Presidenten: Også dette spørsmålet vil bli besvart av utviklingsministeren på vegne av olje- og energiministeren.

Øyvind Vaksdal (FrP): Jeg vil stille følgende spørsmål:

«Vinterens store økning i kraftprisen kunne vært unngått ved økt kraftproduksjon i det nordiske markedet. Norge har store gassressurser som kan nyttes til kraftproduksjon, men de tre konsesjonene for bygging av gasskraftverk er ikke realisert grunnet økonomisk og politisk usikkerhet. I Stavanger Aftenblad 14. januar ytrer styreleder i Lyse ønske om å starte forberedelse til å bygge et gasskraftverk i Risavika.

Vil statsråden sikre at denne og andre tilsvarende forberedelser blir positivt imøtesett?»

Statsråd Hilde Frafjord Johnson: Denne vinteren har vist hvor sårbar elektrisitetsforsyningen er for lite nedbør. Tilsigene til kraftmagasinene høsten 2002 ble de laveste som er registrert noensinne. Samtidig fikk vi en tidlig vinter med kaldere vær enn normalt i de største forbruksområdene i Norden, og prisene har økt raskt til et svært høyt nivå. Selv om det nå har vært en periode med mildt vær, er kraftsituasjonen fortsatt meget bekymringsfull. Utviklingen fram mot våren er svært avhengig av temperaturene for resten av vinteren og av når snøsmeltingen kommer i fjellet. Usikkerheten om hva vannkraften kan produsere er ett grunnleggende forhold ved dagens energiforsyning. Det andre grunnleggende forholdet er knyttet til at det gjennom mange år har vært en svak vekst i produksjons- og overføringskapasitet i elektrisitetsforsyningen i forhold til veksten i forbruket. Samtidig har veksten i bruken av elektrisitet vært betydelig. Økningen i bruken av elektrisitet har imidlertid variert fra år til år, bl.a. på grunn av temperatur- og konjunkturvariasjoner og varierende priser på elektrisitet.

Regjeringens politikk i denne sammenheng tar utgangspunkt i hovedlinjene i energipolitikken, slik de er trukket opp i energimeldingen og i Sem-erklæringen.

Regjeringens holdning til gasskraftverk kommer klart fram i Sem-erklæringen. For de planlagte gasskraftverk som er gitt konsesjon, legges Stortingets vedtak til grunn. Videre forutsettes det at ytterligere konsesjons- og utslippstillatelser kun kan gis til gasskraftanlegg med CO2-håndtering, inntil det er etablert et system for omsettelige utslippskvoter i tråd med Kyotoprotokollen. Dette vil også gjelde for en eventuell søknad fra Lyse Energi.

Sentrale sider ved Regjeringens energipolitikk ble lagt fram for Stortinget i gassmeldingen. I denne meldingen trekkes det opp hovedlinjer i en politikk for økt bruk av naturgass. I en langsiktig strategi for bedret forsyningssikkerhet kan også bruk av gass gi viktige bidrag til fleksibiliteten. Dette gjelder både direkte bruk av gass til energiformål og gasskraftverk hvor CO2 håndteres på en forsvarlig måte.

Satsingen på gasskraftverk med CO2-håndering er et hovedelement i Regjeringens energipolitikk. Målsettingen er å etablere rammebetingelser som gjør det mulig å realisere slike gasskraftverk. Strategien er basert på flere elementer:

• Når det foreligger en konkret prosjektsøknad som Regjeringen ønsker å støtte, vil Regjeringen fremme forslag om bevilgning til å gjennomføre et slikt prosjekt.

• Regjeringen vil legge til rette for en ordning med sikte på å gi investeringsstøtte til fullskala gasskraftverk med CO2-håndtering fra 2006.

• Regjeringen vil opprette et statlig innovasjonsselskap for miljøvennlig gassteknologi i Grenland.

• Regjeringen tar sikte på en omfattende utredning av statlig deltakelse i utvikling og drift av infrastruktur for CO2 samt tilrettelegging for å bruke CO2 til trykkstøtte, eventuelt deponering.

