Marit Nybakk (A): Etter formiddagens diskusjoner om krig, fred, bombing og FN vil jeg ta opp en mer underholdende side ved forsvarspolitikken:

«Ifølge Dagens Næringsliv 20. januar i år vil Forsvaret delta i lanseringen av den siste James Bond-filmen. Gjenytelsen for deltakelse er ifølge avisen en lukket visning av filmen dagen etter. Forsvaret deltok gratis under lanseringen av forrige Bond-film, og ble da kritisert for sin deltakelse.

Var statsråden informert om beslutningen om å stille Forsvarets ressurser til disposisjon på forhånd, og hva mener statsråden om deltakelse fra Forsvaret ved denne typen arrangementer?»

Statsråd Kristin Krohn Devold: I dette tilfellet tok filmselskapet Fox direkte kontakt med Forsvarets overkommando og spurte om personell fra Sjøforsvaret kunne delta i forbindelse med premieren på James Bond-filmen. Generalinspektøren for Sjøforsvaret godkjente et slikt opplegg, under forutsetning av at det ikke medførte merutgifter for Forsvaret.

Befalsskolen for Sjøforsvaret ønsket et økt fokus på rekruttering, bl.a. til Fridtjof Nansen-klasse fregattene. James Bond-filmen synliggjør befalselevene og Sjøforsvaret på en arena som tiltrekker seg ungdom og media.

Ca. 50 elever skal stå oppstilt langs den røde løperen inn til kinoen samt inn til premierefesten etter forestillingen. Elevene stiller i tjenesteantrekk, som er nesten identisk med den uniformen James Bond bruker. Det vil ikke bli benyttet våpen av noe slag, og skolen bruker sin egen buss tur-retur Horten–Oslo. Elevene, som deltar på frivillig basis, får en opplevelse utenom det vanlige. I tillegg får skolens elever, menige og ansatte en lukket fremvisning av filmen sammen med en partner. Dette fungerer derfor som et velferdstiltak for elevene.

Jeg ble ikke informert om saken på forhånd, og det har heller ikke vært nødvendig. Dette er et rekrutterings- og velferdstiltak som er godt innenfor de rammer og fullmakter Forsvaret har. Disse rutinene ble gjennomgått av Forsvaret i 1998, etter den episoden spørreren refererer til, da bevæpnede gardister deltok ved lanseringen av en James Bond-film i 1997.

Forsvaret skal i alle sammenhenger opptre seriøst og verdig. Det betyr likevel ikke at man skal være redd for å vise seg i uniform. I våre dager skal Forsvarets personell bære uniformen med stolthet – også når de går på kino. Det håper jeg vi kan la dem fortsette med.

Med den utfordringen som ligger i Forsvaret med hensyn til å rekruttere ungdom, og med den linjen vi har lagt oss på når det gjelder delegering av ansvar og fullmakter, vurderer jeg det slik at dette er en beslutning som er innenfor de gitte fullmakter, og som har hatt den klare intensjon å øke rekrutteringen til Sjøforsvaret og å få markert Sjøforsvaret på en positiv måte.

Marit Nybakk (A): Jeg vil takke for et oppklarende svar.

Jeg er helt enig i at Forsvaret skal bære sine uniformer med stolthet, og at Forsvarets personell skal være synlig. Jeg mener selvfølgelig heller ikke at vi ikke skal ha velferdstiltak for soldater. Tvert imot, jeg tror det er viktig framover å styrke en del tiltak for å sikre en bredere rekruttering også til verneplikt og gjøre den mer attraktiv. Jeg venter for så vidt også spent på å få saken om tiltak for å styrke verneplikten tilbake til Stortinget.

I dette tilfellet vil jeg likevel spørre statsråden om det er noen retningslinjer som er utarbeidet fra departementet for hva Forsvaret kan og bør delta på av ulike sivile arrangementer som er av mer kommersiell karakter.

Statsråd Kristin Krohn Devold: I dette tilfellet er det ikke retningslinjer utarbeidet av departementet, men retningslinjer utarbeidet av Forsvaret selv. Nettopp fordi det var en episode i 1997 med bevæpning av soldater tilknyttet et slikt arrangement, gjennomgikk Forsvaret selv i 1998 dette reglementet for å være sikker på at de beslutninger som tas nedover i organisasjonen, er i henhold til det reglementet som gjelder.

Jeg har derfor ikke fra departementets side sett behov for å instruere Forsvaret i disse spørsmålene. Jeg mener at det er Forsvaret i stand til å gjøre selv. Forsvaret vil ha alt å tjene på å opptre ansvarlig utad, samtidig som de har det viktige ansvaret for å sikre rekruttering og også ha velferdstiltak som gjør det attraktivt å være med.

Marit Nybakk (A): Jeg stilte også dette tilleggsspørsmålet fordi vi hadde en episode for noen måneder siden, da en marineoffiser rekvirerte to marinefartøyer til bruk i sitt eget bryllup. Det kan vel være slik at man bør gå gjennom både rutiner og retningslinjer for bruk av Forsvarets materiell og rekrutter, slik at Forsvaret i hvert fall ikke blir utsatt for kritikk.

Jeg vil for øvrig tillate meg å legge til at forsvarspolitikken spenner vidt, fra Operation Enduring Freedom via ammunisjonsdebatter til statsrådens knær – så det er i hvert fall aldri kjedelig å sitte i forsvarskomiteen.

Statsråd Kristin Krohn Devold: Nei, det siste tiltres.

Men jeg vil samtidig si at i en verden med store og vanskelige spørsmål er det viktig at Forsvarsdepartementet bruker tiden sin på å regulere, styre og følge med når det gjelder nettopp de store og vanskelige spørsmål. Vi trenger i framtiden en type ledere i Forsvaret som både har godt skjønn og evne til selv å foreta vurderinger på det praktiske plan. Jeg mener derfor at denne type tiltak bør være tiltak vi tiltror en delegert beslutning, uten å forsøke med en for detaljert regulering fra toppen. Nettopp fordi skjønn ikke er det samme hos hver og én, må vi stole på at det skjønnet som utøves i rekkene, er så fornuftig som mulig, og at Forsvaret heller i ettertid får gripe inn hvis det er episoder der man mener at skjønnet ikke har vært fullgodt.

Presidenten: Representanten Heidi Sørensen er nå til stede i salen, og vi går da tilbake til spørsmål 21.

Vi takker statsråd Torild Skogsholm for at hun hadde anledning til å vente litt.