Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten Torbjørn Andersen til nærings- og handelsministeren, vil bli besvart av kommunal- og regionalministeren på vegne av nærings- og handelsministeren.

Torbjørn Andersen (FrP): Jeg har følgende spørsmål til nærings- og handelsministeren som vil bli besvart av kommunal- og regionalministeren:

«Lærlingsituasjonen for maritim utdannelse på Agder må forbedres. Norge er en av verdens største skipsfartsnasjoner. Det er nå viktig å få raskt på plass internasjonale rammevilkår for norsk maritim virksomhet slik at vi kan skape fornyet optimisme i næringen. Da vil det fortsatt være behov for norske mannskaper og rekruttering til de tradisjonsrike maritime yrker.

Kan statsråden allerede nå varsle at maritim utdannelse og rekruttering vil få en sentral plass i den varslede skipsfartsmeldingen?»

Statsråd Erna Solberg: Skipsfartsspørsmål har vært oppe til behandling i Stortinget en rekke ganger de senere år. Det er ca. syv år siden Stortinget fikk seg forelagt en egen stortingsmelding om skipsfart, og Regjeringen ønsker gjennom den varslede meldingen om skipsfartspolitikken en bred gjennomgang av næringens utfordringer og politiske veivalg.

Skipsfart og de maritime næringene utgjør en viktig del av norsk næringsliv, og har også en viktig rolle i verdenshandelen som et miljøvennlig transportalternativ. Den norskkontrollerte flåten er verdens tredje største, noe som gir norske myndigheter en særlig rolle i det internasjonale arbeidet med miljø og sikkerhet til sjøs.

Et overordnet spørsmål innen skipsfart og relaterte næringer er hvordan verdiskaping i denne konkurranseutsatte næringen vil utvikle seg over tid. Gitt et høyt norsk kostnadsnivå for faglært arbeidskraft er det viktig at kunnskapsinnholdet i produkter og tjenester økes ut fra en forventning om at dette også øker produktiviteten per arbeidstime. Høy forsknings- og utviklingsinnsats samt svært god markedskunnskap er avgjørende faktorer for å oppnå dette. I dette perspektivet er en tilrettelegging for kunnskapsdrevet næringsutvikling og innovasjon viktig for å sikre skipsfartsnæringens konkurranseevne over tid.

Flere områder innenfor norsk skipsfart opplever i dag økt konkurranse og nye utfordringer. Strukturen i fraktefartøyflåten er fragmentert og med gjennomgående lav inntjening, og innen offshorenæringen skaper et lavere aktivitetsnivå på norsk sokkel en ny situasjon. Begge disse sektorene er utsatt for økende konkurranse, hovedsakelig innen EØS-området. Den planlagte utvidelsen av EØS-området vil også kunne påvirke konkurransesituasjonen for norsk skipsfart. Videre har representanter for fiskeriflåten vært opptatt av konkurranseforholdene mellom fiskeriflåten og handelsflåten når det gjelder maritim kompetanse.

I arbeidet med stortingsmeldingen om skipsfart ønsker Regjeringen å involvere næringens organisasjoner så vel som andre relevante fagmiljøer.

Som andre deler av norsk næringsliv møter skipsfarten en økende konkurranse også innenfor EØS-området, både om arbeidskraft, kompetanse og kapital. På global basis er det også en utfordring å sikre utdannelse av et tilstrekkelig antall offiserer for å møte fremtidig etterspørsel. I forhold til behov for maritim kompetanse i årene fremover kan det derfor være grunnlag for å gjennomgå både maritim utdanning og rekruttering, og Regjeringen legger derfor opp til at dette vil omtales i den planlagte stortingsmeldingen om skipsfart.

Torbjørn Andersen (FrP): Jeg takker statsråd Solberg for svaret, et svar som viser at nå har Regjeringen endelig kommet i gang og ser behov for å gjennomgå norsk maritim virksomhet og politikk.

Det er svært viktig at Stortinget og Regjeringen nå snart avklarer hvilke framtidige rammebetingelser som norsk sjøfart skal få tildelt, for å stoppe en nært forestående storstilt utflagging. Norge er, som statsråden nevnte, fremdeles verdens tredje største sjøfartsnasjon, men den plassen kan vi fort tape dersom vi ikke raskt får på plass langsiktige, stabile, forutsigbare og konkurransedyktige rammebetingelser for næringen. Vi må også huske at en betydelig del av landets næringsliv har direkte tilknytning til skipsfart, og næringen samlet sett betyr mye for norske arbeidsplasser.

