Elsa Skarbøvik (KrF): Jeg vil stille følgende spørsmål til barne- og familieministeren:

«OmsorgsSenteret som er lokalisert i Sandefjord, driver forebyggende arbeid mot selvmord. De har en landsdekkende krisetelefon som i 2002 hadde 2 636 henvendelser. Dette viser at det er et stort behov for et slikt tilbud. Kontoret har fått avslag på å bli godkjent som frivillig organisasjon i forbindelse med skattefrie gaver.

Hva skal til for at dette kan bli mulig, og hva kan gjøres for at dette arbeidet kan få offentlig støtte?»

Statsråd Laila Dåvøy: Spørsmålet er forelagt Finansdepartementet som ansvarlig departement for ordningen med fradrag for gaver til frivillige organisasjoner. Finansdepartementet uttaler:

«Skatteloven § 6–50 gir rett til fradrag i skattepliktig inntekt for giver av pengegaver til enkelte frivillige organisasjoner som driver virksomhet innen visse typer områder av veldedig og allmennyttig arbeid.

Som frivillig organisasjon i henhold til skatteloven § 6–50 regnes selskap, stiftelse eller sammenslutning som ikke har erverv til formål og som eksempelvis driver omsorgs- og helsefremmende arbeid for barn eller ungdom, eldre, syke, funksjonshemmede eller svakstilte grupper. Det fremgår for øvrig av bestemmelsen hvilke ulike virksomhetsområder som er ment å skulle være omfattet av ordningen. Bestemmelsen stiller også krav til at selskapet eller sammenslutningen har et «nasjonalt omfang». For stiftelser er kravet at den er godkjent i henhold til stiftelsesloven § 14 og mottar offentlig støtte.

Det er med hjemmel i skatteloven § 6–50 gitt nærmere regler om fradragsordningen i en egen forskrift. Forskriften inneholder bestemmelser som stiller krav til organisasjonens omfang, vedtekter, regnskap, innberetning mv. Disse vilkårene er satt av administrative og kontrollmessige hensyn. Det stilles således bl.a. krav om at selskapet, stiftelsen eller sammenslutningen er registrert i Enhetsregisteret og at dens sentrale ledd fører et samlet regnskap over mottatte gaver, samt står for innberetningen av gavene overfor skattemyndighetene.

Det sentrale ledd i den enkelte organisasjon må sende inn søknad for å komme inn under ordningen. Søknaden sendes det lokale fylkesskattekontor og et eventuelt avslag kan påklages til Skattedirektoratet.

Finansdepartementet har ikke kjennskap til den konkrete saken stortingsrepresentant Elsa Skarbøvik viser til. Beslutningen om en organisasjon kommer inn under skatteloven § 6–50 vil måtte bero på en konkret vurdering av om de ovenfor nevnte vilkår er oppfylt. Et eventuelt avslag kan videre som nevnt påklages til Skattedirektoratet.»

Avslutningsvis vil jeg si at når det gjelder muligheten for offentlig støtte til OmsorgsSenteret, kjenner jeg ikke godt nok til senterets virksomhet til å vurdere om det kan gis statlig støtte. Jeg er heller ikke kjent med at OmsorgsSenteret har søkt om støtte til virksomheten. I hvert fall er det ikke registrert noen søknad i Barne- og familiedepartementet, og, så vidt jeg har kjennskap til, heller ikke i noe annet departement eller noen etat. Jeg kan med andre ord ikke gi noe løfte her og nå om offentlig støtte til virksomheten, men det er selvfølgelig opp til senteret å søke om støtte. Det er bare på basis av en søknad at det kan avklares hvorvidt senteret vil tilfredsstille krav til offentlig støtte.

Elsa Skarbøvik (KrF): Jeg takker statsråden for svaret.

Når jeg hører hva Finansdepartementet sier om hva som skal til for å bli godkjent som en frivillig organisasjon for å motta skattefrie gaver, føler jeg at dette omsorgssenteret er midt i blinken. OmsorgsSenteret driver selvmordsforebyggende arbeid og bistår mennesker med psykiske problemer med å oppnå en bedre livskvalitet.

