Steinar Bastesen (Kp): Jeg har et spørsmål til helseministeren:

«Det har pga. de siste tiders ulykker vært fokusert på at mange av dagens ambulansehelikoptre mangler heis. Dette fører til at man ikke på en tilfredsstillende måte kan benytte disse som supplement til redningshelikoptrene ved ulykker. Kostnadene til montering av og opplæring i bruk av heis er ikke store.

Vil statsråden sette krav om at alle ambulanse- og legehelikoptre skal ha heis, for å sette disse i stand til å supplere redningstjenesten ved ulykker?»

Statsråd Dagfinn Høybråten: Luftambulansens primære målgruppe skal være alvorlig syke eller skadde pasienter som trenger akuttmedisinsk behandling. Luftambulansetjenesten har som en sekundæroppgave å bidra med hjelp til Hovedredningssentralen ved lettere søk- og redningsoppdrag. På grunn av kortere reaksjonstid enn for redningstjenesten, kan luftambulansehelikoptret starte søket mens de venter på bistand fra redningstjenesten. Ambulansehelikoptrene benytter i dag fast tau ved operasjoner i forbindelse med overflateredning i ulendt terreng og i sjø og vann. Mer avansert redning krever imidlertid spesielt utstyr eller kompetanse, og bør fortsatt drives av redningstjenesten.

I forbindelse med oppfølging av St.meld. nr. 44 for 2000-2001 Redningshelikoptertjenesten i fremtiden arbeider Justisdepartementet nå med innføring av tilstedevakt for personell i redningshelikoptertjenesten. Innføring av tilstedevakt innebærer at kravet til reaksjonstid for redningshelikoptrene reduseres fra 60 til 15 minutter og at redningstjenesten vil være i luften langt raskere enn i dag.

Luftambulansetjenesten opererer i dag med 11 helikoptre og to backup-helikoptre. Flere av dagens ambulansehelikoptre er ikke dimensjonert eller tilrettelagt for montering av heis, slik at kostnadene for innføring av heis i luftambulansetjenesten vil være betydelige. Vi har i dag tre helikoptre som kan oppgraderes med heis, og investeringskostnadene utgjør ca. 1 mill. kr pr. helikopter. De resterende helikoptrene må eventuelt byttes ut eller oppgraderes betydelig. Innføring av heis vil også medføre merutgifter ved at besetningskonseptet må utvides fra tre til fire personer. I dag har luftambulansehelikoptrene en besetning på tre – pilot, redningsmann og lege. I henhold til luftfartsregelverket kreves det en sertifisert systemoperatør for å kunne håndtere heisoperasjoner.

Jeg har på denne bakgrunn ikke planer om å stille krav om heis på ambulansehelikoptrene på det nåværende tidspunkt.

Steinar Bastesen (Kp): Jeg har et oppfølgingsspørsmål. Vi hadde nettopp et forlis utenfor Brønnøysund. Grunnen til at forliset ikke fikk et uheldigere utfall enn hva det fikk, at én mann mistet livet, var at de raskt fikk hjelp. Størstedelen av besetningen hadde mistet livet hvis de hadde måttet vente på redningshelikopter fra Bodø eller sørfra. Grunnen til at de berget livet, var at det var et helikopter fra Norne-feltet med heis som kunne fly direkte ut til båten og dermed berge folk.

Er det slik å forstå at det settes en pris på hva et menneskeliv vil koste, når man har enkle midler og statsråden kan kreve at ambulansehelikoptre skal ha heis og kunne bidra med å hjelpe til til redningshelikoptret kommer?

Statsråd Dagfinn Høybråten: I mitt første svar redegjorde jeg for de relativt omfattende grep som må gjøres dersom luftambulansehelikoptrene skal gis en utvidet oppgave i forhold til den oppgaven de har i dag.

Jeg viste også til at Stortinget har bestemt i Innst. S. nr. 156 for 2001-2002 at det skal innføres en tilstedevakt for personell i redningshelikoptertjenesten som vil gjøre redningshelikoptrene, som er tilrettelagt for denne type tjenester, i stand til å ha en reaksjonstid på ned til 15 minutter. Jeg mener at det grepet nettopp svarer på det behovet som representanten Bastesen har påpekt, og som vil svare på det på en bedre og mer hensiktsmessig måte enn om man skulle gi luftambulansen en utvidet oppgave.

Steinar Bastesen (Kp): Jeg godtar overhodet ikke svaret.

Det er et langt fylke jeg representerer, og som jeg bor i, og det tar ca. en time med helikopter fra Bodø til Brønnøysund – og det samme sørover. Det minste statsråden kunne gjøre, var å utplassere ambulansehelikoptre med heis på steder som ligger mellom redningshelikopterbasene. Det må ikke bli slik at det er prisen som skal bestemme om man skal berge liv eller ikke.

Vi vet utmerket godt at Stortinget har pålagt at reaksjonstiden for redningshelikoptrene skal settes ned. Men flytiden er vesentlig, og tiden fra en ulykke finner sted og til berging kan skje, er vesentlig. Et ambulansehelikopter med heis stasjonert mellom basene for redningshelikoptrene ville avhjelpe problemet.

Statsråd Dagfinn Høybråten: Det vil uansett være slik at man må ha faste baser for luftambulansehelikoptrene, som man har det for redningshelikoptrene. Den basestrukturen som vi nå har for luftambulansen, har Stortinget nylig tatt stilling til i forbindelse med akuttmeldingen, og det er den jeg legger til grunn.

Det vil hele tiden være snakk om et samspill mellom disse tjenestene, og som jeg redegjorde for, har luftambulansehelikoptrene en sekundæroppgave med å hjelpe til ved lettere søk- og redningsoppdrag. Det skal de fortsatt ha. Den forbedringen i forhold til redningstjenesten som er prioritert, og som det nå arbeides med, er tilstedevakt for personell i redningshelikoptertjenesten, som vil føre til en vesentlig forbedring i forhold til slik det er i dag. Jeg kan derfor ikke være enig i at man ikke prioriterer disse redningsoppdragene fra Regjeringens og stortingsflertallets side.