Carsten Dybevig (H): Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til justisministeren:

«Et viktig rettssikkerhetsprinsipp er at tiltalte skal få sine saker raskt behandlet ved domstolene. Det er vedtatt raskere behandling av straffesaker, f.eks. ved hurtigdomstol eller tidsfrister i saker for personer under 18 år. Vi opplever at saker utsettes på grunn av fravær hos forsvarere og/eller aktoratet.

Hva vil statsråden gjøre for at saker i rettsapparatet skal bli raskere ekspedert, da særskilt i å innføre klare tidsfrister fra tingrettens behandling til ankebehandling ved høyere domstoler?»

Statsråd Odd Einar Dørum: Arbeidet med å sikre en raskere straffesaksbehandling har vært en prioritert oppgave i flere år. På bakgrunn av arbeidet til to arbeidsgrupper, som ble nedsatt i 1999, er det blitt gjennomført en rekke endringer i lov, instrukser og rutiner.

Ved lovendring av 28. juni 2002, satt i kraft 1. oktober 2002, er det fastsatt frister for å avholde hovedforhandling og ankeforhandling i saker med unge lovbrytere og i saker hvor den siktede er varetektsfengslet. Hovedforhandling i slike saker skal nå som hovedregel være påbegynt innen seks uker etter at saken kom inn til tingretten, og innen åtte uker etter at anke til lagmannsretten er henvist til ankeforhandling. Fristene er ikke absolutte, slik at hovedforhandlingen kan påbegynnes senere dersom særlige forhold er til hinder for at saken påbegynnes innenfor fristen. I flere saker ønsker forsvareren saken utsatt på grunn av eget tett berammelsesprogram. Tidsfristene i loven kan derfor føre til at siktede får oppnevnt en ny forsvarer som kan ta saken innen tidsfristen. Selv i de saker hvor det ikke er fastsatt en slik tidsfrist, kan forsvarerskifte bli nødvendig for å unngå vesentlig forsinkelse av saken.

Fristene innebærer også at statsadvokatembetene må organiseres slik at det til enhver tid er en statsadvokat disponibel for å behandle eller aktorere sakene innen fristen, og at domstolene må være mer fleksible i sin berammingspraksis. Loven åpner også for at politijurister kan aktorere saker for lagmannsretten, selv i de alvorligste sakene. I noen tilfelle kan det være nødvendig for å unngå en utsettelse av saken.

På bakgrunn av en anmodning fra Stortinget har Justisdepartementet nylig sendt på høring et forslag om utvidet påtalekompetanse for politijuristene. Departementet foreslår bl.a. å gi politiet økt påtalekompetanse i saker om forbrytelser. Slik vil man kunne spare tid bl.a. på ekspedisjoner mellom politiet og statsadvokaten, og statsadvokatene vil få færre saker til påtaleavgjørelse. De foreslåtte endringene vil legge til rette for mer effektiv behandling av straffesaker.

Etter mitt syn bør vi imidlertid se effekten av lovendringene som trådte i kraft høsten 2002, og av de økte bevilgningene til domstolene samt vurdere forslagene om utvidet påtalekompetanse for politijuristene før vi vurderer å lovfeste nye fristregler.

Domstolene, påtalemyndigheten og forsvarerne har alle et ansvar for at straffesaker ikke unødig blir utsatt. Jeg kommer til å følge situasjonen nøye og initiere et bedre samarbeid mellom Domstoladministrasjonen, riksadvokaten, Politidirektoratet og Advokatforeningen for å sikre et større tempo i straffesaksavviklingen. Hvis dette ikke lykkes, kan en ytterligere innstramming i loven bli nødvendig.

Carsten Dybevig (H): Jeg takker statsråden for svaret, og vil si det om rettssikkerhet at vi opplever at vi har litt løse rammer i Norge når det gjelder tidsfrister. Det deler jeg ministerens syn på. Men både for tiltalte og for folks vanlige rettsoppfatning er det veldig viktig at man får en rask behandling ved domstolene. Da er det også veldig viktig at politiet leverer sakene raskt.