Klientene finner primært fram gjennom krisetelefonen, som står oppført i alle lokal- og rikstelefonkataloger. Den er landsdekkende. Arbeidet utføres ved telefonsamtaler, sjelesorgssamtaler på kontor, rådgivning og veiledning, samt oppsøkende tjeneste i hjemmet. Senteret er et lavterskeltilbud og fungerer som et supplement til offentlig psykiatri. Selvmord er jo tabubelagt i dag, og det er om å gjøre å få tak i mennesker som arbeider for å motvirke dette. Ser statsråden at et slikt senter kan være et godt supplement til det offentlige, og at utformingen av kriteriene – som jo inneholder et visst skjønn – kan omfatte et slikt omsorgssenter?

Statsråd Laila Dåvøy: Det som definitivt synes å være riktig, er at dette senteret gjør en stor og frivillig innsats innenfor et svært viktig område i vårt samfunn. Men for en som ikke håndterer disse reglene knyttet til skattefritak, er det svært vanskelig å svare på et direkte spørsmål om det vil komme inn under en ordning som administreres av et annet departement. Dersom det er riktig at de har fått avslag i førsteinstans, håper jeg at de har påklaget saken til Skattedirektoratet, som da er neste ledd, og så får man avvente og se hvilke eventuelle mangler de har dersom de ikke kommer inn under ordningen. I tillegg til det går det altså an å sende en søknad, gjerne til Barne- og familiedepartementet. Vi vil i alle fall da kunne bli mer kjent med dette senteret. Men det er ulike støtteordninger i ulike departementer, og jeg kan ikke her og nå si at de vil få støtte.

Elsa Skarbøvik (KrF): Jeg takker for et positivt svar, og for at man ser nytten av et slikt omsorgssenter.

Da forslaget om skattefrie gaver til frivillige organisasjoner kom, så nettopp dette senteret en mulighet til å kunne drive enda mer intensivt, for dette har gått på frivillige gaver. De har fått noe offentlig støtte fra kommunen. De har for mange år siden sendt søknad til Sosialdepartementet, men ble henvist til de lokale kommunene og fylkeskommunen. Nå er søknaden avvist i fylkeskommunen også, fordi man mener at slikt arbeid nå er overtatt av staten. Derfor ønsker man nå et statlig engasjement i dette.

Når man vet at Regjeringen ønsker å styrke forebyggende arbeid – og ved at man forebygger selvmord, er dette familiepolitikk på sitt beste, for vi vet hvilke tragedier det fører med seg – vil jeg, når en slik søknad i forhold til frivillige organisasjoner kommer, be statsråden om å vurdere om OmsorgsSenteret kan bli tatt med. Hvordan ser hun på dette nå som tingene er overført fra fylkeskommunen til staten?

Statsråd Laila Dåvøy: Det har vært en del diskusjon knyttet til ulike tilskuddsordninger som har vært gitt fra fylkeskommunene, bl.a. har vi hatt en diskusjon om krisesentrene når det gjelder hvem som har ansvar for hva. Hele poenget er likevel at så lenge Barne- og familiedepartementet og andre departementer faktisk ikke kjenner OmsorgsSenteret i det hele tatt – vi vet ikke noe om driften, om hvordan økonomien er, eller i det hele tatt noe om det gode arbeidet som de tilsynelatende driver – vil vi faktisk være avhengig av å få noe mer informasjon og selvfølgelig en formell søknad før jeg på en måte kan stå her og si at de kommer innenfor en ordning som enten Barne- og familiedepartementet eller kanskje andre departementer, som i dette tilfellet kanskje vil være mer naturlig, vil kunne bidra til. Men, som sagt, jeg kan ikke si noe før vi får en søknad, så jeg oppfordrer til det, hvis de mot formodning ikke skulle komme inn under ordningen for skattefritak.