Rolf Terje Klungland (A): Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til næringsministeren:

«Den kraftforedlende industrien hevder at en av de største utfordringene for framtidig eksistens i Norge er en bedre innenlands kraftbalanse. Kraftsituasjonen nå er dramatisk, og det er ingen politiske signaler fra Regjeringen om at dette vil endre seg framover. Tvert imot.

Hva er statsrådens mening om framtidig utvikling for den kraftforedlende industri i Norge?»

Statsråd Ansgar Gabrielsen: Representanten Klungland uttrykker bekymring for den kraftkrevende industrien og peker på at en av de aller største utfordringene for fremtidig eksistens i Norge er en bedre innenlands kraftbalanse. Klungland ber om min vurdering av fremtidig utvikling for den kraftkrevende industrien.

Kraftkrevende industri har, har hatt og vil få en sentral posisjon i norsk næringsliv og bygger på solid teknologisk kompetanse. Denne industrien ble bygd opp i en tid da Stortinget og ikke markedet fastsatte strømprisen. Industrien har siden den gang blitt tilbudt kraftavtaler på myndighetsbestemte vilkår flere ganger. Siste gang var i mars 1999 i forbindelse med St.prp. nr. 52 for 1998-99, Om Statkrafts industrikontrakter og leieavtaler. Disse kraftavtalene var basert på markedsvilkår, bl.a. som følge av EØS-regelverket. De tidligere inngåtte Statkraftkontraktene fases ut i årene frem til 2010.

Så over til dagens situasjon. Fyllingsgraden i magasinene i sommer lå over normalen. Tilsigene til kraftmagasinene høsten 2002 ble imidlertid de laveste som er registrert noensinne. Samtidig fikk vi en tidlig vinter med kaldere vær enn normalt i de største forbruksområdene. Dette har ført til at prisene til dels har ligget på et svært høyt nivå.

Mens kraftforbruket i kraftkrevende industri er relativt stabilt, øker det øvrige strømforbruket i Norge. I et normalår er Norge i dag avhengig av en import på om lag 6 TWh pr. år. NVE forventer at importbehovet vil dobles frem mot 2010 selv med Regjeringens mål om 3 TWh vindkraft innen dette året. Norske selskaper har planer om overføringskabler for kraft fra Nederland og Storbritannia. Økt integrering mellom et norsk vannkraftbasert system og det europeiske systemet basert på varmekraft vil øke forsyningssikkerheten. Det er videre gitt konsesjon til utbygging av gasskraftverk som til sammen vil kunne gi 12 TWh ny kraft. Med dagens prognoser for de nordiske strømprisene de nærmeste årene er foreløpig ingen av disse prosjektene bedriftsøkonomisk lønnsomme.

Regjeringen ønsker å legge til rette for lønnsom kraftutbygging enten dette gjelder gasskraft, ny fornybar energi eller vannkraft. Det er viktig at kraftmarkedet og prisdannelsen fungerer effektivt for at vi skal få frem korrekt informasjon om samfunnsøkonomisk og bedriftsøkonomisk lønnsomme kraftprosjekter.

For kraftkrevende industri gjelder det å sikre seg langsiktige og gode markedsbaserte kontrakter i et integrert nordisk og etter hvert europeisk marked. Flere av de største aktørene har allerede inngått kommersielle kraftkontrakter, som synes å gi et godt grunnlag for videre industrivirksomhet.

Rolf Terje Klungland (A): Jeg er litt overrasket over svaret. Egentlig er jeg vel ikke overrasket over det som har kommet fra Regjeringen, men jeg hadde forventet at næringsministeren hadde en mer offensiv holdning i forhold til dette spørsmålet.

Er det slik at Regjeringen tror at hvis vi legger kabler f.eks. til Tyskland, vil tyskerne selge billig kraft til norsk industri, når de har industri som er i konkurranse med den?

Nå er det altså underskudd på kraft i et normalår. Kraftprisene er overlatt til markedet. Et marked er avhengig av at det er to parter – en kjøper og en tilbyder. Det er akkurat tilbyderproblemet jeg her fokuserer på. Jeg vil igjen stille spørsmålet til næringsministeren: Hva mener han om den framtidige utviklingen for den kraftforedlende industri i Norge med den energipolitikken og næringspolitikken som blir ført?

Statsråd Ansgar Gabrielsen: Representanten Klungland innledet med å si at han var overrasket. Nå vet jeg av erfaring at det ikke skal så mye til før Klungland blir overrasket, men jeg trodde ikke dette svaret skulle være så veldig overraskende.

Det er et faktum at vi har en underbalanse på 6 TWh. Vi har definitivt en ambisjon om å ha en kraftbalanse i det norske markedet, og jeg vil føye til det nordiske markedet, i realiteten til enhver tid. Det er klart at det i enkelte spesielle tørrår vil kunne oppstå underskudd, som betyr at prisen går i været. Jeg er klar over at mangel på kraft vil kunne påvirke prisdannelsen også for norsk kraftkrevende industri. Jeg kan ikke se at det er noe i dagens situasjon som skulle tilsi at norsk næringsliv ikke får de kontraktene som de bør få i forhold til pris.

Jeg tror det er viktig å bygge kabler for å ha den muligheten, men jeg ser definitivt at det er behov for videre utbygging av kraft også i Norge. Det føler jeg meg ganske sikker på vil komme. Det er flere prosjekter til vurdering, og det forundrer meg om ikke noen av dem vil kunne bli realisert, bl.a. for å bedre kraftbalansen.

Rolf Terje Klungland (A): Jeg vil takke for svaret, som var mer presist i forhold til mitt utgangspunkt og mitt spørsmål.

Høyre og Arbeiderpartiet har f.eks. vært enige om bygging av gasskraftverk i Norge med den beste teknologien som vi kan få fatt i. Så sier altså Naturkraft, som har fått konsesjon, at de ikke har fått politiske signaler for å sette i gang med bygging av disse gasskraftverkene. Høyres energipolitiske talsmann har vært ute i Dagens Næringsliv og sagt at nå bør statsråd Steensnæs og Regjeringen ta initiativ til at disse gasskraftverkene blir bygd. Det vil være et viktig steg i riktig retning.

Vil næringsministeren bidra til at det blir fortgang i utbyggingen av de gasskraftverkene som allerede har fått konsesjon?

Statsråd Ansgar Gabrielsen: Jeg har sett uttalelsene til de forskjellige som er engasjert på dette området, og det er en riktig beskrivelse Klungland kommer med hva gjelder eget partis forhistorie om vår holdning til å skaffe kraftbalanse.

Når det gjelder gasskraftverk, som altså har fått konsesjon for utbygging som til sammen kan gi 12 TWh, kan jeg ikke forstå at det skal være behov for såkalte politiske signaler. Det er ikke på bakgrunn av politiske signaler man setter i gang den byggingen. Det er på bakgrunn av nøkterne realiteter, som er basert på kommersielt fornuftige, funderte kalkyler og analyser. Og det er så vidt jeg har forstått, ikke kommersielt interessant å bygge gasskraftverk pr. i dag. Det har med antatt prisutvikling i den nærmeste tid å gjøre. Jeg kan ikke se at det er politiske signaler som skal utløse den byggingen, men at eierne som skal stå bak og finansiere dette, skal finne det kommersielt interessant å sette det i gang.

Presidenten: Spørsmål 21 skal stilles av representanten Heidi Sørensen. Presidenten kan ikke se at hun er til stede i salen, og vi går videre til neste spørsmål.