Øyvind Korsberg (FrP): «Arbeidet med å verne Norges natur mot landets innbyggere akselererer. Statsrådens parti har tidligere etterlyst et behov for en samlet oversikt over de verneplaner og vernevedtak som til enhver tid innskrenker grunneieres og lokale myndigheters råderett over naturressurser.

Vil statsråden ta initiativ til at det årlig fremlegges en slik oversikt i forbindelse med statsbudsjettet, og at det fremgår når og hvorfor lokale myndigheters tilrådinger ikke har blitt fulgt?»

Statsråd Børge Brende: La meg først besvare representantens spørsmål om hvorvidt Regjeringen vil fremlegge årlige oversikter over planlagte verneplaner og vernevedtak i forbindelse med statsbudsjettet.

Svaret er at opplysninger om hvilke områder som er eller planlegges vernet, er gitt i statsbudsjettet de siste to årene under Samarbeidsregjeringen. For inneværende år fremgår dette på sidene 35–36 i Miljøverndepartementets budsjettproposisjon. I tillegg rapporteres status for vernearbeidet i stortingsmeldingen om rikets miljøtilstand og Regjeringens miljøpolitikk som legges frem annethvert år. Det vil bli fremlagt en slik melding i løpet av våren, som komiteen også er varslet om.

Jeg finner ikke tilstrekkelig grunn til at det i tillegg skal redegjøres for det enkelte vernevedtak i statsbudsjettet. Vernearbeidet er solid forankret gjennom foreleggelse, drøfting og tilslutning hos et stort flertall i Stortinget gjennom behandlingen av ulike stortingsmeldinger. Her kan bl.a. nevnes behandlingen av naturvernmeldingen allerede i 1982, nasjonalparkmeldingen i 1993 og barskogmeldingen i 1996.

Jeg vil gjerne legge til at mange av de motforestillingene som kommer frem lokalt, blir tatt hensyn til, slik at etter at dette har vært på høring, er det ofte slik at man innskrenker de opprinnelige verneplanene som er fremlagt. Tar man f.eks. kystverneplanen for Nordland, ble det atskillelig færre naturreservater etter at den hadde vært til behandling i Regjeringen, enn det man opprinnelig la opp til. Det er knyttet til barskogplanene.

Gjennom nasjonalparkplanen har Stortinget faktisk bedt om beskyttelse av 50 spesielt viktige naturområder. Elleve er nå vernet som nasjonalparker, landskapsvernområder og naturreservater – åtte av dem av Samarbeidsregjeringen. 39 områder gjenstår før Stortingets nasjonalparkplan er gjennomført.

Når Regjeringen fatter slike vedtak, skjer dette på grunnlag av et omfattende materiale, som omfatter både registreringer av naturgrunnlag, bruker- og næringsinteresser og høringsuttalelser fra alle berørte parter. Alle vurderinger som ligger til grunn for vedtaket – herunder de punktene der det endelige vedtaket avviker fra høringsuttalelsene – fremgår av et særskilt foredrag som følger den kgl. resolusjonen. Foredraget er offentlig tilgjengelig og blir sendt både til berørte parter og lagt ut på Internett.

Jeg er ikke enig i premisset til representanten «å verne Norges natur mot landets innbyggere». Det er viktig å beskytte deler av norsk natur for å bevare mangfoldet av plante- og dyrearter og muligheten til naturopplevelser også for kommende generasjoner. Jeg trodde faktisk at også Fremskrittspartiet var enig i det siste. Dette arbeidet har bred tilslutning både i befolkningen og i Stortinget.

Mange av våre største verneområder skal brukes. Folk skal fortsatt kunne drive jakt og fiske. Sauen vil fortsatt beite innenfor nasjonalparkgrensene. De betjente hyttene til Den Norske Turistforening har aldri før hatt så mange gjester som i sommer. Jeg har tatt til orde for mer aktivitet. Også representanten Korsberg burde se det økonomiske potensialet i å ta vare på enestående, rene og uberørte naturkvaliteter – ikke minst i reiselivssammenheng. Dette vil jeg komme tilbake til i en sak om bærekraftig bruk av våre verneområder i løpet av året, som regjeringspartiene og representanten Korsbergs parti har bedt om i Stortinget.

Øyvind Korsberg (FrP): Jeg takker statsråden for svaret.

