Norge er av de land som i denne sammenheng virker forlokkende for mange. Ikke alle som kommer, følger gjeldende lov- og regelverk, mange velger i stedet på ulike måter å ta seg illegalt inn i landet. Problemene dette fører med seg, er vel kjent i vår del av verden. Det er derfor i dag stor oppmerksomhet på tiltak for å bekjempe dette, ikke minst er det iverksatt mange internasjonale initiativer hvor Norge aktivt er med.

Gjennom vår deltakelse i Schengensamarbeidet har vi som kjent avviklet den systematiske personkontrollen på de indre grensene til andre Schengen-land, mens kontrollen på de ytre grensene til land som ikke deltar i Schengensamarbeidet, er forsterket og harmonisert i hele området i tråd med kravene i Schengen-regelverket. Her kan jeg legge til at det for tiden legges stor vekt på ytterligere å forbedre kvaliteten på grensekontrollen fra Schengen-landene mot de såkalte tredjeland.

Det er derfor for norske myndigheter ikke så mye et spørsmål om å forbedre kontrollen på selve grensen, men mer et spørsmål om å intensivere arbeidet i de grensenære områder for å avdekke både den grensekryssende kriminaliteten og den illegale innvandringen. Politiet og tollvesenet bruker i dag mye ressurser på å holde oversikt over og gjøre tilslag mot disse formene for irregulær virksomhet i grenseområdene.

Politiet skal prioritere det vi kaller informasjonsstyrt kriminalitetsbekjempelse, nettopp i de grensenære områder. Gjennom både internasjonale informasjonskilder så vel som via egne opplysninger skal politiet ha et tilstrekkelig godt bilde av kriminaliteten og tilløpene til illegal innvandring, slik at man er i stand til å drive målrettede kontroller. Disse skal føre politiet fram til pågripelser av kriminelle og dem som illegalt søker å ta seg inn i landet.

Politidirektoratet har pålagt aktuelle politidistrikter å inkludere kontrollarbeidet i de grensenære områder i den ordinære tjenesten. På denne måten vil man gjøre dette arbeidet til en viktig og normal del av den daglige tjenesten. Dette utelukker ikke at man også yter mer konsentrert innsats i form av samordnede og større operasjoner hvor politiet og tollvesenet i en region går sammen og gjør en ekstra innsats for å avdekke ulovligheter i grenseområdene. En slik operasjon ble som kjent avviklet rett før årsskiftet i fjor, med et vellykket resultat.

Jeg er trygg på at politiet vil fortsette sin innsats og prioritere dette viktige arbeidet.

Steinar Bastesen (Kp): Sammen med det norske folk undrer jeg meg på at asylsøkere bruker asylinstituttet til å komme til Norge på grunn av at de er forfulgt i sitt eget land, enten av politiske årsaker eller av kriminelle årsaker. Men de får altså asyl i Norge. Så reiser de på ferie til det landet de har måttet rømme fra.

Hva har statsråden tenkt å gjøre for at de skal slutte med dette tøvet og tullet med å søke asyl i Norge samtidig som de reiser på ferie til det landet som de søker asyl fra?

Statsråd Odd Einar Dørum: Dette er Regjeringens ansvarsområde, og selv om det også berører en annen statsråd, peker representanten på i hvert fall to av tre mulige situasjoner.

Den ene situasjonen er at man er i Norge og søker asyl. Da er man her og gjør det. Hvis man misbruker det, misbruker man det at man er her. Den andre situasjonen er at man har fått opphold i Norge og fått asylstatus, nettopp fordi man søker beskyttelse. Hvis man da vil ha behov for å dra tilbake dit man har kommet fra, har man vel i grunnen også søkt om å få opphevet egen beskyttelse. Så har vi en mellomgruppe som får opphold i Norge på humanitært grunnlag. De står fritt til å reise.

Kommunalministeren har pekt på nettopp spørsmål som er reist i dialogen mellom politiet og Utlendingsdirektoratet, og sagt at hun vil ta initiativ til å gjennomgå hele regelverket, slik at asylinstituttets ånd blir praktisert slik som det er ment å skulle være.

Steinar Bastesen (Kp): Jeg stilte jo spørsmålet til kommunal- og regionalministeren, og en del av oppfølgingsspørsmålene blir til henne.

Kommunal- og regionalministeren har uttalt at hun ikke vil søke om unntak for Norge – når ti nye land blir med i EU, vil altså Schengen-avtalen gjelde også for de ti nye landene, og vi får fri innvandring til Norge. Er justisministeren av den samme oppfatning som kommunal- og regionalministeren, at vi ikke skal ha fritak, og at vi ikke skal ha særordninger for Norge, og ha fri innvandring fra disse nye landene i EU?

Statsråd Odd Einar Dørum: Jeg skal ikke gå inn i forhistorien til Schengen-avtalen, den er vedtatt med solid flertall i Stortinget. Schengen-regelverket omfatter i dag faktisk en del land som er medlem av EU, men som ikke er med i Schengen, men vi har valgt å være med sammen med Island. Hvordan Schengen vil bli implementert i forhold til nye søkerland til EU, er en prosess som EU selv vurderer. Blir Schengen implementert, vil den ytre grensekontrollen være en hovedoppgave, som jeg vet at EU-organene diskuterer. Når vi er med i Schengensamarbeidet og er forpliktet av det, vil det selvfølgelig for vårt vedkommende bli en tilsvarende forsterket utfordring, bl.a. når det gjelder politimessig samarbeid mellom ulike land, og å utøve det vi kaller grensenære kontroller. Det er vi sterkt interessert i å gjøre. Den aksjonen jeg nevnte, før jul, var et samarbeid mellom politi og tollvesen. Politiet har også fått en del tilleggsutstyr som gjør at de her kan være effektive. Jeg har selv gjort meg kjent med slike kontroller her på Østlandet, men også på grensen i Finnmark. Jeg vet hvor effektive og viktige slike kontroller er, og det er et arbeid der vi kommer til å holde trykket oppe. Det sa jeg i hovedsvaret.

Når det er slik at spørsmålet også berører andre statsråder, svarer jeg så langt Regjeringens politikk er vel kjent og klar, og det er den i forhold til det tilleggsspørsmålet som her ble stilt.

Presidenten: Vi går tilbake til spørsmål 7.