Stortinget - Møte onsdag den 29. januar 2003 kl. 10
President: Kari Lise Holmberg
Spørsmål 14
Thore A. Nistad (FrP): Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til helseministeren:
«Det er flere viktige momenter som taler for en stasjonering av ambulansehelikopter i Mjøs-området med 250 000 innbyggere, men det viktigste argumentet er flytiden. Man vet at det er de første 10 til 20 minuttene som er kritiske. Med dagens tilbud må man rekvirere helikopter fra Dombås eller Lørenskog. Hadde helikopteret vært i Mjøs-området, så hadde man hatt en flytid på maks 15 minutter, som er halv tid av dagens ordning.
Vil statsråden opprette en base i Mjøs-området for å redde liv?»
Statsråd Dagfinn Høybråten: Norge har en av verdens best utbygde og medisinsk-faglig utrustede luftambulansetjenester. Luftambulansetjenestens primære målgruppe skal være alvorlig syke og skadde pasienter som trenger akuttmedisinsk behandling, i samsvar med vedtatte retningslinjer for prioritering. Med vårt lands geografi og bosettingsmønster er tjenesten også et effektivt bidrag til å jevne ut forskjeller i tilgjengelighet til de spesialiserte tilbudene i sykehusene.
I forbindelse med sykehusreformen ble luftambulansetjenesten omorganisert og inngår nå i de regionale helseforetakene. Tjenesten er blitt en integrert del av den samlede ambulansetjenesten og den øvrige helsetjenesten. Det var også et av målene da Stortinget behandlet akuttmeldingen.
I styringsdokumentet til de regionale helseforetakene har jeg bedt om at de regionale foretakene foretar en gjennomgang av organiseringen av hele den akuttmedisinske kjeden. Gjennomgangen skal skje i lys av planlagte strukturtiltak og endringer i oppgavefordeling i regionen og fokusere på å sikre befolkningen et forsvarlig akuttmedisinsk tjenestetilbud.
Helse Øst gjennomførte ved årsskiftet en betydelig endring i sin foretaksstruktur. I forlengelsen av denne endringen skal det nye helseforetaket for innlandet legge fram en plan for funksjons- og oppgavefordeling innen utgangen av mars. Framtidige krav til og dimensjonering og organisering av den akuttmedisinske behandlingskjeden inngår i dette arbeidet.
Luftambulansetjenesten er en viktig akuttmedisinsk ressurs i Norge. Ambulansehelikoptrene skal ha en responstid på maksimalt 15 minutter hele døgnet. I praksis kan helikoptrene rykke ut i løpet av 5–10 minutter etter at alarmen går på dagtid, og etter ca. 15 minutter om natten. En rapport om virksomheten fra 1998 viser at for akutte oppdrag var utrykningstiden, dvs. tidsintervallet fra mottatt alarm til man var framme hos pasienten, i gjennomsnitt på 27 minutter for de vanlige legehelikoptrene og 63 minutter for redningshelikoptrene. Mjøs-området, som det her er snakk om, er et område med relativt stor befolkningstetthet. Bilambulansetjenesten er den primære akuttmedisinske ressursen i dette området, og majoriteten av befolkningen vil faktisk kunne nås med bil innenfor et tidsintervall på 15–20 minutter. Dette er innenfor det målet som ble satt i akuttmeldingen.
Det har imidlertid vært et økende press på luftambulanseressursene, også i østlandsområdet, og det pågår nå en vurdering i Sosial- og helsedirektoratet med bakgrunn i et forsøksprosjekt i 2002 med et ekstra helikopter ved basen på Lørenskog. Direktoratet vil avgi sin vurdering til departementet til sommeren. Det må også nevnes at det i Luftambulanseutvalgets innstilling ble fremmet forslag om endringer i basestruktur, bl.a. ble det foreslått å flytte ambulansehelikopterbasen fra Dombås til Lillehammer. Forslaget om flytting av basen ble imidlertid ikke videreført i akuttmeldingen, og Stortinget sa seg enig i å videreføre basene slik mønsteret var fra før.
