Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden
Til forsiden

Stortinget - Møte onsdag den 29. januar 2003 kl. 10

Dato:
President: Kari Lise Holmberg
Tilbake til spørretimen

Spørsmål 16

Arne Sortevik (FrP): Vi skifter tema ganske kraftig, men like fullt til en konflikt som er mer lokal. Spørsmålet til utdannings- og forskningsministeren er:

«Utdannings- og forskningsdepartementet har nylig latt Oslo kommune overta undervisningsansvaret for elevene ved Minerva videregående skole i Oslo. Det betyr i praksis at UFD også har overført arbeidsgiveransvaret for lærere som tidligere underviste ved Minerva. UFD har bekreftet at elever som har gått på Minerva høsten 2002, anses som støtteberettiget.

Vil statsråden på denne bakgrunn sørge for at utestående lønn til lærere, som høsten 2002 har undervist godkjente elever, blir betalt?»

Statsråd Kristin Clemet: Minerva videregående skole meldte 7. november 2002 at skolen ville permittere lærere og administrasjon fra og med 13. november 2002.

For å hindre at elevene skulle stå helt uten utdanningstilbud de siste ukene før eksamen, bad departementet Oslo kommune overta ansvaret for undervisningen av elevene ved Minerva. Jeg vil understreke at verken departementet eller Oslo kommune var rettslig forpliktet til dette. For ordens skyld vil jeg også presisere at langt fra alle de elevene som gikk på Minerva høsten 2002, fulgte kurs som Minerva hadde rett til statsstøtte for. Nettopp innrapporteringen av elever på kurs som ikke var støtteberettiget, var en av årsakene til at departementet trakk godkjenningen av Minerva videregående skole tilbake.

At departementet og Oslo kommune overtok ansvaret for elevene, innebærer ikke, slik det heter i spørsmålet, at «UFD også har overført arbeidsgiveransvaret for lærere som tidligere underviste ved Minerva». Departementet har bedt Oslo kommune om å overta gjennomføringen av undervisningen av elevene av hensyn til disse. Verken departementet eller Oslo kommune har imidlertid overtatt Minerva AS. Tidligere lærere ved Minerva som etter permitteringen ble midlertidig engasjert av Oslo kommune, står i et nytt og selvstendig arbeidsforhold til kommunen. Lønnskrav som lærerne ved Minerva måtte ha mot skolen fra tiden før permitteringen, vil være en sak mellom lærerne og Minerva AS.

Arne Sortevik (FrP): Jeg takker for svaret, som jeg ikke er tilfreds med.

Bakgrunnen for at problemstillingen dukket opp, er jo ikke at skolen av egen kraft og av eget initiativ permitterer, men at det foreligger en uenighet knyttet til antall elever og dokumentasjon omkring antall elever som følger et undervisningsopplegg ved skolen.

Konsekvensene av at man har en diskusjon gående med departementet om telling av elever og dokumentasjon av elever, er at både elever og lærere rammes som uskyldig tredjepart. Elevene er iallfall delvis ivaretatt i og med at de har fått sluttført undervisningen sin på annen måte. Lærernes tarv blir ikke ivaretatt når skolen står uten den forventede støtten til igangsatt undervisning, støtte som skal finansiere lønn til lærere for gjennomført undervisning. De står altså tilbake uten lønn på grunn av en diskusjon om telling av elever og dokumentasjon av elever som har fulgt undervisningen. Det er et dramatisk tiltak, og dersom svaret er at skolen gjennom påtvunget konkursbegjæring utløser garanti fra lønnsgarantifondet, er spørsmålet om statsråden anser dette som en akseptabel fremgangsmåte.

Statsråd Kristin Clemet: Det er riktig som representanten Sortevik var inne på, at departementet i to brev har trukket tilbake skolens godkjenning og krevd tilbakebetaling av 21,5 mill. kr i statsstøtte. Begge disse sakene er påklagd, og de ligger til behandling i departementet. Vi tar naturligvis sikte på en rask behandling av disse klagesakene. Men jeg finner det ikke korrekt å kommentere innholdet i de to sakene før de er ferdigbehandlet. Det må ses litt isolert fra at skolen gikk til permittering, og at undervisningen opphørte. Da var departementet ikke rettslig forpliktet til å sørge for et annet tilbud til elevene, men vi tok likevel initiativ til at de kunne få et slikt tilbud fra Oslo kommune. Det innebærer imidlertid ikke at man dermed også har overtatt arbeidsgiveransvaret for lærerne, med mindre man har inngått en selvstendig avtale om det.

Et eventuelt konkursspørsmål finner jeg ikke riktig å kommentere. Jeg er ikke kjent med at Minerva AS er konkurs.

Arne Sortevik (FrP): Jeg gjentar at det heldigvis hører til sjeldenhetene at departementet bruker så kraftfulle og dramatiske virkemidler mot en privat skole at man trekker tilbake godkjenningen, stopper overføringen av midler som ligger til grunn for planlagt undervisning som man har invitert elever til å gjennomføre, og faktisk også krever tilbakebetalt tidligere overførte midler.

Jeg går ut fra at statsråden har vært grundig inne i saken. Jeg skal nøye meg med å be henne forsikre om at hun mener at tiltakene fra departementet er i tråd med privatskolelovens bestemmelser, at de er i overensstemmelse med prinsippene i norsk forvaltningsrett, at de er i henhold til regler for god saksbehandling, og at de er i tråd med god forstand i tjenesten.

Statsråd Kristin Clemet: Jeg er enig med representanten Sortevik i at vi skal være veldig glad for at slike saker er sjeldne. På den andre siden er det slik at når man mottar støtte fra staten, er det som regel, og spesielt i dette tilfellet, ledsaget av et regelverk og visse kriterier som skal være oppfylt for at man skal kunne motta støtte. Da kan vi, når disse kriteriene ikke er fulgt, heller ikke yte støtte. Det er nødvendig, som i dette tilfellet, for at privatskoler som mottar betydelige offentlig støtte, skal opprettholde legitimitet. Det er vi sikkert enige om.

Jeg har naturligvis vært svært nøye med at alle saksbehandlingsregler, forvaltningsregler, osv. har blitt fulgt til punkt og prikke. Etter min vurdering har departementet foretatt en meget grundig behandling av saken, hvilket vi også vil ha av de omtalte klagesaker. Det forhindrer jo aldri at en slik sak kan bli omstridt og bringes videre f.eks. til rettsapparatet. Slik vil det alltid kunne være.

Presidenten: Vi går da tilbake til spørsmål 7.

: