Ragna Flotve (SV): Eg vil gjerne stilla eit spørsmål til landbruksministeren:

«Produksjon av eple er ei viktig næring for mange distrikt. Spesielt er denne delen av fruktdyrkinga viktig for Hardanger, Sogn og delar av Telemark. I eit vanleg avlingsår vert det omsett 8 000–9 000 tonn klasse 1-eple. Resultatet av EU/EØS-tingingane føre jul 2002 syner at EU får ein auke i tollfri kvote på 2 000 tonn frå 1. mai til 30. juli. Dette vil gje eit sterkt press på norsk produksjon.

Kva vil statsråden gjera for å hindra uheldige utslag for norsk fruktproduksjon som følgje av denne avtalen?»

Statsråd Lars Sponheim: Rett før jul i fjor kom Norge og EU-kommisjonen til enighet om en avtale etter artikkel 19 i EØS-avtalen om utvidet handel med landbruksvarer. Avtalen er ennå ikke formelt godkjent av partene, men vil, hvis den blir vedtatt, innebære at EU får en tollfri importkvote på 2 000 tonn epler i tidsrommet 1. mai–31. juli. Fra før har Norge en global tollfri importkvote på 7 000 tonn epler i dette tidsrommet.

Den tollfrie kvoten er gitt for et tidsrom utenfor produksjonssesongen for norske epler og der det norske eplemarkedet dekkes av import. I tidsrommet fram til 1. august har importen av epler vært høyere enn summen av tidligere kvote og den nye EU-kvoten. Avtalen med EU innebærer således at EU får et fortrinn framfor andre land for eksport av epler til det norske markedet fram mot 1. august. EU-importen vil imidlertid ikke komme til erstatning for norsk produksjon som kommer på markedet senere på høsten.

Jeg registrerte med glede at den norske eplehøsten var usedvanlig god i fjor, med store avlinger og førsteklasses kvalitetsfrukt. Salgsstatistikken for 2002 viser også en betydelig økning av forbruket av norske epler til konsum sammenlignet med foregående år. Dette har selvsagt sammenheng med naturgitte forhold, men viser også at det arbeides godt blant norske fruktdyrkere for tiden. Det gjelder ikke bare kvalitetsarbeidet, men også utvikling av nye produkter basert på norsk frukt. I Landbruksdepartementet prøver vi også å stimulere til en slik utvikling, bl.a. gjennom Verdiskapingsprogrammet for matproduksjon, hvor det er iverksatt flere prosjekter som går på både videreforedling og omsetning av frukt.

Ragna Flotve (SV): Eg takkar statsråden for svaret. Men eg er nok ikkje heilt roa. Det er sant at dette kjem på eit tidspunkt då den norske produksjonen ikkje har kome lenger enn til den tidlegaste fasen, men eg trur nok at dette vil ramma sal av norske tidlegeple. Me veit at desse tidlegepla har den beste prisen og er ein suksessfaktor for eplenæringa.

Eg trur difor dessverre at dette vil vera ein avtale som vil ramma fruktdistrikta, og dette er distrikt som på førehand i stor grad er ramma av pessimisme og fråflytting.

Oppfølgingsspørsmålet blir: Tenkjer statsråden konkret på at ein kan styrkja desse sårbare distrikta på spesielle måtar?

Statsråd Lars Sponheim: Det svaret kunne fange mange områder, men hvis vi skal holde oss til fruktområdet, var jeg innom det i mitt første svar.

Vi er opptatt av hvordan vi skal kunne klare å styrke markedssituasjonen også for norsk frukt. Vi arbeider bl.a. gjennom verdiskapingsprogrammet for å finne nye markeder og muligheter. Bare se på den suksess som fersk Hardangerjuice har fått gjennom meieriselskapene. Den har blitt en voldsom suksess. Den selges bare i sesongen. Det betyr at den ble avsluttet for få dager siden, og det har blitt et spennende, nytt produkt fra den samme typen frukt i Hardanger.

Jeg har likevel lyst til å understreke at jeg tror det bygger på feil resonnement når det sies at dette vil få store konsekvenser. Vi har en import fram til 1. august på om lag 10 000 tonn. 7 000 tonn er importfri. Så er det 3 000 tonn over det som er der i dag, som det er blitt administrative tollnedsettelser på. Det er de 3 000 tonn som allerede er der, som blir erstattet av en mye enklere måte å importere på gjennom denne avtalen med EU. Det representerer ikke nye importepler som vil være i konkurranse med norske epler som er på markedet noen uker senere.

Ragna Flotve (SV): Eg opplever svaret som ei bagatellisering av eit problem. Då vert sluttreplikken min meir ei oppfordring enn eit spørsmål.

Når eg tek opp spesielt denne næringa og desse distrikta, er det fordi eg ser dei som særleg sårbare. Desse distrikta var på dagsordenen for ikkje så mange dagar sidan her i Stortinget – då tenkjer eg på indre Hardanger. Det er så sårbart, det er så små marginar her. Eg trur at det difor skal veldig lite til før ein skaper større pessimisme og det vert større verknader på andre område i desse distrikta. Eg trur me skal vera spesielt merksame på denne næringa og desse distrikta no i desse tider.

Statsråd Lars Sponheim: Jeg vet ikke hvilket problem jeg skulle bagatellisere. Jeg føler meg forpliktet til å bidra til at norske forbrukere får tilgang til epler i den sesongen hvor norske fruktdyrkere ikke kan produsere epler. Det har norske forbrukere krav på.

Det er ikke åpnet for nye volumer til det norske markedet gjennom det som her er gjort, men en enklere måte å ta epler inn på i en periode hvor det ikke er norske epler. Så er det alltid en viss overgang, for epler kan lagres noen uker. Men vi kan jo glede oss over at vi har bak oss en sesong hvor det er solgt veldig mye norske epler, og hvor norske epleprodusenter, ikke minst fra Hardanger, har klart å frambringe en fantastisk kvalitet. Da synes jeg ikke en bør bruke enhver anledning til å klage over at dette er vondt og vanskelig, det går gale veien, og alt er liksom sånn innenfor denne sektoren. Tvert imot, det er grunnlag for mye optimisme, det er dyktige produsenter som produserer topp kvalitet. Stadig flere nordmenn bør få øynene opp for at norske epler er de beste som er i verden. Det kunne kanskje også være et budskap fra Stortingets spørretime.