Mitt spørsmål til statsråden må da bli noe sånt som: Hvorfor har det tatt så altfor lang tid for Regjeringen endelig og omsider å forstå at nå må noe gjøres, og nå altså har varslet en egen stortingsmelding om skipsfart? Vi har jo visst i flere år at det har vært rammebetingelser for norsk skipsfart som ikke har matchet rammebetingelsene i de aller fleste EU-land.

Statsråd Erna Solberg: Det er ikke slik at det ikke har vært gjort noe i forhold til rammebetingelsene for norsk skipsfart. Hele 1990-tallet har vært preget av at det har vært tatt enkelte tak, og det var også for syv år siden en stortingsbehandling. Vi har laget et nytt skattesystem for skipsfartsnæringen, som har bidratt til å gi betydelig bedre rammebetingelser, etter et sterkt ønske fra skipsfartsnæringen selv. Vi har også hatt ordninger med ulik grad av refusjon og subsidiering av arbeidstakere innenfor skipsfarten.

Det som har skjedd nå, er at det har vært en løpende endring i rammevilkårene for skipsfarten. Det gjør at det er behov for å gjennomgå og se om de ordningene vi har, er godt nok tilpasset, ikke minst i forhold til annen type norsk næringsvirksomhet og bruken av ressurser, som det er mangel på også i vårt samfunn.

Det er ingen tvil om at denne regjeringen mener at skipsfarten er en viktig del av den maritime clusteren. Derfor er det viktig for oss å ivareta den i årene fremover.

Torbjørn Andersen (FrP): Jeg takker for svaret, som var greit nok. Men jeg har nok mange med meg når jeg finner grunn til å rette en viss kritikk mot Regjeringens passivitet og at man ikke har gjort nok tidligere, og at dette har gått for tregt. Vi kunne i nyhetene på TV 2 i går se at Høyre-ordførere på hele Vestlandet og en samlet rederinæring gjorde opprør mot Regjeringens skipsfartspolitikk, og at det ble planlagt en storstilt utflagging.

Selv om det er et faktum at Norge bare for noen år siden antakelig hadde verdens mest gunstige skipsfartspolitikk, er det mye som har endret seg siden den gang. Nå er de fleste andre land langt bedre enn Norge på dette området, og vi må gjøre noe. Jeg håper og ber om at Regjeringen nå virkelig legger opp til en kursendring i retning av et mer positivt syn på norsk sjøfart. Da tror jeg vi igjen kan skape ny optimisme i næringen, slik at både lærlingsituasjonen og rekrutteringen kan forbedres.

La meg til slutt spørre: Deler statsråd Solberg den oppfatningen – og Regjeringen for øvrig også – at nettolønnsordningen, det med tonnasjeskatt, er blant de aller viktigste elementer når vi snakker om å styrke norsk skipsfart?

Statsråd Erna Solberg: Regjeringen anerkjenner at vi har inngått et budsjettkompromiss med Fremskrittspartiet, som har vernet nettolønnsordningen som den er i dag, over en tid, og vi går igjennom de spørsmålene som er knyttet til budsjettforliket og videreutviklingen av ordningene.

Nå har jeg lyst til å understreke at det er mange sektorer i dagens næringsliv som er utsatt for ganske tøff internasjonal konkurranse. Det er ikke bare skipsfarten. Men på noen områder får skipsfarten mer konkurranse i årene fremover. Det er en av grunnene til at vi bl.a. har sett på spørsmålet om arbeidstillatelse langs kysten, som har gjort at vi har imøtekommet de delene av den internasjonale skipsfarten som har vært redd for at vi skulle bruke det spørsmålet til å begrense konkurransen, og dermed bidratt til å lokke internasjonal skipsfart tilbake igjen.

Det er ikke noe enkelt spørsmål å finne ut hvordan vi skal klare både å være konkurransedyktige og å opprettholde kompetanse når det er så store velstandsulikheter og kostnadsulikheter i verden. Det er et perspektiv som vi er nødt til å ha med i stortingsmeldingen, at vi ikke på alle punkter kommer til å være konkurransedyktige i fremtiden. Da må vi finne de områdene der vi kan være konkurransedyktige.

Presidenten: Da går vi tilbake til spørsmål 8.