Jeg vil til slutt peke på at arbeidet med å gjøre oss mindre avhengige av vannkraften gjennom omleggingen av energiforbruk og -produksjon, står sentralt i Regjeringens energipolitikk. Energiomleggingen består av tre deler: Det skal spares energi, det skal skje en overgang fra elektrisitet til bruk av varme, og det skal produseres flere kilowattimer fra nye og miljøvennlige energikilder.

Det er innen oppvarming vi har de største mulighetene for omlegging av energibruken. På lengre sikt vil Regjeringen videreføre satsingen på vannbåren varme. Et sentralt mål for Regjeringen er at bruken av vannbåren varme basert på nye og fornybare energikilder blir styrket.

Kjell Engebretsen hadde her overtatt presidentplassen.

Øyvind Vaksdal (FrP): Jeg takker statsråden for svaret.

For de tre konsesjonene som allerede er gitt, er forutsetningene for lønnsom drift delvis endret siden søknadene ble sendt. Det har vært snakk om potensial for gasskraftverk i Grenland, i Østfold og flere andre steder.

Risavika ligger nær gasskildene, og Lyse har allerede satt i gang en offensiv satsing på bruk av gass innenlands. I tillegg er det en rekke bygg og industri i Risavika som kan dra nytte av spillvarmen fra et gasskraftverk, og således sikre en veldig høy utnyttelsesgrad.

Regjeringen har tidligere tatt til orde for at kraftproduksjonen må stå på flere bein enn vannkraften. Hvorfor vil ikke statsråden vise mer initiativ til å vurdere andre gasskraftverkalternativ enn de tre som allerede har fått konsesjon?

Statsråd Hilde Frafjord Johnson: La meg bare føye til noen punkter i forhold til energiomleggingen. Vi har Stortingets tilslutning til å bygge ut vannbåren varme med 4 TWh innen 2010 samt vindkraft med en produksjon på 3 TWh innen 2010. På kortere sikt har vi også en støtteordning for å gi større fleksibilitet med investering i varmepumper etc. Ordningen har fått stor oppslutning blant husholdningene og forutsetter Stortingets tilslutning. Det innebærer at vi vil få en endring også i kraftmarkedet som en konsekvens av tiltak som gjennomføres. Aldri har det vært satset så mye på nye fornybare energikilder og sparing som nå.

Når det gjelder representantens spørsmål knyttet til det mulige prosjektet i Lyse, er det slik at Regjeringen i Sem-erklæringen har fastslått at når vi får et opplegg for gasskraftverk knyttet til et CO2-håndteringssystem som gjør at vi får en miljøvennlig løsning, er Regjeringen åpen for det. Vi stimulerer faktisk til at dette kan skje, og det vil kunne komme disse aktørene så vel som andre aktører til gode.

Øyvind Vaksdal (FrP): Jeg takker igjen statsråden for svaret.

Lyses eiere har allerede vist en langsiktig holdning når de har investert flere 100 millioner kr i gassrør over Boknafjorden og i distribusjonsnett på Nord-Jæren. Dermed er det grunn til å tro at de ville ha hatt en større investeringslyst i et gasskraftverk dersom en forberedelse til å bygge et kraftverk endte i en konkret konsesjonssøknad.

Er den egentlige årsaken til den negative holdningen som her vises fra Regjeringens side, faren for at et gasskraftverk faktisk kunne bli realisert dersom konsesjon ble gitt her?

Statsråd Hilde Frafjord Johnson: Regjeringens holdninger styres ikke av frykt i denne sammenheng. Det er faktisk slik at alle aktører vil måtte forholde seg til forurensningsloven. Den usikkerheten som man anfører i forhold til gasskraftverk, knytter seg til § 18 3) der, hvor det sies at man bør basere seg på best tilgjengelig teknologi. Det er dette som er det viktige, og i denne sammenheng er faktisk CO2-håndtering noe av det viktigste i forhold til å sikre ny teknologi. Det er dette som er bakgrunnen for at Regjeringen har denne holdningen, verken frykt eller andre ting. Og så hører det med til historien at slike spørsmål knyttet til eventuelle nye gasskraftverk vil måtte behandles av andre regjeringer senere. Dette er ikke innenfor denne stortingsperiodens perspektiv.