Hvis man sammenligner Norge med Sverige i forhold til to saker – den ene var Fadime-saken i Sverige, og den andre var Azarnia-saken i Norge – tok det 44 dager i Sverige før man tok ut tiltale etter at den kriminelle handlingen var begått, mens det i Norge tok 180 dager. Dette var altså etter at den loven som justisministeren nevnte, var trådt i kraft. I Sverige tar det åtte uker fra førsteinstans har behandlet saken, til anneninstans skal være ferdig med saken hvis det blir en anke. Men i Norge ble den nevnte saken i anneninstans påbegynt etter 370 dager, altså over ett år etterpå. Dette synes jeg er dårlig rettssikkerhet.

Vil justisministeren påse at man får strengere tidsfrister i fremtiden?

Statsråd Odd Einar Dørum: Jeg har tidligere vært med på å følge de utredningsgruppene fra 1999 som det er snakk om. Dette er delvis gjennomført under den forrige regjering, men også under den nåværende. Stortinget har selv fastsatt lovgivning som trådte i kraft i fjor, som går på frister. Jeg har sagt at jeg vil initiere et samarbeid mellom de ulike deler av rettsvesenet – la oss kalle det for det – for å sørge for at man har god flyt i straffesakskjeden, og jeg har også sagt at jeg vil følge det nøye. Men jeg vil nok avvente den praktiske situasjonen før jeg kommer tilbake med andre forslag. Jeg er ikke uvillig til det dersom det skulle være nødvendig.

Når det gjelder enkeltsaker, kan man også i vårt land finne gode eksempler, så vel som man kan finne eksempler på enkeltsaker som tar lang tid. Hele idealet er imidlertid at vi skal gjøre prosessen – av rettssikkerhetsmessige grunner, slik representanten tok opp – så effektiv som overhodet mulig. Det har vært siktemålet både med lovendringer, med det samarbeidet jeg snakker om, og det at jeg akter å følge denne prosessen nøye.

Carsten Dybevig (H): Jeg takker igjen for svaret. Ved Frostating lagmannsrett har man innført egne interne rutiner som gjør at man skal få en raskere behandling ved domstolene. Man har innført såkalt overbooking av saker, og man har satt klare frister og mål for hvordan man skal gjennomføre de enkelte sakene ved domstolen. Dette har medført at man ikke lenger har restanser ved domstolen, og den er forbilledlig når det gjelder behandling av saker. Det viser at å sette klare tidsfrister, sette klare mål, er meget hensiktsmessig og er med på å trygge rettssikkerheten for den enkelte. Representanter for domstolen påpeker at man vil få enda raskere saksbehandling hvis man kunne utvide muligheten for politiet til å ta ut tiltale i sakene. Ryssdal-utvalget fra 1988, altså for 15 år siden, påpekte dette i en rapport til Det norske storting. Vil Dørum, justisministeren, påse at man også i fremtiden kan se nærmere på det og ta den saken og den hansken opp igjen?

Statsråd Odd Einar Dørum: Det er ikke noen tvil om at bl.a. erfaringene fra Frostating og andre domstoler har vært nyttige for de utredningene som har foregått om effektiviteten i straffesakskjeden. Nå er det jo slik at domstolenes organisering, og her peker jo representanten på domstolsledelse bl.a., nå hører under Domstoladministrasjonen. Den er selvstendig, men derfor er det også viktig at det blir god kontakt og dialog mellom Domstoladministrasjonen og andre som har ansvaret for straffesakskjeden. Det var derfor jeg sa at jeg vil initiere det samarbeidet, og jeg gav også uttrykk for å få til det da Domstoladministrasjonen ble høytidelig åpnet i Trondheim.

Når det gjelder den siste delen av spørsmålet, har vi bl.a. etter anmodning fra Stortinget sendt på høring et forslag om utvidet påtalekompetanse for politijuristene, nettopp for å bidra til at jobbene kommer raskere av gårde, og til å få en bedre saksavvikling når det gjelder tidsbruken. Så representantens anliggende føler jeg at vi har fulgt over lengre tid, men representanten har helt rett i at dette må man følge med på hele tiden. Her er det alltid noe nytt å lære.