Heikki Holmås (SV): «Regjeringen har varslet at de prioriterer kampen mot bostedsløshet. Likevel finnes det ingen plan for når målet om ingen bostedsløse skal være oppnådd.

Kan statsråden garantere at alle kommuner som søker om støtte til å bygge boliger eller gjennomføre andre prosjekter mot bostedsløshet, får innvilget sine søknader?»

Statsråd Ingjerd Schou: Jeg vil bare få uttrykke at jeg er glad for at representanten Holmås har funnet tilbake til spørretimen denne onsdagen.

En trygg og god bolig er ikke kun et gode i seg selv, men også en forutsetning for å ta del i andre velferdsgoder som utdanning, deltakelse i arbeidsmarkedet og sosial omgang. Kampen mot bostedsløshet står derfor høyt på Regjeringens dagsorden.

Regjeringen er sammen med sju av landets storbykommuner og tre frivillige organisasjoner i gang med et fireårig utviklingsarbeid som gjennom utprøving av ulike bo- og oppfølgingstiltak skal gi et grunnlag for nasjonal handlingsplan for å forebygge og bekjempe bostedsløshet. Regjeringen vil gi en foreløpig presentasjon av dette grunnlaget i boligmeldingen som legges frem for Stortinget til høsten. Utfordringen er å få til helhetlige løsninger der bolig- og tjenestetilbud kobles sammen. Vi må bidra både til å skaffe den enkelte en tilfredsstillende og permanent bolig og på samme tid legge grunnlaget for en oppfølging som setter den enkelte i stand til å beholde boligen sin.

Når det gjelder fremskaffelse av boliger, har Husbanken de siste årene ved tildeling av lån og tilskudd gitt førsteprioritet innenfor tilgjengelige rammer til gode prosjekter for bostedsløse. Husbanken finansierte i fjor 223 boliger, og det fremgår direkte av statistikken at bostedsløse var målgruppen. I tillegg finansierte Husbanken over 500 nye boliger til sosiale formål. Det er rimelig å anta at en stor del av disse boligene også tildeles bostedsløse. Hovedtyngden av arbeidet med å skaffe bostedsløse en bolig foregår likevel langt på vei innenfor eksisterende boligmasse i kommunene. Vi har ikke eksakte tall på antall bostedsløse som hvert år tildeles en bolig innenfor den eksisterende boligmassen. Det arbeides med å bedre rapporteringen på nettopp dette området.

Bostedsløse er også en av hovedmålgruppene i tiltaksplanen mot fattigdom, som Regjeringen la frem i oktober sist høst. Det foreslås her bl.a. å styrke og utvikle oppfølgingstjenester i bolig for bostedsløse i storbykommunene. Stortingsflertallet sluttet seg til Regjeringens forslag til tiltak for 2003 i forbindelse med budsjettbehandlingen i høst.

Heikki Holmås (SV): Takk for svaret.

Det er jo slik at vi får med oss hva Regjeringen holder på med på dette området. Det er derfor jeg spør. Som statsråden sier, så rapporteres det, og det jobbes med Prosjekt bostedsløse. Dette kjenner vi til.

Men til spørsmålet mitt. Det er jo fornuftig – og Regjeringen snakker om at de synes det er viktig – å arbeide for en mer effektiv ressursbruk i offentlig sektor. Ifølge Boligutvalgets innstilling brukes det årlig 2,4 milliarder kr i sosialstøtte for at folk skal bo. Mye av dette går til døgnovernattingsplasser, fordi det kun er midlertidige boliger sosialtjenesten i de enkelte kommunene har plikt til å skaffe til folk. Mitt spørsmål er: Ville det ikke være bedre å investere mer penger i faste boliger, i varige boliger, for på den måten å spare penger og samtidig redusere utgiftene for kommunene? Og ville det ikke være lurt å lage en plan for å få til akkurat dette?

Statsråd Ingjerd Schou: Regjeringen har en plan. Det kan synes som om representanten er mer opptatt av planen enn av innholdet.

Regjeringen har altså en plan hvor vi arbeider systematisk, bredt og helhetlig med å sikre at bostedsløse får bolig. Vi har Prosjekt bostedsløse i samarbeid med Husbanken. Der blir det tildelt midler. Vi har et samarbeid med sju av landets største kommuner hvor nettopp dette er hovedtemaet. Og det er bevilget og finansiert helt konkret flere hundre boliger, som jeg nevnte i svaret mitt innledningsvis.

I tillegg er det en del av de bostedsløse som trenger hjelp til å bo. Her har Regjeringen styrket oppfølgingstjenesten. Vi kommer også tilbake i stortingsmeldingen om boligpolitikken til høsten for å summere opp hva som har skjedd innenfor dette området. Videre har vi sett på det som går på standarder i forhold til hospits, for å sikre at kvaliteten holder.

Heikki Holmås (SV): Jeg merket meg at statsråden ikke svarte skikkelig på spørsmålet mitt. Slik oppfattet jeg det.

Jeg er absolutt opptatt av innholdet, og ikke bare av å lage en plan. Men poenget er at da man laget f.eks. eldreplanen for utbygging av boliger, hadde man helt konkrete måltall for hvor mange boliger man skulle oppnå. Det ene oppfølgingsspørsmålet mitt til statsråden er da: Hvorfor vil man ikke ha helt konkrete måltall når det gjelder å oppnå et tilstrekkelig antall boliger, for å løse dette problemet på en skikkelig måte? Det er det ene.

Det andre er: Fra enkelte byer meldes det nå at saksbehandlingstiden i Husbanken er for lang. Fra Tønsberg meldes det at kommunen ikke raskt nok får behandlet søknadene sine om kjøp av boliger som man ønsker å bruke til akkurat dette formålet. En av grunnene kan være at det er for lite penger. En annen grunn er at Husbankens ordninger ikke er godt nok innrettet på annet enn å bygge boliger, og ikke godt nok innrettet for kommunene til å kjøpe boliger på et privat boligmarked, som det faktisk er rimeligere å benytte seg av.

Statsråd Ingjerd Schou: Jeg hører at representanten Holmås har flere betraktninger og flere spørsmål.

Så langt jeg kjenner til, er det ikke noen kommuner som har fått avslag på søknader om å bygge boliger for bostedsløse. Etter de opplysningene jeg har, har rammene når det gjelder både lån og boligtilskudd, faktisk vært tilstrekkelige.

Som jeg sa i mitt hovedsvar, er Regjeringen opptatt av denne problemstillingen både gjennom Prosjekt bostedsløse og gjennom fattigdomsplanen. Og så vidt jeg husker, har også SV sluttet seg til disse forslagene.