Åslaug Haga (Sp): Jeg vil stille følgende spørsmål til utenriksministeren:

«For første gang siden 1998 er FNs våpeninspektører inne i Irak. De gjør et særdeles viktig arbeid, som de må gis anledning til å fullføre.

Hvordan vurderer utenriksministeren våpeninspektørenes rapport av 27. januar, hva betyr den for Regjeringas vurdering av et mulig militært angrep mot Irak, og hvordan vurderer utenriksministeren sannsynligheten for en krig i Irak?»

Utenriksminister Jan Petersen: UNMOVIC og IAEAs våpeninspektører utfører et arbeid av den største viktighet. Da vi satt i Sikkerhetsrådet, var vi selv med på å utforme inspektørenes mandat og oppgaver og hvilke krav regimet i Bagdad måtte imøtekomme.

Våpeninspektørenes rapport av 27. januar bekrefter at Saddam Hussein ikke samarbeider tilstrekkelig med inspektørene. Det gjøres ikke nok fra irakisk side for å bidra til å få fastslått hvorvidt det finnes masseødeleggelsesvåpen i Irak.

Vi merker oss at inspeksjonsrapporten gir uttrykk for at inspektørene trenger mer tid til sitt arbeid. Man kan ennå ikke bekrefte eller avkrefte tilstedeværelse av masseødeleggelsesvåpen eller forbudte raketter. Rapporten viser også til en rekke alvorlige punkter som inspektørene ikke har fått tilfredsstillende eller bare ufullstendige svar på. Blant annet er det ikke redegjort tilfredsstillende for 6 500 bomber med kjemiske stridshoder eller lagt frem tilfredsstillende bevis for ødeleggelse av 8 500 liter produsert miltbrann. Det er tegn som tyder på at Irak har produsert mer miltbrann enn oppgitt, og på at landet har testet raketter med rekkevidde utover de tillatte 150 kilometer.

Vårt syn har hele tiden vært at inspektørene må få anledning til å gjennomføre sitt arbeid i samsvar med mandatet gitt i Sikkerhetsrådets resolusjon 1441. Vi er derfor tilfreds med at også USA og Storbritannia nå synes innstilt på å gi inspektørene mer tid.

Verdenssamfunnet og FN må sette klare grenser for hva man kan finne seg i fra det irakiske regimet. Men en væpnet konflikt er ikke uunngåelig. Vi avventer nå fornyet behandling i Sikkerhetsrådet av inspektørenes rapporter, som begynner i New York senere i dag. Verdenssamfunnets måte å handle på må ha forankring i vedtak i rådet. Det vil være det grunnlaget Regjeringen baserer sitt standpunkt på.

Åslaug Haga (Sp): Jeg takker for svaret.

Utenriksministeren konstaterer at USA er innstilt på å gi våpeninspektørene mer tid. Men hvis vi lyttet til president Bushs tale i natt norsk tid, var det ikke mulig å tolke den på noen annen måte enn at den tida som ville bli gitt, var svært begrenset. Jeg skulle også tro at det er relativt umulig for USA å ha styrkene stående i Golfen i svært lang tid.

I forrige runde brukte våpeninspektørene svært lang tid i Irak før de beklageligvis ble kastet ut i 1998. Nå har vi gitt våpeninspektørene kun uker å jobbe. Spørsmålet mitt er: Med de kunnskaper utenriksministeren har på dette feltet, mener han at et par uker til for våpeninspektørene er tilstrekkelig for at de skal kunne gjøre den jobben de er ment å skulle gjøre i henhold til resolusjon 1441?

Utenriksminister Jan Petersen: Jeg tror det er grunn til å understreke to viktige ting først. For det første: Det var Irak som kastet ut våpeninspektørene i 1998, og på det tidspunktet forelå det en rekke uavklarte spørsmål som man i resolusjon 1441 forlangte at Irak skulle bringe klarhet i. Det kunne de gjøre. Problemet med rapporten som kom på mandag, er jo nettopp at Irak ikke har gitt den avklaringen på de ubesvarte spørsmål som har stått der. Det er forbausende at Irak ikke har brukt anledningen til å gi disse spørsmålene et svar.

Det andre er at når inspektørene denne gangen kom inn, var det nettopp på grunn av det presset som lå i resolusjon 1441. Jeg tror man må erkjenne at den totale konstruksjonen av 1441 nettopp er grunnen til at vi nå har inspektører der inne.

Så spør Åslaug Haga om hvor lang tid inspektørene trenger. Det er det vanskelig for meg å bedømme. Jeg har lagt merke til at inspektørene selv har hatt noen synspunkter på det. Men jeg tror man må si at det er det rådet nå må sette seg ned og drøfte, slik at de får anledning til å bestemme seg for en tidsramme som er tilfredsstillende. Norge har vært helt tydelig både offentlig og i kommunikasjon med nærstående allierte på at det er viktig at inspektørene får tid til å gjøre den jobben de skal gjøre. Men det er viktig å understreke at inspektørenes jobb er mer enn bare å lete. Det er også å vurdere de svarene de får, og på det punktet kunne Saddam Hussein allerede nå ha gitt fornuftige og riktige svar på disse spørsmålene. Det har han unnlatt.

Åslaug Haga (Sp): Jeg er glad for at Regjeringa har vært klar i spørsmålet om hvorvidt våpeninspektørene trenger mer tid. Så blir det interessant å følge prosessen i Sikkerhetsrådet framover.

I forhold til et militært angrep må en sjølsagt også vurdere hvor akutt faren er for at Saddam Hussein dersom han skulle ha masseødeleggelsesvåpen, faktisk vil bruke dem. Det er mitt oppfølgingsspørsmål til utenriksministeren. Hvor akutt oppfatter utenriksministeren faren å være for at Saddam Hussein kan komme til å benytte masseødeleggelsesvåpen?

Utenriksminister Jan Petersen: Jeg tror det er umulig å gi et svar med absolutt presisjon på det spørsmålet. Vi må huske at dette er en meget uberegnelig diktator i et meget lukket land som tidligere har vist at han er i stand både til å angripe naboland og til å bruke masseødeleggelsesvåpen. Og er det noe som virkelig er skummelt, er det nettopp kjemiske og biologiske våpen, for de er ikke minst lette å gjemme og lette å produsere.

Men jeg vil minne om at det som har vært FNs krav hele tiden, har vært at denne type våpen skal bort. Området skal være nedrustet. Det er det både våpenhvileavtalen og en masse FN-resolusjoner dreier seg om. Derfor er det det kravet overfor Saddam Hussein som man må forholde seg til. Nå må omverdenens press på Saddam Hussein legges der. Noe annet kan skape meget farlige situasjoner.