Signe Øye (A): Jeg har følgende spørsmål til kommunal- og regionalministeren:

«Ifølge Aftenposten 16. januar 2003 har Tyskland og Østerrike, som en overgangsordning, fått syv års unntak for EU-regler om fri bevegelse av arbeidskraft innenfor EØS-området etter utvidelsen av EU. Finland har gjort det klart at de vil be om en lignende ordning, og nå ser det ut til at også Sverige følger etter.

Hva vil Regjeringen gjøre på dette området?»

Statsråd Erna Solberg: I utkastet til tiltredelsestraktat mellom EU og de nye medlemslandene er det enighet om en overgangsperiode på inntil sju år, hvor EU-landene har mulighet til å begrense adgangen til sine arbeidsmarkeder gjennom nasjonal lovgivning og bilaterale avtaler. Tyskland, Østerrike, Frankrike og Finland har signalisert at de vil ta i bruk særskilte overgangsordninger, mens andre, bl.a. Danmark og Sverige, så langt har signalisert at de vil åpne arbeidsmarkedet fra første dag.

Både den foregående og den nåværende regjering har sagt at Norge ikke forutsetter å ta i bruk særskilte overgangsordninger når det gjelder fri personbevegelse i forbindelse med EU-utvidelsen og en ny EØS-avtale. EØS-avtalens rettigheter og plikter bør anvendes overfor det utvidede EU, med de tilpasninger som er avtalt mellom EU og tiltredelseslandene. Dette synet stilte vi som land oss bak gjennom en uttalelse fra EØS/EFTA-landene til EU-kommisjonen i mars 2001. I lys av behovet for arbeidskraft i flere sektorer har vi sett det som positivt at utvidelsen vil gjøre det lettere å rekruttere arbeidskraft som ikke kan skaffes innenlands.

Selv om vi åpner opp fra første dag, kan vi innenfor overgangsperioden på inntil sju år sette i verk tiltak mot ny arbeidsinnvandring dersom det skulle oppstå en alvorlig ubalanse i arbeidsmarkedet. En nordisk arbeidsgruppe som Norge deltar i, ser nærmere på hvordan kriteriene for bruk av en slik sikkerhetsmekanisme kan utformes. Jeg vil også minne om at spørsmål om fri bevegelse av personer i forhold til tiltredelseslandene vil være en del av en samlet forhandlingsløsning som Stortinget i sin tid vil måtte ta stilling til.

Jeg har merket meg at en svensk utredning som ble lagt frem nylig, foreslår at Sverige bruker muligheten for overgangsordninger når det gjelder fri personbevegelse. Begrunnelsen er ikke frykt for økt arbeidsinnvandring, men for økt tilstrømming av personer som vil utnytte svenske velferdsordninger eller begå kriminelle handlinger. Det er viktig å være oppmerksom på at den svenske regjeringen ikke har tatt stilling til forslagene. Utredningen skal først på alminnelig høring. Talsmenn for regjeringen har imidlertid sagt seg enig i utrederens vurdering av at det ikke kommer til å oppstå noen forstyrrelser på det svenske arbeidsmarkedet i forbindelse med utvidelsen. Forslagene har for øvrig blitt skarpt kritisert av arbeidslivets parter i Sverige, bl.a. fra LO. Vi vil fra vår side vurdere om noen av momentene i den svenske utredningen har relevans for oss.

Til slutt vil jeg for ordens skyld gjøre oppmerksom på at Norge ved å åpne arbeidsmarkedet for de nye EU-landene ikke gir slipp på kontrollmulighetene i forhold til ulovlig innvandring. Grensekontrollene mellom dagens Schengen-land og de nye EU-landene vil bli opprettholdt inntil disse har oppfylt alle krav til gjennomføring av Schengen-reglene. De vil bli underkastet samme grundige evaluering som bl.a. Norge opplevde, før de kan bli med i Schengen.

Øyvind Halleraker hadde her overtatt presidentplassen.

