Oddbjørg Ausdal Starrfelt (A): Eg vil gjerne få stilla følgjande spørsmål til samferdselsministeren:

«På jernbanen har vi i vinter opplevd mange forsinkelser og innstilte avganger, spesielt i en periode med kaldt vær og snø. En slik værsituasjon skulle ikke være spesielt overraskende eller uventet i Norge.

Hva skyldes dette, og hva vil statsråden gjøre for å hindre at det samme skjer i framtiden?»

Statsråd Torild Skogsholm: Tidligere i vinter hadde vi selv for Norge uvanlige værforhold med en kombinasjon av store mengder med lett snø etterfulgt av en lang og sammenhengende kuldeperiode. Dette medførte at store snømengder pakket seg mellom boggi og togkasse under kjøring. I tillegg medførte kulden kraftig ising på bevegelige deler i infrastrukturen, f.eks. sporveksler. I noen tilfeller førte store temperaturforskjeller mellom lange tunneler og sprengkulde til at snøen ble omdannet til kompakt ismasse som skadet togene. Dette gjaldt spesielt de gamle lokaltogene.

All tilgjengelig kapasitet for å tine, tørke og reparere togene ble tatt i bruk for å redusere ulempene for kundene. NSBs personale gjorde en stor innsats for å få togene raskest mulig ut i trafikken igjen. Jernbaneverket, på sin side, omprioriterte 5 mill. kr som ble satt inn i ekstra vinterberedskap i den aktuelle perioden.

Lokaltogparken har en høy gjennomsnittsalder. Fuktighet i motorene førte til at mange av de eldste lokaltogene i Oslo-området fikk motorproblemer. Motorene i disse togene ble umiddelbart skiftet ut. Togene av denne typen er under oppgradering, og elmotorene får ny impregnering som gjør dem mindre ømfintlige for snø- og vanninntrengning. Dette er allerede gjennomført for de fleste togsettene, og erfaringene fra denne perioden er at tiltaket gir en langt høyere driftsstabilitet.

Regjeringen har i statsbudsjettet for 2003 økt tjenestekjøpet hos NSB med nær 90 mill. kr. Dette dekker bl.a. bruk av 36 nye togsett i lokaltogtrafikken i Oslo og Akershus og i Stavanger-området. De 36 nye lokaltogene av type 72 er under levering, og disse har færre kritiske komponenter plassert slik at de kan utsettes for issprengning.

Signatur-togene, som er av nyere dato, kom også gjennom perioden med relativt små problemer.

NSB går nå nøye igjennom de ulike togtypene for å se om det er mulig å finne ytterligere forbedringer. Samtidig arbeider Jernbaneverket med å finne løsninger for å begrense problemene på slike områder.

Oddbjørg Ausdal Starrfelt (A): Eg takkar for svaret, og eg tykkjer det er bra at statsråden tek dette alvorleg.

Me hadde nokre veker, i alle fall eit par, der dette var i nyheitene kvar einaste dag. Eg har ein heil bunke her med dårlege nyheiter til folk som reiser med tog eller vurderer å reisa med tog. Mellom anna på Dombås vart toget stoppa fordi bremsane ikkje verka lenger. Så sette dei inn eit anna tog, på det gjekk òg bremsane i stå. Og me las vidare om togkaos på Dombås, at snøen skapte trøbbel, om at det alltid går eit tog, og at tog- og trikkekaoset held fram. Det verka nokså improvisert det som vart sett inn av tiltak. Det var skadar på materiellet, men det var òg manglande brøyting.

Då spør eg meg: Er det akseptabelt i vinterlandet Noreg at dette tykkjest koma som eit sjokk på systemet?

Statsråd Torild Skogsholm: Det vil alltid være slik at det vil være litt ekstreme forhold selv om vi er et vinterland. Vi er forberedt på at snøen kommer hver vinter, og det blir gjerne sprengkulde på et tidspunkt. Så opplever vi likevel av og til at værforholdene blir slik at det skapes ekstra problemer.

Når jeg har gått igjennom alle tiltakene som ble gjennomført både innenfor Jernbaneverket og NSB, er det nettopp for å gi et signal om at det blir gjort veldig mye, og det følger vi opp. Vi er et vinterland, vi kommer til å være det, og jeg håper vi kommer til å oppleve mange vintrer framover med snø- og vinterforhold. Det gjør at vi også må være forberedt på dette både på transportsiden og på infrastruktursiden. Vi må legge til rette for at togene skal gå også når det er kaldt.

Oddbjørg Ausdal Starrfelt (A): Eg takkar igjen for svaret.

Eg håpar eg kan tolka statsråden slik at dette ikkje vil gjenta seg seinare i vinter eller neste vinter med tilsvarande temperaturar, at ein no har sett i gang betre tiltak som sikrar at dette ikkje skal koma som julekvelden på kjerringa.

Så har det ei generell side. Eg les i dei same klippa at eitt av fire Signatur-tog er forseinka. Då kan ein i grunnen ikkje skulda på gammalt materiell. Det er meir spørsmål om korleis ein jobbar med dette som eit problem. Alle, både statsråden og eg og me i Arbeidarpartiet, er veldig opptekne av å få fleire over på bane. Men om ein set bilen heime ein dag og blir ståande på stasjonen og venta på eit tog som ikkje kjem, eller som det kjem beskjed om kanskje kjem om ein halv time og kanskje ikkje, kan det vera den gongen ein prøver å ta toget. Då oppnår me ikkje målet om å få flest mogleg vekk frå veg og over på bane. Difor er punktlegheit, særleg for folk som reiser til arbeid og utdanning, heilt avgjerande for at me skal oppnå målet. Eg vil gjerne høyra statsrådens refleksjonar knytt til dette.

Statsråd Torild Skogsholm: Det er ingen hemmelighet at jeg er veldig opptatt av nettopp jernbanen, og at jeg ønsker at folk skal velge å reise med jernbanen framfor med privatbil.

NSB arbeider hele tiden for å sette kunden i fokus. Vi må ha oppmerksomheten rettet mot at vi faktisk ønsker å ha med den enkelte reisende. Derfor må vi gjøre det vi kan for å legge til rette for at det blir attraktivt for de reisende faktisk å reise med jernbane. Det gjelder i forhold til informasjon, tilgjengelighet til tjenester på jernbanen osv. Dette er jeg opptatt av.

Når det gjelder akkurat de forholdene vi har hatt i vinter, så har de vært vanskelige både i forhold til transporten på NSB og i forhold til infrastrukturen. Vi har lært mye som vi kan dra nytte av senere.

Det kan også være problematisk å kjøre bil når det er kaldt, så det har vært utfordringer for dem som skal reise, uansett transportmiddel. Men alt i alt: Ja, jeg er opptatt av at folk skal ønske å reise med jernbanen, og at vi skal få det til.