Årsaken til at jeg tar opp spørsmålet, er at det er mange som har fått med seg at Fremskrittspartiet og jeg er de eneste forkjempere for ivaretakelse av den private eiendomsretten, og når statsråden forteller at det på sidene 35 og 36 i statsbudsjettet fremgår hva som er vernet, er nok to sider i statsbudsjettet altfor lite, med det vernetempoet som statsråden har lagt opp til.

Tidligere har Høyre og Fremskrittspartiet stått på lik linje når det gjelder spørsmålet om vern og oversikt over verneområde. Senest i Innst. S. nr. 124 for 1998-99 etter et Dokument nr. 8-forslag fra Bastesen, delte disse to partiene bekymringer.

Når statsråden er pådriver for en stadig økende statlig båndlegging av areal i Norge, burde han ikke da også følge opp sitt eget partis uttalte bekymring og gi en slik oversikt over omfanget som partiet gikk inn for tidligere?

Statsråd Børge Brende: Nå er det heldigvis ikke sånn at bare ved å si at man er den eneste som er opptatt av eiendomsretten, så er man den eneste som er opptatt av eiendomsretten. Som representanten Korsberg vet, er Høyre veldig opptatt av den private eiendomsretten. Gjennom den private eiendomsretten får man også folk til å ta vare på viktige naturområder, og det skal det stimuleres til – jeg kommer straks tilbake til det.

Men det er et premiss i representantens spørsmål som faktisk er helt feil. Representanten hevder at det i budsjettproposisjonen står hva som er vernet. Det var det representanten sa nå. Det er ikke det som står i budsjettproposisjonen. Det står hva som skal vernes. Og, som jeg sa, i de to siste årene har Samarbeidsregjeringen innført at det i budsjettproposisjonen faktisk skal stå hvilke områder Regjeringen har tenkt å foreslå vernet neste år. Så vidt jeg vet, inngikk Fremskrittspartiet og Samarbeidsregjeringen et budsjettforlik hvor det klart fremgår hvilke områder som skal vernes i år. Det ble da vedtatt av Stortinget.

Øyvind Korsberg (FrP): Jeg takker statsråden for svaret. Jeg kan forsikre statsråden om at de som blir berørt av Regjeringens vernetiltak, og det er ganske mange, ikke deler statsrådens syn i så måte.

Lokalbefolkningen har historisk kjennskap til og kunnskap om naturområder. Når de i mange generasjoner har levd i harmoni med naturen og selv mener at de kan gjøre det fremover, er det urimelig at byråkrater i hovedstaden skal overkjøre lokalbefolkningen.

I den innstillingen jeg refererte til i mitt forrige spørsmål, fokuserte altså Høyre og Fremskrittspartiet nettopp på dette og uttrykker sin bekymring for det lokale selvstyret. Hvordan reflekteres denne bekymringen i Høyre-statsrådens vernearbeid?

Statsråd Børge Brende: Jeg forholder meg til vedtak i Stortinget knyttet til nasjonalparkplanen. Jeg forholder meg også til de vedtak som er fattet av Stortinget knyttet til budsjettproposisjonen, hvor det faktisk står hvilke områder som skal vernes. Det som representanten tar opp, er da å slå inn åpne dører, for jeg har innført den praksis at dette skal fremgå av budsjettproposisjonen. Representanten burde i hvert fall sagt, ja, dette har vi ikke helt sett, og vi er fornøyd med at statsråden har endret denne praksisen. Ikke minst er det en oppfølging av det som har vært Høyres merknader også tidligere i Stortinget.

Så må jeg si at jeg blir litt i stuss over det representanten nå forfekter. Er det slik at Fremskrittspartiet er imot at Norge skal etablere nasjonalparker? Eller er det slik at man bare er imot de nasjonalparkene som faktisk blir foreslått av Regjeringen som en oppfølging av Stortingets vedtak, slik at man i prinsippet er enig i at det kan gjøres, men aldri i den konkrete sammenheng? Alle nasjoner har jo nasjonalparker – i USA, i Europa. Vi ville ha skjemt oss ut internasjonalt hvis vi ikke hadde sagt at enkelte områder skal være nasjonalpark, slik at vi er sikre på at de som kommer etter oss også, skal få mulighet til å ha de samme gledene ved opplevelse av natur som vi har hatt. Dessuten gjennomgår nå Regjeringen også erstatningsregelverket på dette området, som første regjering siden Willoch-regjeringen i 1985.

Presidenten: Dermed er sak nr. 1 ferdigbehandlet.