Som jeg har gjort rede for, pågår det utredningsarbeid på flere områder som berører dimensjonering og organisering av den akuttmedisinske kjeden, og jeg vil ikke på det grunnlaget som nå foreligger, gå inn for opprettelse av nye ambulansehelikopterbaser i Norge, heller ikke i det aktuelle området som representanten Nistad spør om.
Thore A. Nistad (FrP): Jeg takker statsråden for svaret. Jeg var for så vidt veldig godt fornøyd med at det blir foretatt en gjennomgang av strukturen, og at den skal legges fram allerede innen utgangen av mars. Det må jeg si er hurtig og bra gjort, og jeg er veldig fornøyd med det.
Så tar statsråden opp at det er en veldig bra bilambulansetjeneste her. Nå er det nettopp bilambulansen som har satt dette på dagsordenen, pluss Gjøvik sykehus. De sier at det ikke er tilfredsstillende som det er, for flytiden fra Dombås er på 45 minutter og vel en halv time fra Lørenskog. På Lørenskog har man i et halvt års tid hatt et helikopter nr. 2 i drift som en forsøksordning. Kunne statsråden tenke seg at det helikopteret, som sannsynligvis blir på Lørenskog etter de planene som er i dag, i stedet blir plassert i Mjøs-området, slik at vi får en fast base der?
Statsråd Dagfinn Høybråten: Jeg tror det er viktig å ha klart for seg at luftambulansetjenesten er en kostbar tjeneste. Eventuelle beslutninger om opprettelse av baser må bygge på en bred vurdering der flere forhold inngår. Det er viktig å ha både et ressursperspektiv og en vurdering av nytten av den tjenesten i forhold til alternative tjenestetilbud for samlet sett å kunne gi et best mulig tilbud til befolkningen.
Når det er sagt, har jeg allerede i mitt første svar varslet at det med bakgrunn i forsøket med et ekstra helikopter ved basen på Lørenskog vil bli foretatt en evaluering. Jeg vil avvente Sosial- og helsedirektoratets tilråding når det gjelder det spørsmålet, før jeg går videre med saken. Men jeg vil minne om at det å etablere en ny base, er et mye større spørsmål enn det å anskaffe et nytt helikopter, for det er mye som skal til i forhold til en base. Og jeg har ikke noe grunnlag for etter den behandling Stortinget nylig har hatt av akuttmeldingen, å gå inn for en annen basestruktur enn det som da ble avklart.
Thore A. Nistad (FrP): Jeg takker for svaret.
Nå er jeg òg klar over at det er kostbart å anlegge en ny base, men tross alt er det flere av sykehusene i Mjøs-området som allerede har en helikopterlandingsplass. De har også folk på sykehusene, og de har en dyktig bilambulansetjeneste som gjerne vil bli avlastet. Men jeg synes det statsråden sier, er lite grann betenkelig og vil spørre om han vil sette et mindre pengebeløp, som det eventuelt koster å opprette en sånn base, opp mot det at man kan spare noen menneskeliv. Jeg synes den var lite grann drøy, for å si det. Mente ærlig talt statsråden det på den måten?
Statsråd Dagfinn Høybråten: Nei, det mente ikke statsråden. Det var representanten Nistad som formulerte seg på den måten. Og han kan gå tilbake i Stortingstidende og undersøke hva jeg virkelig sa.
Jeg mener absolutt at vi skal ha en meget god og optimal luftambulansetjeneste og ambulansetjeneste i Norge. Og vi skal ha en god akuttmedisinsk tjeneste for å redde liv i de viktige minuttene hvor det faktisk er mulig å redde flest liv. Men det fritar oss ikke fra også på dette området å vurdere de ressursmessige prioriteringer som vi alltid står overfor i helsetjenesten. Det er ikke noe som bare gjelder på dette området. På alle områder i helsetjenesten står vi overfor den type valg og dilemmaer i prioriteringssammenheng.
Presidenten: Spørsmål 15 vil bli besvart senere.
Spørsmål 16 er allerede besvart.