Signe Øye (A): Jeg takker statsråden for svaret, som for så vidt er blitt kjent gjennom VG de siste dagene.

Når statsråden viser til at Stoltenberg-regjeringen også mente at det skulle være fri arbeidsinnvandring innenfor EØS-området, er det riktig. Norge og Sverige har hittil stått sammen om åpne grenser for de nye EU-medlemmene fra øst. Men nå er det slik at kanskje flere land i Norden og mange store kontinentale EU-land, som Tyskland, Frankrike, Italia og Østerrike, vil kreve fem års overgangstid, noe som er mulig i henhold til Romatraktaten. Dette er nytt, og det er ganske vesentlig i denne saken. Derfor må det også være lov til å kreve at Regjeringen kommer på banen.

Spørsmålet mitt til statsråden er: Hvordan har Regjeringen tenkt å orientere Stortinget om denne saken, og når kommer den?

Statsråd Erna Solberg: Dette er en del av EØS-avtalen som det for øyeblikket forhandles om i forhandlinger mellom EU og tiltredelseslandene og EU/EFTA-landene. Stortinget er blitt orientert om prinsippene som er lagt til grunn for EØS-avtalen, og de forhandlinger som har skjedd i de organer som det har vært naturlig å orientere om de forhandlingene i. I så måte har Stortinget vært informert om at det ikke har vært tatt noen særskilte forbehold. Begrunnelsen for at det ikke har vært tatt særskilte forbehold, har vært at det har vært en stående del av norsk politikk siden vi ved innledningen av arbeidet med utvidelsen rapporterte at vi ikke skulle ha særskilte overgangsordninger. Det er heller ikke nytt at en del store land i Europa har bedt om overgangsordninger. Det har vært kjent i svært mange år, og det var også kjent i 2001 at noen av landene fryktet nettopp den frie bevegelsen av personer og ville komme til å bruke overgangsordninger.

Signe Øye (A): Jeg takker statsråden for svaret.

Jeg vil litt over til det den svenske komiteen nå har lagt fram, bl.a. i forhold til at de er redd for at det kan være muligheter for nye former for organisert kriminalitet på grunn av de store forskjellene det er på velferdsordninger og inntekter mellom kanskje de nordiske landene spesielt og mange av de nye søkerlandene. Jeg vil spørre statsråden: Hvordan mener statsråden at vi allerede i forkant kan forhindre at slik kriminalitet også rammer oss, for vi kan ikke være så blinde at vi ikke ser at det kan skje?

Jeg regner med at alle som skal jobbe her, også skal forholde seg til de samme arbeidsavtaler, de samme tariffavtaler og øvrige rettigheter som nordmenn har. Vil statsråden også bekrefte at det her ikke er snakk om noen sosial dumping, men at man må forholde seg til norske arbeidsvilkår?

Statsråd Erna Solberg: Når vi får fri innvandring i form av at det er fri personbevegelse innenfor et utvidet EU og et utvidet EØS, vil det bety at det er et potensial for at det kan bli flere forsøk på å utnytte systemer. Det ser Regjeringen veldig klart. Vi har derfor tenkt å nedsette en arbeidsgruppe som skal gå gjennom både de tingene som er kommet fra den svenske utredningen, og også andre deler av dette. Vi har allerede satt i gang et arbeid for å se på hva som er arbeidsgivernes ansvar når vi opplever at man har ansatt ulovlig arbeidskraft, nettopp for å motvirke at vi får kriminalitet knyttet til at folk blir utnyttet. Vi er klar over at dette kan være et problem. Samtidig vil jeg understreke at dette også var en del av 1994-debatten knyttet til utvidelsen av EØS, og det er store velferdsgap mellom Hellas og Norge, men det har ikke stormet inn grekere til Norge i løpet av denne perioden.

Så har jeg lyst til å minne om at vi også har en lov om allmenngjøring av tariffavtaler. Skulle det vise seg at det er sosial dumping, har vi et instrument som kan brukes av arbeidslivets parter for å gjøre noe med det.